schizo?

[Gjest tired dog]

Jeg er en 21 år gammel gutt som lurer på om jeg lider av schizofreni, mine plager: hyppig tankeaktivitet, private høylytte samtaler med meg selv(hvor jeg bare snakker med meg selv om alt og ingenting, tilogmed på andre språk) da jeg var liten gutt, pleide å gjenta alt jeg sa lavt for meg selv, etter at jeg hadde sagt det høyt til andre. Det virker også som om jeg mangler min egen identitet eller karakter fordi jeg hele tiden forandrer meg etter omgivelsene eller menneskene jeg omgås med. jeg har det bedre når jeg er aleine, enn når jeg er blant mange mennesker. Jeg får av og til vanskeligheter med å kommunisere med andre mennesker, og på en måte mangler mot til å si ifra hvis noe går imot meg. Alt dette varierer veldig, det spørs blant annet på humøret som er en rollercoster for min del, og blant annet også været kan spille inn. Alkohol også påvirker meg i større grad men stortsett bare dagen derpå, da jeg blir mer enn "vanlig" redusert. jeg har en tendens til å bli veldig sexuelt opphisset, og det forekommer svært ofte, og dette plager meg. Det kan føre til at jeg får ubehagelige tanker når jeg ser andre mennesker i øyne, og får en følelse av at de kan lese tankene mine. Jeg sliter også med å konsentrere meg når det gjelder nesten hva som helst, bortsett fra ting som virkelig interesserer meg som for eks hobby. Det er veldig mye mer enn dette og alt det palger meg veldig og jeg håper virkelig at det kan finnes noen svar der ute

[Gjest navy]

Du kan jo starte med å fortelle, evt vise dette innlegget ditt til fastlegen? All hjelp starter visst der har jeg hørt. Lykke til!

[FGT]

Jeg syntes ikke dette høres ut som Schizofreni, men mer som en personlighetsforstyrrelse, eller kansje Asperger syndrom. Dette siste var fordi du nevnte noen trekk som jeg la merke til, om hvordan oppfattet deg selv.

[Gjest navy]

Jeg syntes ikke dette høres ut som Schizofreni, men mer som en personlighetsforstyrrelse, eller kansje Asperger syndrom. Dette siste var fordi du nevnte noen trekk som jeg la merke til, om hvordan oppfattet deg selv.

Så da er diagnosen stillt, ferdig med det :-) ?

[Gjest Kimmie]

Du må snakke med legen din om dette,slik at du kan få den rette hjelpen. Lykke til

[FGT]

Så da er diagnosen stillt, ferdig med det :-) ?

En må vanligvis gjennom en grundig utredelse først, før en kan stille en slik diagnose. Men mistanken er der, men det vil vise seg om han er skyldig, for å si det slik :-)

[ariadne]

schizoid personlighetsforstyrrelse er en mulighet, du kan søke på det og se om du synes det passer. Selv om navnet er likt med schizofreni, så er det høyst ulike diagnoser

[Gjest tired dog]

takk for mange fine svar. dette er bare en fortsettelse på brevet jeg skreiv i all desperasjon på hjelp igår kveld.

jeg tror det er veldig viktig å påpeke at grunnen til at jeg søker hjelp her, er hovedsaklig personlige høyløytte samtaler med meg selv, og tanker som jeg strever med å styre. Når det er sagt, så har jeg også prøvd å få hjelp hos diverse leger og spesialister rundt omkring i landet fra en meget ung alder. De (spesialistene) ser ikke ut til å være interesserte i å komme inn min tankeverden med sine overfladiske og meningsløse spm som ikke treffer meg. Jeg har hatt store familære problemer fra den dagen jeg kan huske til den dagen idag.

Jeg er av utenladsk opprinnelse, har bodd her lenge nok til å føle meg som en nordmann, men sliter med å tilpasse som et ledd av et samfunn.

Jeg føler meg selv som en skam for min familie. Jeg har verken utdannelse, eller gode utsikter.

Jeg føler meg sosialt hemmet i den grad at jeg ikke klarer prege en samtale med flere parter, fordi jeg mener at uansett hva jeg sier så blir jeg sett på som en raring.

Det er ikke uvanlig at jeg sier ting uten å egentlig tenke noe over det. Og akkurat det husker jeg min mor pleide å være veldig opptatt av, hun pleide å si at min verste fiende er tunga mi da jeg var barn.

Jeg føler at jeg mangler konsentrajon til å føle empati, dette sier jeg fordi at hvis jeg prøver veldig hardt, så klarer jeg både å føre en normal samtale, og å fungere sånn nogenlunde normalt. Men det tapper meg for all energi.

Utrykket-"det er bedre å kunne litt om alt, enn alt om noe" passer meg midt i blinken føler jeg, da jeg verken veit hvor jeg står i forhold til hva jeg skal bli eller hvem jeg er personlighetsmessig og når det gjelder min kunnskap om ting- eller for å si det på en enkel måte- jeg er en blanding av alle jeg kjenner, når jeg er sammen med dem. Jeg har ingen eller svært få egne særtrekk, men "stjeler" de fra folk flest. Dette er noen mine mange "plager".

men som sagt takk for mange fine svar, det setter jeg pris på.

[FGT]

takk for mange fine svar. dette er bare en fortsettelse på brevet jeg skreiv i all desperasjon på hjelp igår kveld.

jeg tror det er veldig viktig å påpeke at grunnen til at jeg søker hjelp her, er hovedsaklig personlige høyløytte samtaler med meg selv, og tanker som jeg strever med å styre. Når det er sagt, så har jeg også prøvd å få hjelp hos diverse leger og spesialister rundt omkring i landet fra en meget ung alder. De (spesialistene) ser ikke ut til å være interesserte i å komme inn min tankeverden med sine overfladiske og meningsløse spm som ikke treffer meg. Jeg har hatt store familære problemer fra den dagen jeg kan huske til den dagen idag.

Jeg er av utenladsk opprinnelse, har bodd her lenge nok til å føle meg som en nordmann, men sliter med å tilpasse som et ledd av et samfunn.

Jeg føler meg selv som en skam for min familie. Jeg har verken utdannelse, eller gode utsikter.

Jeg føler meg sosialt hemmet i den grad at jeg ikke klarer prege en samtale med flere parter, fordi jeg mener at uansett hva jeg sier så blir jeg sett på som en raring.

Det er ikke uvanlig at jeg sier ting uten å egentlig tenke noe over det. Og akkurat det husker jeg min mor pleide å være veldig opptatt av, hun pleide å si at min verste fiende er tunga mi da jeg var barn.

Jeg føler at jeg mangler konsentrajon til å føle empati, dette sier jeg fordi at hvis jeg prøver veldig hardt, så klarer jeg både å føre en normal samtale, og å fungere sånn nogenlunde normalt. Men det tapper meg for all energi.

Utrykket-"det er bedre å kunne litt om alt, enn alt om noe" passer meg midt i blinken føler jeg, da jeg verken veit hvor jeg står i forhold til hva jeg skal bli eller hvem jeg er personlighetsmessig og når det gjelder min kunnskap om ting- eller for å si det på en enkel måte- jeg er en blanding av alle jeg kjenner, når jeg er sammen med dem. Jeg har ingen eller svært få egne særtrekk, men "stjeler" de fra folk flest. Dette er noen mine mange "plager".

men som sagt takk for mange fine svar, det setter jeg pris på.

Det virker for meg på måte, som du også mangler identitet. Det kan også styrke det vi har vært inne på her. Men når du sier at du har vært hos så mange leger og ikke kommet noe videre, så må du få henvisning til psykiatrisk avdeling.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Uansett hva det måtte være, synes jeg du bør utredes av en psykiater/psykologspesialist.

[bibben]

takk for mange fine svar. dette er bare en fortsettelse på brevet jeg skreiv i all desperasjon på hjelp igår kveld.

jeg tror det er veldig viktig å påpeke at grunnen til at jeg søker hjelp her, er hovedsaklig personlige høyløytte samtaler med meg selv, og tanker som jeg strever med å styre. Når det er sagt, så har jeg også prøvd å få hjelp hos diverse leger og spesialister rundt omkring i landet fra en meget ung alder. De (spesialistene) ser ikke ut til å være interesserte i å komme inn min tankeverden med sine overfladiske og meningsløse spm som ikke treffer meg. Jeg har hatt store familære problemer fra den dagen jeg kan huske til den dagen idag.

Jeg er av utenladsk opprinnelse, har bodd her lenge nok til å føle meg som en nordmann, men sliter med å tilpasse som et ledd av et samfunn.

Jeg føler meg selv som en skam for min familie. Jeg har verken utdannelse, eller gode utsikter.

Jeg føler meg sosialt hemmet i den grad at jeg ikke klarer prege en samtale med flere parter, fordi jeg mener at uansett hva jeg sier så blir jeg sett på som en raring.

Det er ikke uvanlig at jeg sier ting uten å egentlig tenke noe over det. Og akkurat det husker jeg min mor pleide å være veldig opptatt av, hun pleide å si at min verste fiende er tunga mi da jeg var barn.

Jeg føler at jeg mangler konsentrajon til å føle empati, dette sier jeg fordi at hvis jeg prøver veldig hardt, så klarer jeg både å føre en normal samtale, og å fungere sånn nogenlunde normalt. Men det tapper meg for all energi.

Utrykket-"det er bedre å kunne litt om alt, enn alt om noe" passer meg midt i blinken føler jeg, da jeg verken veit hvor jeg står i forhold til hva jeg skal bli eller hvem jeg er personlighetsmessig og når det gjelder min kunnskap om ting- eller for å si det på en enkel måte- jeg er en blanding av alle jeg kjenner, når jeg er sammen med dem. Jeg har ingen eller svært få egne særtrekk, men "stjeler" de fra folk flest. Dette er noen mine mange "plager".

men som sagt takk for mange fine svar, det setter jeg pris på.

Vedlagt er litt info vedrørende schizofreni. Kanskje kan noe her gi deg nyttig gjenkjennelse slik at det blir lettere å kommunisere symptomene dine til fastlegen. Du kan evt. ta med deg beskrivelsene hvis du finner noe som er treffende.

Det er knyttet mange misoppfatninger og myter til diagnosen schizofreni. Det er synd og det er forvirrende. Heldigvis finnes det informasjon (som f.eks. det vedlagte) som viser helt andre symptomer og sider ved schizofreni-lidelsen.

Jeg er også av min behandler blitt fortalt at lidelsen er svært mangfoldig, og at det mange forskjellige "typer" schizofrenier.

Kanskje vil et første steg på veien mot det å få en god utredning og dialog med fastlegen/psykiateren være å skrive ut innlegget du har skrevet her.

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4137556

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du blir møtt på en god måte av behandlingsapparatet! Det er hjelp å få )