Jeg får ikke lov å være syk

[Gjest Ulvinnen]

Så den som har en psykisk diagnose skal ta seg sammen, mens den friske skal få slippe?

Ja, det er jo en fin holdning...

Den som har en diagnose er ikke fritatt for alt ansvar. Vedkommende kan trenge hjelp (tilrettelegging/behandling/medisiner), men kan ikke ture frem som h*n vil uten å ta hensyn til sine omgivelser.

[Gjest heifara]

Hvor har jeg sagt at en diagnose unnskylder alle mulig oppførsel?

Er man psyk, så har gjerne den psykiske sykdommen en påvirkning på hvordan man oppfører seg, det er slett ikke alltid viljestyrt. Og den som da er frisk i forholdet, må i grunnen takle dette. Når han i dette tilfellet ikke gjør det, synes jeg det er på sin plass å be han om å skjerpe seg.

Trådstarter har, såvidt jeg har sett, ikke sagt noe om at hun krever er utrivelig som person, og når man er psyk er det ikke akkurat slik at man bare kan skjerpe seg og bli "normal" igjen.

Det er ikke sikkert samboeren bare kan skjerpe seg og ikke bli påvirket av hennes depresjon selv om han ikke har noen diagnose heller.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Den som har en diagnose er ikke fritatt for alt ansvar. Vedkommende kan trenge hjelp (tilrettelegging/behandling/medisiner), men kan ikke ture frem som h*n vil uten å ta hensyn til sine omgivelser.

Men hvor finner du ut at trådstarter er urimelig og bare turer fram med diagnosen sin som buldoser?

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Det er ikke sikkert samboeren bare kan skjerpe seg og ikke bli påvirket av hennes depresjon selv om han ikke har noen diagnose heller.

Hæ? Skal hun som er psyk ta hensyn til han som er frisk, og ikke omvendt?

Hvis han blir dratt ned, så er da ikke han frisk heller, men det skal da ikke hun ta ansvar for?!

[Gjest heifara]

Hæ? Skal hun som er psyk ta hensyn til han som er frisk, og ikke omvendt?

Hvis han blir dratt ned, så er da ikke han frisk heller, men det skal da ikke hun ta ansvar for?!

Jeg har ikke snakket noe om hvem som skal ta hensyn til hvem. Jeg har reagert på at du sier at han må skjerpe seg fordi han ikke har noen diagnose og at hun ikke trenger å gjøre noen ting fordi hun har en diagnose.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Jeg har ikke snakket noe om hvem som skal ta hensyn til hvem. Jeg har reagert på at du sier at han må skjerpe seg fordi han ikke har noen diagnose og at hun ikke trenger å gjøre noen ting fordi hun har en diagnose.

Jeg tror ikke du kanskje helt har forstått greia her, jeg.

Trådstarter spør om noe, og jeg svarer. Så vrir du det til noe helt annet, om det er tillatt å oppføre seg som man vil når man har en diagnose.

Jeg avslutter nå.

[Gjest heifara]

Jeg tror ikke du kanskje helt har forstått greia her, jeg.

Trådstarter spør om noe, og jeg svarer. Så vrir du det til noe helt annet, om det er tillatt å oppføre seg som man vil når man har en diagnose.

Jeg avslutter nå.

Det må da være lov til å kommentere svaret ditt når man synes det er helt på trynet, og uretteferdig ovenfor mannen.

''Gubben trenger et realt spark i rævva, han oppfører seg som en drittunge. Hvis han ikke selv har en diagnose, så må han rett og slett ta seg sammen!''

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Det må da være lov til å kommentere svaret ditt når man synes det er helt på trynet, og uretteferdig ovenfor mannen.

''Gubben trenger et realt spark i rævva, han oppfører seg som en drittunge. Hvis han ikke selv har en diagnose, så må han rett og slett ta seg sammen!''

Selvfølgelig skal du få kommentere, og da får jeg replisere den "på trynet"-kommentaren: Jeg synes du er helt på trynet som mener at en frisk, oppegående voksen mann skal bli tatt hensyn til av en psyk samboer.

[black wealch]

Selvfølgelig skal du få kommentere, og da får jeg replisere den "på trynet"-kommentaren: Jeg synes du er helt på trynet som mener at en frisk, oppegående voksen mann skal bli tatt hensyn til av en psyk samboer.

Alle i et forhold har behov for å bli hensyntatt. Syk, psyk eller frisk..

[Gjest heifara]

Alle i et forhold har behov for å bli hensyntatt. Syk, psyk eller frisk..

akkurat

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Alle i et forhold har behov for å bli hensyntatt. Syk, psyk eller frisk..

I en forbigående periode mener jeg at den frisk på alle mulige måter skal strekke seg veldig langt for å hjelpe den som er psyk.

At dere mener noe annet får stå for deres regning, og jeg synes det er en utrolig egoistisk holdning dere fremmer.

[Gjest heifara]

I en forbigående periode mener jeg at den frisk på alle mulige måter skal strekke seg veldig langt for å hjelpe den som er psyk.

At dere mener noe annet får stå for deres regning, og jeg synes det er en utrolig egoistisk holdning dere fremmer.

Egoistisk? Vi er da ikke den "friske" mannen. Faktisk er jeg selv i perioder psyk, så om jeg på noen som helst måte skulle være egoistisk så måtte det være ved bare å se det fra den psykes side.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Egoistisk? Vi er da ikke den "friske" mannen. Faktisk er jeg selv i perioder psyk, så om jeg på noen som helst måte skulle være egoistisk så måtte det være ved bare å se det fra den psykes side.

Når man er i et forpliktende forhold, slik jeg anser samboerforhold å være, så stiller man opp for hverandre mener jeg.

Jeg har opplevd en grusom ting i livet mitt, som slo beina helt unna meg. Skulle da min mann trekke seg unna, legge seg ned og bli like lite oppegående som jeg var i noen uker? Nei heldigvis, han sto oppreist og var min store støtte, lagde mat og ordnet hus og unger. Naturligvis!

Og, noen år senere, da han var inne i en forferdig tung sak gjennom jobben og gikk en tur "i kjelleren", så var det selvfølgelig min tur til å være den sterke. Da lot jeg han snakke, han fikk fred når han ville, jeg lagde mat og ordnet hus og unger.

Slik mener _jeg_ at forhold skal være, men jeg registrerer jo at det er ulike meninger om dette.

Å bortimot legge seg oppå den som har det tungt og vanskelig fra før, det mener jeg er ren egoisme. Slik samboeren til trådstarter gjør.

[Gjest Ulvinnen]

Når man er i et forpliktende forhold, slik jeg anser samboerforhold å være, så stiller man opp for hverandre mener jeg.

Jeg har opplevd en grusom ting i livet mitt, som slo beina helt unna meg. Skulle da min mann trekke seg unna, legge seg ned og bli like lite oppegående som jeg var i noen uker? Nei heldigvis, han sto oppreist og var min store støtte, lagde mat og ordnet hus og unger. Naturligvis!

Og, noen år senere, da han var inne i en forferdig tung sak gjennom jobben og gikk en tur "i kjelleren", så var det selvfølgelig min tur til å være den sterke. Da lot jeg han snakke, han fikk fred når han ville, jeg lagde mat og ordnet hus og unger.

Slik mener _jeg_ at forhold skal være, men jeg registrerer jo at det er ulike meninger om dette.

Å bortimot legge seg oppå den som har det tungt og vanskelig fra før, det mener jeg er ren egoisme. Slik samboeren til trådstarter gjør.

Jeg tror du overtolker noe voldsomt hva denne samboeren har gjort.

[Gjest heifara]

Når man er i et forpliktende forhold, slik jeg anser samboerforhold å være, så stiller man opp for hverandre mener jeg.

Jeg har opplevd en grusom ting i livet mitt, som slo beina helt unna meg. Skulle da min mann trekke seg unna, legge seg ned og bli like lite oppegående som jeg var i noen uker? Nei heldigvis, han sto oppreist og var min store støtte, lagde mat og ordnet hus og unger. Naturligvis!

Og, noen år senere, da han var inne i en forferdig tung sak gjennom jobben og gikk en tur "i kjelleren", så var det selvfølgelig min tur til å være den sterke. Da lot jeg han snakke, han fikk fred når han ville, jeg lagde mat og ordnet hus og unger.

Slik mener _jeg_ at forhold skal være, men jeg registrerer jo at det er ulike meninger om dette.

Å bortimot legge seg oppå den som har det tungt og vanskelig fra før, det mener jeg er ren egoisme. Slik samboeren til trådstarter gjør.

''Min samboer orker da heller ikke verken å spise eller lage mat. Dette hjelper ikke akkurat på min situasjon.

Vi har som sagt snakket mye om dette, og han innrømmer at han ikke takler sykdom så godt. Han får skyldfølelse fordi han ikke greier å yte mer, og han ser også at han kunne vært til mer hjelp og støtte. Han sier at han har konstant dårlig samvittighet ovenfor meg og syns alt er så vanskelig for tiden.''

Han høres ikke veldig egoistisk ut på meg. Han takler bare ikke veldig godt å ha en samboer som er psyk, men lar seg trekke med ned av psykdommen.

[Gjest Nickløsheletia]

Selvfølgelig skal du få kommentere, og da får jeg replisere den "på trynet"-kommentaren: Jeg synes du er helt på trynet som mener at en frisk, oppegående voksen mann skal bli tatt hensyn til av en psyk samboer.

Hun kan ta hensyn på den måten at hun ikke krever mer enn han kan greie. Forsøke være fornøyd med det han gjør. Være takknemlig for at han er frisk, ikke klage over alt han ikke får gjort.

Det tjener ingen at også han blir deprimert.

Det er sikkert ikke bare trådstarter som har det tungt. Det sikkert tungt for han også å ha en deprimert kone og det virker som han gjør det han kan for å hjelpe.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

''Min samboer orker da heller ikke verken å spise eller lage mat. Dette hjelper ikke akkurat på min situasjon.

Vi har som sagt snakket mye om dette, og han innrømmer at han ikke takler sykdom så godt. Han får skyldfølelse fordi han ikke greier å yte mer, og han ser også at han kunne vært til mer hjelp og støtte. Han sier at han har konstant dårlig samvittighet ovenfor meg og syns alt er så vanskelig for tiden.''

Han høres ikke veldig egoistisk ut på meg. Han takler bare ikke veldig godt å ha en samboer som er psyk, men lar seg trekke med ned av psykdommen.

Nemlig, og da trenger han et spark bak og rett og slett beskjed om å ta seg sammen. Alternativt: gå til legen.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Jeg tror du overtolker noe voldsomt hva denne samboeren har gjort.

Det står vel her hva han har gjort:

''Jeg har en super samboer som vanligvis stiller opp og støtter meg, men dette med sykdom takler han dårlig. Det merket jeg ganske raskt, og vi har også hatt endel diskusjoner rundt dette. Det går inn på meg, da jeg trenger noen til å hjelpe og støtte meg i en vanskelig periode, og den som naturlig skulle vært der, nærmest blir pleiepasient selv.

Han prøver sitt beste, men blir stresset av hjemmesituasjonen og han er nå nærmest på mitt nivå med dårlig nattesøvn, konstant hodepine, dårlig matlyst og humør.''

Hvor voldsomt kan man overtolke dette, da?!

[Gjest heifara]

Nemlig, og da trenger han et spark bak og rett og slett beskjed om å ta seg sammen. Alternativt: gå til legen.

Vel vi er visst grunnleggende uenige ser det ut som.

Hvorfor skal han gå til legen? For å få en diagnose slik at han er unnskyldt?

[Gjest heifara]

Det står vel her hva han har gjort:

''Jeg har en super samboer som vanligvis stiller opp og støtter meg, men dette med sykdom takler han dårlig. Det merket jeg ganske raskt, og vi har også hatt endel diskusjoner rundt dette. Det går inn på meg, da jeg trenger noen til å hjelpe og støtte meg i en vanskelig periode, og den som naturlig skulle vært der, nærmest blir pleiepasient selv.

Han prøver sitt beste, men blir stresset av hjemmesituasjonen og han er nå nærmest på mitt nivå med dårlig nattesøvn, konstant hodepine, dårlig matlyst og humør.''

Hvor voldsomt kan man overtolke dette, da?!

Du tolker det tydeligvis til at han er en egoistisk forferdelig person, og det synes jeg er ganske voldsomt. Det er jo merkelig at ingen(?) andre her inne tolker ham til å være en slik egoistisk forferdelig person som du gjør?