Et riktig valg?

[Gjest Bare et kallenavn]

Kan jeg la være å bli med i konfirmasjonen til min manns sønn?

Jeg har et temmelig anstrengt forhold både til gutten og hans mor...så det å bli med i et slikt selskap vil bli veldig vondt for meg...

...og hvordan bør jeg legge fram min avgjørelse for min mann?

Han kommer helt sikkert til å reagere negativt på dette =(

[Gjest fra min side]

Jeg er moren til din manns sønn. Og jeg vile satt pris på at du ikke kom i min sønns konfirmasjon.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å gå hvis hun kommer. Ille nok med min eks og hans familie. Her blir det nok to feiringer.

Mange ting her og lang historie...

[Gjest Fru EOS!]

Har du valgt å leve med denne mannen, så har du også valgt å ha en relasjon til hans barn. Selvfølgelig stiller man opp en så viktig dag som en konfirmasjon er. Selvom man har et anstrengt forhold til visse personer, mener jeg at dette må legges til siden, for din mann og hans sønn sin skyld.

[Gjest Kayia]

Som i barnehagetråden handler ikke dette om deg og dine følelser, men om komfirmantens. Dersom dere voksne ikke greier å te dere sånn at det går ut over den som skal feires (enten denne dagen, eller på sikt), blir du hjemme, men dersom det 'bare' handler om hva du føler, syns jeg det er sekundært. Du er den voksne, og den voksne strekker seg.

Mener

[Gjest Bare et kallenavn]

Jeg er moren til din manns sønn. Og jeg vile satt pris på at du ikke kom i min sønns konfirmasjon.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å gå hvis hun kommer. Ille nok med min eks og hans familie. Her blir det nok to feiringer.

Mange ting her og lang historie...

Jeg har tenkt mye på det som du skriver her...

Jeg har hatt et temmelig anstrengt forhold til både sønn og mor i 10 år nå...

Moren ville ikke godta meg fra første dag...

Min mann var redd henne...så det ble til at han holdt hennes parti...

Jeg fikk tidlig klar tale på at jeg skulle holde meg i bakgrunnen i forhold til dere sønn...

Jeg har måttet gjort det...mot min vilje og sunn fornuft...

Nå har guttens mor og far "sluppet" taket litt...

Men alle disse åren med undertrykking har gjort noe med meg...

Så det blir ikke enkelt for meg å gå i dette selskapet på bakgrunn av alt det vonde som har skjedd....

[Gjest Elextra]

Som i barnehagetråden handler ikke dette om deg og dine følelser, men om komfirmantens. Dersom dere voksne ikke greier å te dere sånn at det går ut over den som skal feires (enten denne dagen, eller på sikt), blir du hjemme, men dersom det 'bare' handler om hva du føler, syns jeg det er sekundært. Du er den voksne, og den voksne strekker seg.

Mener

Enig.

[morsan]

Som i barnehagetråden handler ikke dette om deg og dine følelser, men om komfirmantens. Dersom dere voksne ikke greier å te dere sånn at det går ut over den som skal feires (enten denne dagen, eller på sikt), blir du hjemme, men dersom det 'bare' handler om hva du føler, syns jeg det er sekundært. Du er den voksne, og den voksne strekker seg.

Mener

Godt svar!

[Lillemus]

Tror du forholdet til gutten blir bedre av at du ikke kommer i konfirmasjonen hans? Er det hans feil at hans mor ikke har tålt trynet på deg?

Jeg synes du skal vise deg som den voksne du er og gå og være hyggelig og blid.

[Babette]

Det kan godt hende mannen din synes det er greit. Jeg ble ( i samråd med kjæresten) ikke invitert til hans yngste barns konfirmasjon. Det passet meg bra, for eksen hans ville helst at jeg holdt meg borte og jeg hadde intet ønske om å treffe hennes familie eller gjøre henne ubekvem på en festdag i gledens tegn. Da hadde vi vært sammen i to år, men bodde ikke sammen.

Jeg har heller ikke vært med ham i konfirmasjoner til hans nevøer og nieser. Det er eksen hans som er tante og hun som blir invitert. Det forstår jeg godt. Jeg vil ikke trenge meg på og har ikke behov for å bli en del av familien hans.

Egentlig er det litt komisk, for eksen hans er mye flinkere til å huske på merkedager og holde kontakten med familien hans enn han selv er.

[Gjest Bare et kallenavn]

Jeg har bestemt meg for å bli hjemme...for å unngå at det blir indre og ytre konflikter...

Takker for tilbakemeldinger fra dere!

[trollemor;o)]

Tror du forholdet til gutten blir bedre av at du ikke kommer i konfirmasjonen hans? Er det hans feil at hans mor ikke har tålt trynet på deg?

Jeg synes du skal vise deg som den voksne du er og gå og være hyggelig og blid.

Enig! Gå i konfirmasjon og vær blid og anonym. (og voksen..)