Søvnlammelse?

[Gjest Jente.17 år.!]

Hei. Er en jente som blir 18 år til høsten. I fjor opplevde jeg noe merkelig. Jeg lå i senga og holdt på å sovne da noe rart skjedde med meg. Fikk en rar følelse, det begynte å sprenge inni ørene mine, jeg fikk ikke sagt noe eller beveget meg. Det føltes ut som om jeg var lam. Det skjedde flere ganger på samme gang og for å komme meg ut av det måtte jeg prøve å vri tankene mine på noe helt annet, ellers sluttet det ikke. Jeg måtte komme meg opp av senga ellers så gikk det ikke bort. Men det var så vanskelig ettersom jeg ikke fikk beveget meg eller sagt noen ting! Det kom også en slags skygge over meg som virket skremmende. Jeg fikk panikk og bare lå der for jeg fikk ikke gjort noen ting=S Det gikk heldigvis over. Men så gjentok det seg flere og flere ganger enten når jeg har våknet eller ligger i senga og skal prøve å sove. Blir redd for at det skal skje hver gang jeg legger meg ned i senga fordi det er så ekkelt å ikke kunne bevege meg eller si noe. Men når jeg våkner fra det føles det som om alt er en drøm, at det egentlig ikke har skjedd. Men jeg vet det har skjedd fordi det skjer så ofte og er så virkelig. Sist det skjedde var igår. Da skjedde det kanskje 5-6 ganger etterhverandre, at jeg lå og hyperventilerte og prøvde å bevege meg i senga. Og fikk ikke gjort noen ting. Det sprengte inni ørene og det føltes som jeg var i ferd med å dø og at jeg var lam. Er det noe som kan gjøres med dette? Og Hva kan det eventuelt være?:/

[Gjest søvnparalyse]

Dette er ikke farlig i det hele tatt, og kalles for søvnparalyse. Det er dog veldig skremmende og ubehagelig, spesielt i begynnelsen. Du kan google og lese mer. Selv har jeg hart det mye i perioder, og mitt råd er å snakke til deg selv med den besvisstheten du har når du opplever noe slikt. Etter hvert klarte jeg å si til meg selv at selv om det kjennes ut som om jeg er våken, er jeg ikke det. Nå er jeg "her" igjen, og det kjennes ut som om jeg er våken og lam, men jeg sover likefullt og nå skal jeg ligge her og prøve å ikke stresse med noe. Ikke prøve å våkne engang. Jeg våkner til slutt. Det hjelper ikke å stresse. Alle ting jeg ser og tror jeg hører er innbilning. De menneskene jeg tror kommer inn i mitt rom er ikke her. Så våkner en plutselig til slutt.

Denne besvisstheten kan øves opp etter å ha opplevd dette noen ganger, om det blir slik. Det er ikke et ukjent fenomen, men jeg merket meg at ettermiddagssoving ikke var lurt.

[Gjest herminegrang]

oi, nå lærte jeg noe nytt! jeg har også opplevd ca 5 ganger i løpet av dette året at idet jeg våkner, så ligger jeg helt lammet. jeg får ikke opp øynene, og kan ikke røre hverken armer, bein eller hodet. og enkelte ganger "drømmer" jeg samtidig at det kommer en eller annen person og setter seg i nærheten og ser på meg. når jeg endelig klarer å våkne så er det selvfølgelig ingen der. for meg er det skremmende, og det skjer alltid hvis jeg sover på dagen. (har en sykdom som gjør at jeg må sove på dagen også). vet noen hva en kan gjøre for å bli kvitt dette?

[Gjest Jente.17 år.!]

oi, nå lærte jeg noe nytt! jeg har også opplevd ca 5 ganger i løpet av dette året at idet jeg våkner, så ligger jeg helt lammet. jeg får ikke opp øynene, og kan ikke røre hverken armer, bein eller hodet. og enkelte ganger "drømmer" jeg samtidig at det kommer en eller annen person og setter seg i nærheten og ser på meg. når jeg endelig klarer å våkne så er det selvfølgelig ingen der. for meg er det skremmende, og det skjer alltid hvis jeg sover på dagen. (har en sykdom som gjør at jeg må sove på dagen også). vet noen hva en kan gjøre for å bli kvitt dette?

Nei:S har akkurat det samme som deg jeg! Ubehagelig:S

[Gjest søvnparalyse]

oi, nå lærte jeg noe nytt! jeg har også opplevd ca 5 ganger i løpet av dette året at idet jeg våkner, så ligger jeg helt lammet. jeg får ikke opp øynene, og kan ikke røre hverken armer, bein eller hodet. og enkelte ganger "drømmer" jeg samtidig at det kommer en eller annen person og setter seg i nærheten og ser på meg. når jeg endelig klarer å våkne så er det selvfølgelig ingen der. for meg er det skremmende, og det skjer alltid hvis jeg sover på dagen. (har en sykdom som gjør at jeg må sove på dagen også). vet noen hva en kan gjøre for å bli kvitt dette?

I denne tilstanden har en bevissthet. Du tenker. Panikktanker kan byttes ut med beroligende tanker. Trener du deg opp til å roe deg selv ned er mye gjort. Min erfaring er å ha en opplevelse av å våkne raskere da.