Og hva gjør jeg nå...langt..

[Gjest gammel kjærlighet ruster ikke - eller..?]

Har vært gift i snart 15 år, har 4 kjekke barn. Har truffet igjen en mann jeg hadde et forhold til da jeg traff min nåværende mann. Han var gift, og jeg hadde veldig dårlig samvittighet ovenfor hans familie og ønsket ikke å være årsaken til et brudd. Brukte vel egentlig min mann som en "rømningsvei" for å avslutte forholdet. Ikke misforstå, var forelsket i min mann den gang. Er i løpet av årene blitt litt i tvil om det var en reell forelskelse eller bare en forelskelse i det at han var så åpenbart på knærne etter meg..

I alle disse årene har tanken på den andre murret i bakhodet, og når vi har vært tilstede på samme tilstelning og lign har jeg alltid vært veldig bevisst på hans nærvær og klar over hvor han har befunnet seg i lokalene. Har forøvrig av naturlige årsaker vært i nærheten av han i mange anledninger, selv om vi ikke har hatt direkte kontakt.

Nå traff vi imidlertid hverandre på en fest, og ble enige om å ta en prat utpå natta for å snakke litt om den gang da. Begge satt med en følelse av at det var endel løse tråder fra den gang som vi hadde behov for å sette ord på, ble et nokså hastig brudd. Var nok ganske bedugget, og det endte med endel kyssing og en erkjennelse av at vi var kanskje ikke helt ferdig med hverandre. Jeg innrømmet at tanken på han hadde ligget der i alle år, mens han på sin side trodde han var ferdig med meg. Inntil nå.

Jeg lever i et forhold som jeg ikke er sikker på at jeg ønsker å være i. Vi lever på siden av hverandre, har felles barn, felles hus og eiendeler men ikke stort annet. Ikke felles interesser, ikke felles behov ifht nærhet, samtaler, sosial kontakt osv osv... Jeg har over en lang periode slitt på grunn av dette, og var fra før nokså frustrert. Samtidig er det tanken på å bryte opp barna, tanken på hvordan den økonomiske situasjonen vil bli, tanken på hva alle andre vil si... Og den andre, jeg er slett ikke sikker på at han ønsker å bryte opp, har vel samme kvaler ifht det han og kona har bygget opp.

Hva skal jeg gjøre - er så i villrede om hva jeg vil og bør gjøre. Vet vel egentlig svaret på sistnevnte, i første omgang rydde opp hjemme før jeg overhodet tenker på å involvere meg i noe annet. Men på den annen side - gjør jeg det verre på hjemmefronten enn det egentlig er for å ha en "unnskyldning"? Er det de varme følelsene og den store kjærligheten, eller bare søte minner om det som engang var? Hvordan skal jeg finne ut dette - er litt redd for å bryte ut for så å oppdage at det var mitt livs tabbe..

Vel - venter vel ikke så mye svar men hadde behov for å sette ord på tankene. Kanskje kan det hjelpe meg med å sette ting i perspektiv. Blir likevel takknemlig for gode råd, andre som vil dele erfaringer eller lignende.

[AneM1365380603]

La oss si at din gamle flamme ikke hadde dukket opp, eller at han sa at han ikke ønsker noe forhold til deg.. Ville du fortsatt forlate din mann?

Se også for deg at du flytter fra mannen din. Etter en tid fungerer det ikke med den nye, og mannen din har funnet seg en ny partner. Hvordan kjennes det...

[Gjest gammel kjærlighet.. osv..]

La oss si at din gamle flamme ikke hadde dukket opp, eller at han sa at han ikke ønsker noe forhold til deg.. Ville du fortsatt forlate din mann?

Se også for deg at du flytter fra mannen din. Etter en tid fungerer det ikke med den nye, og mannen din har funnet seg en ny partner. Hvordan kjennes det...

Ja det er vel akkurat disse spørsmålene jeg har stilt meg selv også..

Har lekt med tanken på å dra før jeg traff min gamle flamme, ikke fordi jeg har vært forelsket i andre men fordi vi har et mer eller mindre dødt forhold. For å være ærlig føler jeg meg mest som et møbel, praktisk å ha i huset på lik linje med andre hjelpemidler som gjør hverdagslivet enklere.

Vet at det hadde vært lurt med familieterapi etc, men vegrer meg litt. Kanskje fordi jeg ikke vet om jeg vil fortsette...

Og - noen ganger har faktisk tanken på at han hadde funnet en annen virket som en grei løsning. Men om det hadde blitt slik i virkeligheten, se - det vet jeg ikke.. Det er vel det som gjør meg frustrert!!

[Gjest sjøstjerna]

Gresset er ikke grønnere på den andre siden.

Det som var var da. Om dere nå begge bryter ut- så har dere ingen garanti for noe som helst. - annet enn to ulykkelige parntere og en haug unger som er lei seg.

nei, bli der du er- og hold deg unna den andre.

[Gjest sjøstjerna]

Ja det er vel akkurat disse spørsmålene jeg har stilt meg selv også..

Har lekt med tanken på å dra før jeg traff min gamle flamme, ikke fordi jeg har vært forelsket i andre men fordi vi har et mer eller mindre dødt forhold. For å være ærlig føler jeg meg mest som et møbel, praktisk å ha i huset på lik linje med andre hjelpemidler som gjør hverdagslivet enklere.

Vet at det hadde vært lurt med familieterapi etc, men vegrer meg litt. Kanskje fordi jeg ikke vet om jeg vil fortsette...

Og - noen ganger har faktisk tanken på at han hadde funnet en annen virket som en grei løsning. Men om det hadde blitt slik i virkeligheten, se - det vet jeg ikke.. Det er vel det som gjør meg frustrert!!

Kjærligheten eller forholdet roer seg over tid. Mye av spenningen- om ikke alt- er borte. Man bor i lag og er en selvfølge for hverandre.

Dette kan oppleves kjedelig og intetsigende.

Eller man kan velge å fokusere på det som om at man er optimalt trygge på hverandre.

Jeg tror mange forhold ryker fordi partnerne har urealistisk bilde av hvordan et samboerskap/ekteskap skal være.

[Babette]

Når ekteskapet gråner, er det lett å bli betatt av andre. Når en blir betatt av andre, virker ekteskapet ekstra grått.

Jeg synes du skal bevare den potensielle romansen som en deilig dagdrøm. Slike opplevelser er best før de starter.

[hidi, the scorpion]

Når ekteskapet gråner, er det lett å bli betatt av andre. Når en blir betatt av andre, virker ekteskapet ekstra grått.

Jeg synes du skal bevare den potensielle romansen som en deilig dagdrøm. Slike opplevelser er best før de starter.

For et flott og sant innlegg;)

[Babette]

For et flott og sant innlegg;)

Takk skal du ha.

Jeg er i visdomsordmodus i kveld.

[Speak]

NR. 1 så må du bli enig med deg selv om du vil fortsette å være sammen med mannen din. Å tenke på muligheten med andre er helt uaktuelt nå uansett. (Etter all sansynlighet som kommer ikke han til å bryte ut av sitt forhold p.g.a. deg.)

Dette er faktisk det ENESTE du skal tenke på nå. Men tenk grundig. Ditt valg påvirker mann og 4 barn i tillegg til deg selv.

[Gjest alle blir lei av den samme hverdagen]

Ta ikke en forhastet beslutning en gang til!

Og, nå som du enda sitter med den søte smaken av en gammel flamme brennende på leppene er det ikke realistiske tanker som flyr gjennom hodet ditt.

Jeg har maange ganger drømt meg bort, ønsket en som tenner meg, den nyforelskede følelsen osv..

Inntil jorden kaller meg tilbake igjen til tre aktive barn og en mann som steller hjemme, vasker klær, tar seg av unger, ikke slår, ikke drikker (mye), ikke bare stikker til kompiser for å regne med at jeg er den som skal ordne opp... Man trenger visst å se hvordan andre har det for å vite at man har det helt utrolig flott selv!!

Alle har gråe dager, leie dager og dager der man bare vil bort, men det er ikke slik at man bare kan rømme.