Jeg får ikke lov å være syk

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Gå til legen? Fordi han blir påvirket av en som er deprimert, kravstor og aldri gir positive tilbakemeldinger? Nei, vet du hva! Det er en helt normal reaksjon. Hvilken virkelighet er det du befinner deg i?

Dette fører ingen steder hen, vi lever på ulike planeter. Jeg mener at en frisk, oppegående person ikke skal la seg knekke av å være sin kjæres støtte og hjelp i noen uker.

At man etter _år_ med en psykisk syk partner blir dratt ned mot depresjon, ja det kan jeg forstå. Men å ikke greie å være frisk i noen uker mens partneren er psyk, nei se det forstår jeg virkelig ikke.

Hvem mener du en deprimert person skal lene seg inntil, da, få hjelp og støtte av om det ikke er partneren?

Å så lett bli dratt ned hører ikke til i den verdenen jeg lever, i alle fall, ikke for friske mennesker.

[black wealch]

I en forbigående periode mener jeg at den frisk på alle mulige måter skal strekke seg veldig langt for å hjelpe den som er psyk.

At dere mener noe annet får stå for deres regning, og jeg synes det er en utrolig egoistisk holdning dere fremmer.

''At dere mener noe annet får stå for deres regning, og jeg synes det er en utrolig egoistisk holdning dere fremmer.''

..og jeg synes det samme om deg :-)

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

''At dere mener noe annet får stå for deres regning, og jeg synes det er en utrolig egoistisk holdning dere fremmer.''

..og jeg synes det samme om deg :-)

Hvordan kan du si at jeg fremmer egoistiske holdninger, når jeg sier at en frisk person skal hjelpe en psyk person?

Var jeg egoistisk da min mann var langt nede, og jeg gjorde alt i huset + lot han snakke/være i fred (ettersom han ønsket), støttet og hjalp ham med praktiske ting osv.? Det skjønner jeg virkelig ikke.

[Gjest heifara]

Hvordan kan du si at jeg fremmer egoistiske holdninger, når jeg sier at en frisk person skal hjelpe en psyk person?

Var jeg egoistisk da min mann var langt nede, og jeg gjorde alt i huset + lot han snakke/være i fred (ettersom han ønsket), støttet og hjalp ham med praktiske ting osv.? Det skjønner jeg virkelig ikke.

Nå skal jeg ikke svare på vegne av andre, men du kan vel sees på som egoistisk fordi du overhodet ikke klarer å se dette fra mannens sde

[Gjest heifara]

Dette fører ingen steder hen, vi lever på ulike planeter. Jeg mener at en frisk, oppegående person ikke skal la seg knekke av å være sin kjæres støtte og hjelp i noen uker.

At man etter _år_ med en psykisk syk partner blir dratt ned mot depresjon, ja det kan jeg forstå. Men å ikke greie å være frisk i noen uker mens partneren er psyk, nei se det forstår jeg virkelig ikke.

Hvem mener du en deprimert person skal lene seg inntil, da, få hjelp og støtte av om det ikke er partneren?

Å så lett bli dratt ned hører ikke til i den verdenen jeg lever, i alle fall, ikke for friske mennesker.

''Hvem mener du en deprimert person skal lene seg inntil, da, få hjelp og støtte av om det ikke er partneren?''

Seg selv? Behandlingsapparatet?

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Nå skal jeg ikke svare på vegne av andre, men du kan vel sees på som egoistisk fordi du overhodet ikke klarer å se dette fra mannens sde

Hvis det å ikke synes synd på en frisk mann, som i en kortere periode må yte mer i forhold til den han skal elske mest på denne jord, er å være egoistisk - vel, da er jeg egoistisk. Og stolt av det.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

''Hvem mener du en deprimert person skal lene seg inntil, da, få hjelp og støtte av om det ikke er partneren?''

Seg selv? Behandlingsapparatet?

Selvfølgelig seg selv og behandlingsapparatet også, men det sier jo litt om hva slags verden noen av dere forfekter, når medmennesklighet, mellommennesklige forhold og ikke minst forpliktende forhold mellom to som elsker hverandre ikke skal være en naturlig del av "behandlingsformen" for en psyk person.

Kanskje derfor så mange ender opp med langvarige psykiske problemer?!

[Gjest heifara]

Selvfølgelig seg selv og behandlingsapparatet også, men det sier jo litt om hva slags verden noen av dere forfekter, når medmennesklighet, mellommennesklige forhold og ikke minst forpliktende forhold mellom to som elsker hverandre ikke skal være en naturlig del av "behandlingsformen" for en psyk person.

Kanskje derfor så mange ender opp med langvarige psykiske problemer?!

Vi mener vel alle at begge parter skal stille opp så mye de selv makter og klarer. Noen av oss forventer bare ikke at en partner skal makte så mye som du.

[Colette]

Selvfølgelig seg selv og behandlingsapparatet også, men det sier jo litt om hva slags verden noen av dere forfekter, når medmennesklighet, mellommennesklige forhold og ikke minst forpliktende forhold mellom to som elsker hverandre ikke skal være en naturlig del av "behandlingsformen" for en psyk person.

Kanskje derfor så mange ender opp med langvarige psykiske problemer?!

Men har alltid et ansvar for seg selv. Og det å se på en partner som en krykke man kan lene seg på - kan være farlig. Man har ikke krav på å kunne lene seg på noen som helst i dette livet, men man er heldig hvis man har en partner som kan være til støtte i vanskelige perioder.

Det er slitsomt å leve sammen med deprimerte mennesker. Også fordi den som er deprimert ofte ikke føler at den andre noensinne gjør nok eller støtter nok. Og det kan jo ta motet fra de fleste.

Og hvordan vet du så sikkert at det i dette tilfellet bare er snakk om noen uker? Ingen vet hvor lenge en depresjon varer. Men uansett så er din anbefaling om å "sparke han i ræva" lite gjennomtenkt. Det er ikke sikkert at hans reaksjon på hennes sykdom er viljestyrt, og at han kan tvinges til å handle/tenke annerledes enn det han gjør. Kanskje han rett og slett ikke makter mer enn det han gjør?

Jeg synes du setter et stort skille mellom frisk og syk.

[Gjest Annve]

Du trenger ikke ta en slik belærende tone overfor meg.

Jeg har flere ganger sagt at han bør ta seg en tur til legen, fordi jeg synes ikke det vitner om friskt menneske å oppføre seg slik han gjør.

Du henger deg jo helt opp i diagnose her. Så du mener at hvis mannen går til lege og får en diagnose så er det ok for ham å være som han er?

Og du snakker hele tiden og friske og psyke. Det er virkelig ikke så enkelt at den ene er psyk den andre frisk her. Det er jo tydelig at mannen også sliter med sitt enten han har en diagnose eller ikke.

Og hva skjer hvis det skulle vise seg at begge faktisk har en depresjon. Hvem skal støtte hvem.

Jeg tror mannen dette tilfelle yter det han kan, og han sliter med dårlig samvittighet over ikke å strekke til. Tror vel ikke situasjonen blir noe bedre av et spark bak her.

Jeg er selvfølgelig enig med deg at den som har overskudd skal trå støttende til i en vanskelig situasjon, og det hadde helt sikkert også skjedd her hvis han hadde maktet. Jeg forstår ikke helt tankegangen din. Situasjonen er jo som den er, og da må de begge støtte og hjelpe herandre så godt det lar seg gjøre, diagnose eller ikke.

Det er virkelig ikke så enkelt at en "friske" mennesker ikke selv har sine ting de ikke takler så bra, Diagnose eller ikke

[Colette]

Du henger deg jo helt opp i diagnose her. Så du mener at hvis mannen går til lege og får en diagnose så er det ok for ham å være som han er?

Og du snakker hele tiden og friske og psyke. Det er virkelig ikke så enkelt at den ene er psyk den andre frisk her. Det er jo tydelig at mannen også sliter med sitt enten han har en diagnose eller ikke.

Og hva skjer hvis det skulle vise seg at begge faktisk har en depresjon. Hvem skal støtte hvem.

Jeg tror mannen dette tilfelle yter det han kan, og han sliter med dårlig samvittighet over ikke å strekke til. Tror vel ikke situasjonen blir noe bedre av et spark bak her.

Jeg er selvfølgelig enig med deg at den som har overskudd skal trå støttende til i en vanskelig situasjon, og det hadde helt sikkert også skjedd her hvis han hadde maktet. Jeg forstår ikke helt tankegangen din. Situasjonen er jo som den er, og da må de begge støtte og hjelpe herandre så godt det lar seg gjøre, diagnose eller ikke.

Det er virkelig ikke så enkelt at en "friske" mennesker ikke selv har sine ting de ikke takler så bra, Diagnose eller ikke

''Du henger deg jo helt opp i diagnose her. Så du mener at hvis mannen går til lege og får en diagnose så er det ok for ham å være som han er? Og du snakker hele tiden og friske og psyke. Det er virkelig ikke så enkelt at den ene er psyk den andre frisk her. Det er jo tydelig at mannen også sliter med sitt enten han har en diagnose eller ikke.''

Kunne ikke vært mer enig med deg. Jeg synes det skinner igjennom en sort/hvitt-tenkning som går på at alle som ikke har en diagnose skal være perfekte - og motsatt. Vi er jo alle mennesker med feil/mangler/svakheter - uten at det kan karakteriseres som sykdom av den grunn. Det skulle ikke være nødvendig å sykeliggjøre alle tegn til svakhet hos mennesker.

Denne mannen takler ikke sykdommen hennes, men det er da ingen sykdom. Vi har alle våre områder hvor vi kommer til kort her i livet.

[black wealch]

Hvordan kan du si at jeg fremmer egoistiske holdninger, når jeg sier at en frisk person skal hjelpe en psyk person?

Var jeg egoistisk da min mann var langt nede, og jeg gjorde alt i huset + lot han snakke/være i fred (ettersom han ønsket), støttet og hjalp ham med praktiske ting osv.? Det skjønner jeg virkelig ikke.

Du må huske på at den psyke eller syke møter forståelse og hjelp alle steder, mens partneren møter ofte bare krav.

Noe å huske på før man sier at folk trenger et spark i ræva...

[Colette]

Du må huske på at den psyke eller syke møter forståelse og hjelp alle steder, mens partneren møter ofte bare krav.

Noe å huske på før man sier at folk trenger et spark i ræva...

''Du må huske på at den psyke eller syke møter forståelse og hjelp alle steder, mens partneren møter ofte bare krav. ''

Godt sagt :-)

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Du må huske på at den psyke eller syke møter forståelse og hjelp alle steder, mens partneren møter ofte bare krav.

Noe å huske på før man sier at folk trenger et spark i ræva...

Så om man får hjelp ett sted, så skal man ikke få det på hjemmebane? Og - om partneren din er psyk og får hjelp, så skal du også slippe deg ned og la partneren lide litt ekstra på hjemmebane?

Javel, slik er jeg veldig glad for vi ikke har det her hjemme...

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Men har alltid et ansvar for seg selv. Og det å se på en partner som en krykke man kan lene seg på - kan være farlig. Man har ikke krav på å kunne lene seg på noen som helst i dette livet, men man er heldig hvis man har en partner som kan være til støtte i vanskelige perioder.

Det er slitsomt å leve sammen med deprimerte mennesker. Også fordi den som er deprimert ofte ikke føler at den andre noensinne gjør nok eller støtter nok. Og det kan jo ta motet fra de fleste.

Og hvordan vet du så sikkert at det i dette tilfellet bare er snakk om noen uker? Ingen vet hvor lenge en depresjon varer. Men uansett så er din anbefaling om å "sparke han i ræva" lite gjennomtenkt. Det er ikke sikkert at hans reaksjon på hennes sykdom er viljestyrt, og at han kan tvinges til å handle/tenke annerledes enn det han gjør. Kanskje han rett og slett ikke makter mer enn det han gjør?

Jeg synes du setter et stort skille mellom frisk og syk.

Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet av overraskelse over hva dere forfekter slags mellommennesklig syn, og ikke minst hva dere mener at folk som lever sammen skal kunne forvente av hverandre.

Hvis ikke min man hadde vært der for meg da jeg var lengst nede, så vet jeg neimen ikke hvordan det hadde gått med meg. Ikke evnet jeg å lage mat, jeg greide ikke å finne dusjen på egenhånd, jeg fikset ikke telefonsamtaler osv. Selvfølgelig var han der, og har var da sannelig ingen farlig krykke!

I trådstarters tilfelle er det ifølge henne selv snakk om uker, kort tid, og selv om man ikke vet hvor lenge en depresjon varer, så er det jaggu tidlig nok å kaste inn håndkleet for en partner. Mener jeg. Men jeg ser at dere er mange som synes at man som psykisk syk skal klare seg selv, at man får nok medlidenhet og medfølelse og hjelp fra andre steder, og at det å be et frisk menneske ta seg sammen og gjøre hva som er anstendig og riktig, det er helt forkastelig.

Jeg er dypt takknemlig over mitt valg av livsledsager.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Vi mener vel alle at begge parter skal stille opp så mye de selv makter og klarer. Noen av oss forventer bare ikke at en partner skal makte så mye som du.

Nei, jeg forstår at jeg har vært utrolig heldig med valg av livsledsager.

Og det samme har han.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Du henger deg jo helt opp i diagnose her. Så du mener at hvis mannen går til lege og får en diagnose så er det ok for ham å være som han er?

Og du snakker hele tiden og friske og psyke. Det er virkelig ikke så enkelt at den ene er psyk den andre frisk her. Det er jo tydelig at mannen også sliter med sitt enten han har en diagnose eller ikke.

Og hva skjer hvis det skulle vise seg at begge faktisk har en depresjon. Hvem skal støtte hvem.

Jeg tror mannen dette tilfelle yter det han kan, og han sliter med dårlig samvittighet over ikke å strekke til. Tror vel ikke situasjonen blir noe bedre av et spark bak her.

Jeg er selvfølgelig enig med deg at den som har overskudd skal trå støttende til i en vanskelig situasjon, og det hadde helt sikkert også skjedd her hvis han hadde maktet. Jeg forstår ikke helt tankegangen din. Situasjonen er jo som den er, og da må de begge støtte og hjelpe herandre så godt det lar seg gjøre, diagnose eller ikke.

Det er virkelig ikke så enkelt at en "friske" mennesker ikke selv har sine ting de ikke takler så bra, Diagnose eller ikke

Jeg forstår at jeg har veldig annerledes syn på både hva man gjør for hverandre i et forhold, og ikke minst hva man kan forvente av et friskt menneske.

Så, jeg lar diskusjonen ligge nå, vi blir ikke enige - og jeg har virkelig blitt klar over hvor godt valg av livsledsager jeg har gjort.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

''Du henger deg jo helt opp i diagnose her. Så du mener at hvis mannen går til lege og får en diagnose så er det ok for ham å være som han er? Og du snakker hele tiden og friske og psyke. Det er virkelig ikke så enkelt at den ene er psyk den andre frisk her. Det er jo tydelig at mannen også sliter med sitt enten han har en diagnose eller ikke.''

Kunne ikke vært mer enig med deg. Jeg synes det skinner igjennom en sort/hvitt-tenkning som går på at alle som ikke har en diagnose skal være perfekte - og motsatt. Vi er jo alle mennesker med feil/mangler/svakheter - uten at det kan karakteriseres som sykdom av den grunn. Det skulle ikke være nødvendig å sykeliggjøre alle tegn til svakhet hos mennesker.

Denne mannen takler ikke sykdommen hennes, men det er da ingen sykdom. Vi har alle våre områder hvor vi kommer til kort her i livet.

Hvis det å hjelpe en psyk (eller syk, for den saks skyld) partner gjennom en tung tid er å være perfekt, ja da forventer jeg det perfekte av friske mennesker.

Tror jeg legger ballen død her, jeg lever heldigvis i en helt annen virkelighet enn flere av dere andre her, og det er jeg evig takknemlig for.

[BMS!]

Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet av overraskelse over hva dere forfekter slags mellommennesklig syn, og ikke minst hva dere mener at folk som lever sammen skal kunne forvente av hverandre.

Hvis ikke min man hadde vært der for meg da jeg var lengst nede, så vet jeg neimen ikke hvordan det hadde gått med meg. Ikke evnet jeg å lage mat, jeg greide ikke å finne dusjen på egenhånd, jeg fikset ikke telefonsamtaler osv. Selvfølgelig var han der, og har var da sannelig ingen farlig krykke!

I trådstarters tilfelle er det ifølge henne selv snakk om uker, kort tid, og selv om man ikke vet hvor lenge en depresjon varer, så er det jaggu tidlig nok å kaste inn håndkleet for en partner. Mener jeg. Men jeg ser at dere er mange som synes at man som psykisk syk skal klare seg selv, at man får nok medlidenhet og medfølelse og hjelp fra andre steder, og at det å be et frisk menneske ta seg sammen og gjøre hva som er anstendig og riktig, det er helt forkastelig.

Jeg er dypt takknemlig over mitt valg av livsledsager.

Har ikke tenkt meg inn i diskusjonen igjen, men du virker veldig opptatt av at diagnoser, og skille mellom frisk og psyk.

Godt å høre at både du og mannen din ikke møtte en smell samtidig, dere er jo begge disponert til å gjøre det, men da er det tydelig bare at dere får trekke lodd om hvem som skal sparke hvem bak, så en av dere kan ta dere sammen.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Har ikke tenkt meg inn i diskusjonen igjen, men du virker veldig opptatt av at diagnoser, og skille mellom frisk og psyk.

Godt å høre at både du og mannen din ikke møtte en smell samtidig, dere er jo begge disponert til å gjøre det, men da er det tydelig bare at dere får trekke lodd om hvem som skal sparke hvem bak, så en av dere kan ta dere sammen.

Og _jeg_ er den forferdelig av oss i denne tråden?

Yeah right...