Passiv agressiv forstyrrelse = hva?? (langt)

[Gjest lurer på om jeg har det]

Jeg så noen bruke denne betegnelsen i et annet innlegg her, og ble litt nysgjerrig på hva dette egenltig er. Kan jeg slite med det tro (hoveddiagnosene mine er bipolar 2 og PTSD av kompleks art)

Jeg bare stusset - for jeg hater å vise aggresjon mot andre. Jeg hater konflikter hvor jeg må krangle og være sinna - selv om jeg i ettertid fikk høre at det var riktig å bli sinna... Jeg er ikke redd for å si meningene mine, men jeg venter heller til stormen har roet seg, slik at kranglepartene har fått tenkt litt og roet seg ned.

Jeg utagerer i det hele tatt lite overfor andre. Ikke rent skjelden drømmer jeg om nettene at jeg utagerer og sier de grusomste ting til folk - ting jeg ikke ville våget å tenke på i virkeligheten. Jeg drømmer at jeg havner i slosskamper. Noen ganger drømmer jeg at jeg blir hindret i å utagere mot noen jeg vil utagere mot og blir veldig frustrert. Våkner gjerne og føler meg totalt sjokkskada. Et par anledninger har jeg faktisk vært usikker på om jeg har drømt at jeg ble sint fordi noen sa noe skikkelig guffent til meg. Det viser seg at den jeg har drømt om aldri har sagt de tingene. Som regel skjønner jeg det jo - det er ikke intelligensen min det er noe galt med.

Jeg har slitt med selvskading siden jeg var 12-13. Mer og mindre alvorlig. Det kom i kjølvannet av grov mobbing som pågikk igjennom hele grunnskolen, slit med et handicap, allerede utsatt for overgrep fra nabo da jeg var 3-4 år. Dette ble oppdaget etter at det hadde pågått ca et år. I starten var denne selvskadinga noe som hendte hvis jeg var sinna på meg selv eller følte mye selvforakt - hvilket jeg tolker som inadrettet aggresjon. I mitt sinn brukte jeg betegnelsen "klikke på meg selv." Da var jeg sikkr på at jeg hadde mistet forstanden fordi dette ikke var noe omtalt begrep da jeg var tenåring. Jeg visste ikke at selvskading var et ord en gang. Men etter som årene har gått har denne selvpåførte smerten også en god avledning for den psykiske da de første tegnene på min bipolare sykdom kom. Jeg var også uheldig og fikk to kroniske somatiske sykdommer i slutten av tenåra. Fra da av var poenget med selvskadingen min avledning; det har det alltid vært siden. Men jeg vet også at jeg har veldig høye krav til meg selv, og vanskelig for å anerkjenne det jeg selv gjør som bra nok. Jeg har mye bitterhet i meg på grunn av noen valg jeg gjorde i ungdommen, at jeg var litt naiv og ikke hørte på råd. På den annen side er det en liten rest av fornuft som sier at man selv som 16-17 åring kan bomme på avgjørelser - tro på seg selv. Mange angrer nok et eller annet valg de har tatt i livet sitt, men jeg går og føler at jeg burde gjort ting "godt igjen," fordi jeg ikke hørte. Dette gjelder utelukkende valg av f.eks. skole (ikke rusproblemer og slikt). Jeg er nå uføretrygdet. Burde være glad for at det finnes slike ordninger for de som ikke kan ta ordinært arbeid eller skole. Samtidig har jeg en følelse av at jeg aldri har jobbet hardt nok og "myrger" over at det er blitt som det er blitt i tunge stunder... Jeg vet jeg ikke burde være bitter. De sykdommene jeg har fått, ville kommet uansett. Min første psykiatriske smell jeg ble innlagt for kom i en periode av livet mitt hvor jeg hadde det bra - gikk noe voksenopplæring og trivdes på en skole for første gang i mitt liv. Likevel ble jeg dårlig.

Jeg har som dere sikkert merker også en annen liten uvane... Jeg skriver mye og langt.

Men hva er passiv aggressiv forstyrrelse? Kan jeg ha det siden jeg sliter med selvskading (periodisk nå) - jeg skader ikke direkte på impuls. Ofte stopper det der, men en skjelden gang svikter alle skanser jeg har av mestringsstrategier. Om jeg gjør meg noe, så er det ikke slik at jeg får et plutselig innfall om at alt er så jævlig så jeg må kutte litt.... Det er samtidig heller ikke noe jeg planlegger å gjøre. For meg er det et slags rituale som roer meg ned. Før jeg dagen etter er skit forbanna på meg selv. Jeg mener at jeg ikke er emosjonelt ustabil (personlighetsforstyrrelsen). Scid ll scorte jeg bare på to punkter innen for den diagnosen. Heller ingen annen pf scora jeg diagnosehøyt på. Og hadde jeg ikke blitt scora på noe hadde jeg vel ikke hadde noe personlighet . Så de behandlere jeg har og har hatt under innleggelser mener at jeg ikke har eupf.

Men da jeg så betegnelsen passiv aggressiv begynte jeg å lure. Omfatter Scid intervjuet denne? Hva karakteriseres det av? Noen linker? Fikk null treff i kvasir, og er ussiker på den engelske betegnelsen.