Når venner har det vanskelig

[Gjest prust]

Vi er noen vennepar som har hengt sammen lenge, rundt 20 år - alle tre har barn, og vi kjenner hverandre godt og setter veldig pris på hverandre.

Det ene paret har det veldig vanskelig nå, og de har kjørt seg veldig fast i forhold til hvordan de kommuniserer, men også i forhold til aggresjon og trolig depresjon. Dette har jeg hørt gjennom den ene parten, som er veldig fortvilet, men vi har også sett det selv.

Den ene parten ønsker at de skal få hjelp fra noen profesjonelle utenforstående, men den andre ønsker absolutt ingen innblanding, heller ikke fra venner.

Er det noe vi som venner kan gjøre for å hjelpe dem? Det er så trist å se venner som en gang hadde det bra, men som nå ikke har det noe godt. Og barna har det absolutt ikke godt oppi dette.

[mil1365380270]

Du skriver: "...så trist å se venner som en gang hadde det bra, men som nå ikke har det noe godt"

Tror det viktigste er å ikke tro man vet noe som helst om hva de hver for seg har tenkt om forskjellige ting, opp igjennom årene.

Blanke ark og god hukommelse når det stormer som verst, er ofte lurt om man skal fortsette å være venner med dem ettepå.r

[Gjest prust]

Du skriver: "...så trist å se venner som en gang hadde det bra, men som nå ikke har det noe godt"

Tror det viktigste er å ikke tro man vet noe som helst om hva de hver for seg har tenkt om forskjellige ting, opp igjennom årene.

Blanke ark og god hukommelse når det stormer som verst, er ofte lurt om man skal fortsette å være venner med dem ettepå.r

nå skjønte jeg ikke hva du mente?

[Gjest Hoggormen]

Det der er ikke noen enkel biff er jeg redd. Jeg har opplevd å være en som sliter og trenger venner, og samtidig en venn som har vært der for venner som har det tøft pga psykdom eller andre forhold.

Ingen kan hjelpes hvis de ikke vil det selv. Min erfaring og mening er at det beste man kan gjøre er å vise at man er der, at man er på tilbudssiden som en lytter. Det å vise at man har empati, en forståelse for at noen har det tøft, vise at man om ikke annet bare vil gi en klem eller en hånd å holde i.... Etter mine begreper er dette alt man kan gjøre. Hvis den som sliter ikke ønsker hjelp, så kan man ikke forvente å gjøre noe revolusjonende ( og eventuelt klandre seg selv for ikke å klare dette). Hvordan et par fikser opp i problemer er ikke din oppgave. Din oppgave er å vise at du er en venn som er til å stole på. Si at du gjerne vil være der for den/de dlu snakker med, men vær samtidig klar på grenser. Mye er myntet mer på profesjonell hjelp. Dette kan være familie/samlivsrådgivning, psykologsamtaler mv. Du kan ikke gjøre så mye for at de som sliter kommer innunder slik hjelp utover å nevne at det eksisterer, og at fastlegen gjerne kan være en god samarbeidspartner å starte med. Det du skal konsentrere deg om er å være venn, ikke terapeut. Da sliter du deg ut. Kjenn dine egne grenser, snakk ut i fra hva du tenker om det var deg selv som satt i klisteret.

Hva som funker er jo alltid litt prøving og feiling, men ikke klandre deg selv om du ikke oppnår noe. Ikke er du terapeut, og ikke er dette ditt ansvar. Hold deg til å være venn så langt du klarer. Gi gjerne råd om å søke hjelp.

[Gjest prust]

Det der er ikke noen enkel biff er jeg redd. Jeg har opplevd å være en som sliter og trenger venner, og samtidig en venn som har vært der for venner som har det tøft pga psykdom eller andre forhold.

Ingen kan hjelpes hvis de ikke vil det selv. Min erfaring og mening er at det beste man kan gjøre er å vise at man er der, at man er på tilbudssiden som en lytter. Det å vise at man har empati, en forståelse for at noen har det tøft, vise at man om ikke annet bare vil gi en klem eller en hånd å holde i.... Etter mine begreper er dette alt man kan gjøre. Hvis den som sliter ikke ønsker hjelp, så kan man ikke forvente å gjøre noe revolusjonende ( og eventuelt klandre seg selv for ikke å klare dette). Hvordan et par fikser opp i problemer er ikke din oppgave. Din oppgave er å vise at du er en venn som er til å stole på. Si at du gjerne vil være der for den/de dlu snakker med, men vær samtidig klar på grenser. Mye er myntet mer på profesjonell hjelp. Dette kan være familie/samlivsrådgivning, psykologsamtaler mv. Du kan ikke gjøre så mye for at de som sliter kommer innunder slik hjelp utover å nevne at det eksisterer, og at fastlegen gjerne kan være en god samarbeidspartner å starte med. Det du skal konsentrere deg om er å være venn, ikke terapeut. Da sliter du deg ut. Kjenn dine egne grenser, snakk ut i fra hva du tenker om det var deg selv som satt i klisteret.

Hva som funker er jo alltid litt prøving og feiling, men ikke klandre deg selv om du ikke oppnår noe. Ikke er du terapeut, og ikke er dette ditt ansvar. Hold deg til å være venn så langt du klarer. Gi gjerne råd om å søke hjelp.

Takk for godt svar!

Ja, jeg prøver å være venn, særlig da for den ene parten som er mer åpen og so åpenbart trenger venner og som ønsker å få hjelp. Det er verre med den andre parten som ikke ønsker noen innblanding og som ikke vil åpne seg for noen.

Vi som venner får jo da et veldig skjevt bilde av konflikten, som dessverre den "lukkede" parten taper på. Den ene parten har snakket med både fastlege og familievernkontor, men går alene.

Jeg tenkte at vi kanskje kunne ta oss litt ekstra av barna i sommer, slik at de kan få noen fine opplevelser. Men jeg skulle så ønske at de to det gjelder ville finne tilbake til hverandre og få en god måte å leve sammen på...

[Gjest Hoggormen]

Takk for godt svar!

Ja, jeg prøver å være venn, særlig da for den ene parten som er mer åpen og so åpenbart trenger venner og som ønsker å få hjelp. Det er verre med den andre parten som ikke ønsker noen innblanding og som ikke vil åpne seg for noen.

Vi som venner får jo da et veldig skjevt bilde av konflikten, som dessverre den "lukkede" parten taper på. Den ene parten har snakket med både fastlege og familievernkontor, men går alene.

Jeg tenkte at vi kanskje kunne ta oss litt ekstra av barna i sommer, slik at de kan få noen fine opplevelser. Men jeg skulle så ønske at de to det gjelder ville finne tilbake til hverandre og få en god måte å leve sammen på...

Skjønner at det er vanskelig med en part som vil og en som ikke vil! Det virker jo som den ene part har forsøkt det som finnes, og det er klart at man blir opprådd og frustrert da! Jeg ville selv lurt veldig på hva jeg burde gjøre.

Men om det er greit, så synes jeg tanken om å være sammen med barna nå i sommer i utgangspunktet høres veldig god ut - så lenge barna synes det er greit.

Dessverre er ingen supremennesker, så jeg tror egentlig ikke det er så mye å hente når den det gjelder selv ikker er mottagelig.

[FGT]

Selv om dere er venner, så kan det være vanskelig å gå inn i et forhold for å hjelpe, spessielt der dere ikke er enige. Det har noe med verdigheten å gjøre. Det beste er om dere er enige om at dere ønsker hjelp utenfra. Hvis den ene ikke vil det, så må den som ønsker det, gå veldig veldig forsiktig frem, hvis hun eller han regner med å kunne fortsette med å ha et forhold til den andre.Her kan det være mange løsninger.

[Gjest ender uten tenner]

Det er som de andre sier vanskelig å hjelpe i en sånn situasjon.

Høres litt ut som det er mannen i det forholdet som nekter hjelp osv.. Kan dere ikke i såfall være litt behjelpelig med å få han til å ta litt fri fra familien? noen ganger kan det hjelpe-ikke at han nødvendigvis er gått lei i så måte, men.

Evt. la kona få fri om det er det som er nødvendig.

Noen ganger trenger vi fri selv om det tilsynelatende går bra. Eller i dette tilfelle-ikke går bra.

Alternativet deres med å ta barna med på noe til sommeren høres ut som en god idè, håper paret evt. finner hverandre igjen(helst før da ;-) )

Vet ikke jeg, bare kom med noen løse forslag eller hva man kan kalle det.

Uansett er det dere som kjenner dette paret best! Håper dere finner ut av det

[mariaflyfly]

Jeg ville ligget uhyre lavt i terrenget, var jeg deg. Det er flott med venner som bryr seg, men det er ikke noe særlig å være den som ikke ønsker innblanding. Har vært i samme situasjon selv, jeg var den som ikke ønsket å involvere familie og venner i situasjonen. Å bli utsatt for press for å snakke med venner om det fra den andre parten, er ingen god situasjon.

Vis at du er der dersom de ønsker det, er mitt råd.

[Gjest prust]

Jeg ville ligget uhyre lavt i terrenget, var jeg deg. Det er flott med venner som bryr seg, men det er ikke noe særlig å være den som ikke ønsker innblanding. Har vært i samme situasjon selv, jeg var den som ikke ønsket å involvere familie og venner i situasjonen. Å bli utsatt for press for å snakke med venner om det fra den andre parten, er ingen god situasjon.

Vis at du er der dersom de ønsker det, er mitt råd.

Men hva når den ene parten ønsker støtte og hjelp til å finne ut av ting (ønsker å bli i ekteskapet, men ikke for enhver pris) og den andre parten ikke ønsker endring eller innblanding...

[Gjest prust]

Det er som de andre sier vanskelig å hjelpe i en sånn situasjon.

Høres litt ut som det er mannen i det forholdet som nekter hjelp osv.. Kan dere ikke i såfall være litt behjelpelig med å få han til å ta litt fri fra familien? noen ganger kan det hjelpe-ikke at han nødvendigvis er gått lei i så måte, men.

Evt. la kona få fri om det er det som er nødvendig.

Noen ganger trenger vi fri selv om det tilsynelatende går bra. Eller i dette tilfelle-ikke går bra.

Alternativet deres med å ta barna med på noe til sommeren høres ut som en god idè, håper paret evt. finner hverandre igjen(helst før da ;-) )

Vet ikke jeg, bare kom med noen løse forslag eller hva man kan kalle det.

Uansett er det dere som kjenner dette paret best! Håper dere finner ut av det

De har hatt "parallelle liv" en stund, der de ikke gjør så mye sammen - de har også hatt mange turer hver for seg - så ingen av dem trenger vel egentlig fri fra den andre - heller konstruktiv tid sammen...

[AneM1365380603]

De har hatt "parallelle liv" en stund, der de ikke gjør så mye sammen - de har også hatt mange turer hver for seg - så ingen av dem trenger vel egentlig fri fra den andre - heller konstruktiv tid sammen...

Det beste for dem er at du er en god lytter for den som ønsker å prate om det. Jeg synes også tilbudet om barnepass er veldig genersøst )

[mariaflyfly]

Men hva når den ene parten ønsker støtte og hjelp til å finne ut av ting (ønsker å bli i ekteskapet, men ikke for enhver pris) og den andre parten ikke ønsker endring eller innblanding...

''Men hva når den ene parten ønsker støtte og hjelp til å finne ut av ting''

Hjelp og støtte fra hvem? Familievernkontor? Venner og familie?

''(ønsker å bli i ekteskapet, men ikke for enhver pris) og den andre parten ikke ønsker endring eller innblanding...

''

Sier hvem? Den første parten? Eller den andre parten?

Det er uhyre lett å forstå saken fra den ene sin side, siden det er den siden som blir fremstilt. Den andre parten kan ha gode grunner for ikke å ville blande inn andre i saken. H*n kan ha et ønske om å komme seg ut av hele ekteskapet, men får ikke uttrykt det. H*n kan ha et ønske om å overlate saken til profesjonelle. H*n kan synes det er vanskelig å blande inn felles venner, eller rett og slett ha et ønske om å ikke blande inn utenforstående i det hele tatt. Det er viktig å huske at en sak alltid har mer enn en side.

Dersom den ene ønsker endring for å skulle bli i ekteskapet, og den andre ikke ser noe poeng i det, er det ikke tvil om at de har et problem. Og jeg mener problemet bør overlates til profesjonelle, ikke velmenende "synsere". Derfor mener jeg det beste du som venn kan gjøre er å si ifra at du er klar over problemene de har, og er der for dem dersom de skulle ønske å snakke med en nøytral 3.part. Resten er de nødt til å finne ut av selv,

tror

[mariaflyfly]

Det beste for dem er at du er en god lytter for den som ønsker å prate om det. Jeg synes også tilbudet om barnepass er veldig genersøst )

''Jeg synes også tilbudet om barnepass er veldig generøst )

''

Det glemte jeg å si - det synes jeg også. Og dette er et område der man kan gjøre noe for vennene uten å involvere seg for mye eller trampe over en eller annen uklar intimitetssone.

[mil1365380270]

nå skjønte jeg ikke hva du mente?

Det er ikke lurt å blande seg. Gi dem en skulder å gråte på og ta med ungene deres på ting, men pass på å ikke havne i klem mellom dem.