Når blir det vår tur...?

[Mita79]

Så skjedde det igjen...Spontanaborten var et faktum...

Riktignok var det medisinske årsaker til at det skjedde denne gangen, men det er like tungt alikevel.

Jeg og mannen min, har vært sammen i snart 7 år.

Vi ønsket oss begge mange barn, og ca 1 og 1/2 år etter vi ble sammen, fikk vi en nydelig sønn!!! Det største mirakelet i verden hadde truffet oss!!!

Månedene gikk, og vi følte oss klar for "nestemann"..

Siden jeg har PCOS, fikk vi hormonkurer, som om det var sukkertøy, men ingenting hjalp..

Da sønnen vår var rundt 1 år,ble jeg, en dag,skikkelig i dårlig form. Trodde da jeg var gravid, og tok en test. -Negativ.

Utpå kvelden ringte jeg til legen, siden symtomene sa at jeg skulle være gravid, men testen viste ingenting. Jeg hadde da begynnt å få smerter i magen og det "strålte" nedover venstre lår.

På sykehuset ble det konstatert at jeg ikke hadde noe foster inne i livmora.

Etter en blodprøve som viste HCG-nivået, viste det seg at noe tilsa at jeg skulle være gravid!!!

En ny ultralyd ble tatt, og da kom beskjeden om at embryoet lå i venstre eggleder...! Det ble operasjon i all hast.

Legene var veldig fornøyde, siden de hadde greid å "redde" egglederen min såpass, at jeg kan bli gravid på denne siden også,-men med mindre prosent enn på høyre side.De sa også at det var større mulighet for at dette skjedde igjen, siden egglederen var skadet.

Men vi skulle bare prøve å bli gravid igjen sa de!

Så begynnte hælvete med spontanaborter...!

Den ene etter den andre... 5 stk på rad....

Så skulle lykken snu igjen, da vi oppdaget at vi var gravid igjen i Juli 2007. Testen var positiv, jeg var kvalm og lykkelig.

Plutselig, en varm søndag vi var på biltur,"eksploderte" det i magen min!

Smertene var uutholdelige,så mannen min kjørte til nermeste legevakt.

Smertene var på høyre side denne gang, så blindtarmen var legens største bekymring.

På sykehuset ble det tatt ultralyd av livmora mi,først og fremst, siden jeg visste at jeg var gravid.

Da kom den værste beskjeden jeg har fått:

Jeg var IKKE gravid inne i livmora!!!

Embryoet hadde festet seg i høyre eggleder, og egglederen hadde (bokstavelig talt) EKSPLODERT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg blødde kraftig innvendig, og ble kjørt i all hast til operasjon.

Psyken min fikk seg en kraftig knekk etter dette, og jeg vurderte lenge om dette var verdt det hele...

Saken ble ikke noe bedre av komentarene vi fikk fra folk rundt oss..."Vær glad dere har et barn"-var en av kommentarene...

Men ingen ville forstå at vi ønsket oss så inderlig flere barn....

Etter samtaler med leger og psykolog, ble vi enig om prøverør.

Der fikk jeg beskjed av legen min, at jeg regnes for steril, siden den eneste egglederen jeg har igjen, er "skadet", etter den første operasjon.

Pga alle plagene man får av PCOS, ble prøverør utsatt, til jeg klarte å gå ned i vekt.(ca 20 kg!!!) De som er overvektig, vet godt at dette er nesten umulig i utgangspungtet, og når man i tillegg har PCOS, er nesten slaget tapt. (jeg har enda ikke nådd "målet"...)

Så vi står enda på "vent" der..

Derfor var overraskelsen stor, da jeg for et par uker siden fant ut at jeg var gravid!!!

Vi dro til lege samme dag, så ikke historien skulle gjenta seg.

Der fikk vi bekreftet at fosteret var på "rett" plass inne i livmora, og at jeg var ca 8 uker på vei!!!!!!!!!!!!!!!!

Da jeg nevnte at prøverør`s-legen hadde sagt at jeg var steril, sa de at det ikke var sant, og at denne legen ikke hadde vært til stede under operasjon,og sett at venstre eggleder var fullt funksjonell!

Gleden sto i taket kan dere tro!!!!!!!!!!!

Dagen etterpå begynnte jeg å klø over hele kroppen...

Legen ble oppsøkt, og der fikk jeg konstatert allergi mot penicillin...(Den hadde jeg sluttet med, da jeg oppdaget at jeg var gravid!) Utpå kvelden ble jeg skikkelig hoven og dårlig form, så sykehuset var neste stopp.

Siden jeg var gravid, turte de ikke å gi meg medisiner...

Utpå natta begynnte jeg å blø... Jeg ble undersøkt med en gang, og spontanaborten var et faktum....

Det eneste positive, er at jeg da kunne få skikkelig medisin...!

Men, det er så jævlig sårt, å tenke på at jeg "var" gravid og ikke "er" gravid...

Dagene er tunge og grå...Men, jeg står opp hver dag KUN for at jeg har verdens nydeligste sønn!

[Spirello]

Hei. Uff, for en trist hitorie du har.. Føler virkelig med dere. Ville bare sende deg en "Lykke-til-klem" og håper at du blir gravid igjen snart, og at alt går som det skal. Masse masse lykke til..

[Mita79]

Hei. Uff, for en trist hitorie du har.. Føler virkelig med dere. Ville bare sende deg en "Lykke-til-klem" og håper at du blir gravid igjen snart, og at alt går som det skal. Masse masse lykke til..

Tusen takk Spirello!

Det varmer å få slike tilbakemeldinger!

Ha en fin sommer!

MVH

Mita79

[Gjest godhet]

Oj, så mye du/dere har vært igjennom. Sender de beste tanker til deg fremover.

Lykken kan snu igjen.

[Gjest midia]

Oij dere har jaggu fått gjennomgå!

Håper dere klarer det snart uten å måtte gjennomgå enda flere lidelser. Du er knalltøff, å jeg vet man blir det av sånne "slag i trynet" Lykke til videre:)