Jeg får ikke lov å være syk

[Colette]

Krevende og agressiv? Javel.

Å stå for og argumentere for sitt standpunt er altså krevende og agressivt. Og jeg har ikke engang karakterisert noen av dere, men måttet tåle insinuerende og krenkende beskrivelser av meg selv og mitt ekteskap.

Og jeg er krevende og agressiv. Javel.

Dette bare understreker nok en gang hva jeg skrev. Jeg har ikke sagt at du er krevende og aggresiv, men at du virker slik ut fra dine uttalelser her inne - i denne tråden. Du åpner med å uttale at samboeren til trådtstarter trenger et "spark i ræva". Noe som faktisk er en uttalelse med voldelige undertoner. Og siden går det slag i slag- hvor du er totalt uimotagelig for andres synspunkter - og går nærmest konstant til angrep.

Jeg ville ikke likt å være din partner, for å si det sånn:-(

[Gjest like greit å bare avslutte]

Krevende og agressiv? Javel.

Å stå for og argumentere for sitt standpunt er altså krevende og agressivt. Og jeg har ikke engang karakterisert noen av dere, men måttet tåle insinuerende og krenkende beskrivelser av meg selv og mitt ekteskap.

Og jeg er krevende og agressiv. Javel.

Du er ikke krevende og agressiv. Men du har vanskelige personer å diskutere med her i kveld. Når det først har låst seg slik, så viser erfaringen at det ikke er noe poeng i å holde det gående. Ta like gjerne kvelden og legg denne diskusjonen bak deg.

[også en mor]

Jeg har bare et svar på dette: Ut i fra hva du skriver her inne, og måten du skriver på, så virker du krevende og aggressiv. Jeg ser for meg en mann bak deg som ikke har så mye å si - når du setter i gang med argumenteringen din- og krever både det ene og det andre.

Men det er mulig jeg tar feil:-)

''Men det er mulig jeg tar feil:-)''

Liker at du tar dette forbeholdet. Jeg synes hun får ufortjent mye tyn av dere (husker ikke alle nickene i farten). Jeg oppfatter henne hverken som aggresiv eller krevende i det hun skriver. Men det er tydelig at frontene etterhvert har blitt ganske så steile og at viljen til å legge godviljen til når man "tolker" svarene ikke er mye tilstede. Så her tror jeg man må enes om at man ikke blir enig og avslutte diskusjonen før den eskalerer mer.

Prøver meg bare på et vennlig råd jeg

( du eller "man" trenger ikke å være enig)

[Colette]

''Men det er mulig jeg tar feil:-)''

Liker at du tar dette forbeholdet. Jeg synes hun får ufortjent mye tyn av dere (husker ikke alle nickene i farten). Jeg oppfatter henne hverken som aggresiv eller krevende i det hun skriver. Men det er tydelig at frontene etterhvert har blitt ganske så steile og at viljen til å legge godviljen til når man "tolker" svarene ikke er mye tilstede. Så her tror jeg man må enes om at man ikke blir enig og avslutte diskusjonen før den eskalerer mer.

Prøver meg bare på et vennlig råd jeg

( du eller "man" trenger ikke å være enig)

Da skjønner ikke jeg hvordan du oppfatter aggresjon i en skriftelig form:-) Men det kommer vel an på øyet som ser.-)

Helt enig med deg - dette er ikke så mye mer å diskutere. Vi har vel alle fått fram det vi mener i denne sammenhengen - mer eller mindre konstruktivt:-) Og trådstarter har jo egentlig vært den roligste av alle:-)

[også en mor]

Da skjønner ikke jeg hvordan du oppfatter aggresjon i en skriftelig form:-) Men det kommer vel an på øyet som ser.-)

Helt enig med deg - dette er ikke så mye mer å diskutere. Vi har vel alle fått fram det vi mener i denne sammenhengen - mer eller mindre konstruktivt:-) Og trådstarter har jo egentlig vært den roligste av alle:-)

Jeg tror at jo mer man "kjenner igjen" det som omhandles i en tråd, eller om det ligger nært opp til noe man selv har opplevd i tid, jo lettere er det å oppfatte ting i samme "ånd" som man selv har opplevd det.... *filosoferer litt i natten*

Og når det gjelder all kommunikasjon er faren for misforståelse _alltid_ til stede, kanskje i særlig grad på nettet hvor man mangler det aller mest vesentlige i formidlingen av et budskap: Øyenkontakt, mimikk og kroppspråk.

Og med det ønsker jeg deg (og alle andre) en riktig god natt.

[Colette]

Jeg tror at jo mer man "kjenner igjen" det som omhandles i en tråd, eller om det ligger nært opp til noe man selv har opplevd i tid, jo lettere er det å oppfatte ting i samme "ånd" som man selv har opplevd det.... *filosoferer litt i natten*

Og når det gjelder all kommunikasjon er faren for misforståelse _alltid_ til stede, kanskje i særlig grad på nettet hvor man mangler det aller mest vesentlige i formidlingen av et budskap: Øyenkontakt, mimikk og kroppspråk.

Og med det ønsker jeg deg (og alle andre) en riktig god natt.

Det er jo nettopp det som skjer med "Slike er da ikke supre samboere" også. Hun kjenner igjen - og fortolker ut fra sine egne erfaringer. Verken mer eller mindre:-)

God natt til deg også :-)

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Dette bare understreker nok en gang hva jeg skrev. Jeg har ikke sagt at du er krevende og aggresiv, men at du virker slik ut fra dine uttalelser her inne - i denne tråden. Du åpner med å uttale at samboeren til trådtstarter trenger et "spark i ræva". Noe som faktisk er en uttalelse med voldelige undertoner. Og siden går det slag i slag- hvor du er totalt uimotagelig for andres synspunkter - og går nærmest konstant til angrep.

Jeg ville ikke likt å være din partner, for å si det sånn:-(

He-he, endelig viste du ditt sanne jeg, i alle fall, og det var i grunnen veldig greit.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Faren min tok også vare på mora mi gjennom alle år. Det var kun de siste årene av sitt liv han beklaget seg - og da var det faktisk til meg, og aldri til henne. Han kunne også trengt støtte og kjærlighet innimellom - men hun var kun opptatt av seg selv- og hva hun trengte. Og slik er det dessverre ofte :-(

Ser at du velger å overse spørsmålet jeg stilte, men jeg kan jo bare legge til at det du forteller her, sier også mye om hva slags type faren din var. En ting er jo at han godtok å bli behandlet slik i mange år, men det verste er vel at han snakker med deg, barnet sitt, om det, og ikke tar det opp med henne han valgte å gifte seg med.

Det der er jo feighet og unnvikelse på sitt verste.

[Gjest Slike er da ikke supre samboere!]

Du er ikke krevende og agressiv. Men du har vanskelige personer å diskutere med her i kveld. Når det først har låst seg slik, så viser erfaringen at det ikke er noe poeng i å holde det gående. Ta like gjerne kvelden og legg denne diskusjonen bak deg.

Takk, det var godt å høre.

[black wealch]

Så om man får hjelp ett sted, så skal man ikke få det på hjemmebane? Og - om partneren din er psyk og får hjelp, så skal du også slippe deg ned og la partneren lide litt ekstra på hjemmebane?

Javel, slik er jeg veldig glad for vi ikke har det her hjemme...

Jeg kjenner en dame som er blitt helt nedkjørt av å skulle stille opp for sin psyke mann. Hun står på når det trengs, og støtter og duller. Men er nå helt nedkjørt selv.

Og det er han som møter støtte blandt folk, hun blir knapt spurt om hvordan hun har det. Det er faktisk ikke så enkelt å være den friske i et samliv der den andre er syk/psyk. Det er tunkt å alltid måtte være den sterke. Selv friske har behov for å være svake innimellom, og få støtte for daglige problemer.

[Gjest Annve]

Jeg forstår at jeg har veldig annerledes syn på både hva man gjør for hverandre i et forhold, og ikke minst hva man kan forvente av et friskt menneske.

Så, jeg lar diskusjonen ligge nå, vi blir ikke enige - og jeg har virkelig blitt klar over hvor godt valg av livsledsager jeg har gjort.

Det er veldig enten eller med deg. Og jeg synes du har veldig store forventninger og krav til det du kaller friske mennesker. Og hva er et friskt menneske for deg?

Hvem sitter med fasiten?

Vi snakker jo her om en mann som gjør så godt han kan, selv om han verken strekker til i egne eller samboers øyne. Han kan godt være frisk med det vi kaller normalvarianter av problemer.

Hva forlanger du egentlig av de rundt deg?

Friske mennesker er ikke supermenn og kvinner. Friske mennesker blir syke selv om de ikke får en diagnose. Friske mennersker har mangler, ting de ikke mestrer. Vi har ale vårt å slite med.

[Gjest boulevard]

He-he, endelig viste du ditt sanne jeg, i alle fall, og det var i grunnen veldig greit.

Nå har du minst fem ganger i denne diskusjonen sagt at "jeg tror jeg avslutter her" - så da fatter jeg ikke at du ikke gjør det.

[skal]

Dersom du går til psykolog, så ville jeg hørt om han kunne ha vært med dit en gang eller to. For noen er det fryktelig vanskelig når de man er glad i ikke har det bra. Det kan ha mange årsaker.

En av de er at man føler seg fryktelig hjelpeløs. Selvom du ikke nødvendigvis er krevende eller forventer mye, så skal du ikke se bortifra at han er det mot seg selv. Noenav oss har fryktelig vanskelig for å akseptere at man ikke kan løse problemene for den andre, gjøre alt bra.

Da er det fort gjort å bli handlingslammet og dermed full av svart samvittighet for at man ikke klarer å gjøre litt en gang. Og så er den dårlige sirkelen igang.

Prøv å være så konkret som mulig i hva du trenger at han hjelper deg med. Det er ofte vanskelig når man er deprimert, men det går å gjøre sammen med behandler, og det er ofte mye lettere å forholde seg til som pårørende.

Lykke til dere begge to!

[Bookworm]

Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet av overraskelse over hva dere forfekter slags mellommennesklig syn, og ikke minst hva dere mener at folk som lever sammen skal kunne forvente av hverandre.

Hvis ikke min man hadde vært der for meg da jeg var lengst nede, så vet jeg neimen ikke hvordan det hadde gått med meg. Ikke evnet jeg å lage mat, jeg greide ikke å finne dusjen på egenhånd, jeg fikset ikke telefonsamtaler osv. Selvfølgelig var han der, og har var da sannelig ingen farlig krykke!

I trådstarters tilfelle er det ifølge henne selv snakk om uker, kort tid, og selv om man ikke vet hvor lenge en depresjon varer, så er det jaggu tidlig nok å kaste inn håndkleet for en partner. Mener jeg. Men jeg ser at dere er mange som synes at man som psykisk syk skal klare seg selv, at man får nok medlidenhet og medfølelse og hjelp fra andre steder, og at det å be et frisk menneske ta seg sammen og gjøre hva som er anstendig og riktig, det er helt forkastelig.

Jeg er dypt takknemlig over mitt valg av livsledsager.

''Jeg er dypt takknemlig over mitt valg av livsledsager''

Det er jeg også, ser jeg av diskusjonen her...

[Gjest Psyk av alt]

Dette bare understreker nok en gang hva jeg skrev. Jeg har ikke sagt at du er krevende og aggresiv, men at du virker slik ut fra dine uttalelser her inne - i denne tråden. Du åpner med å uttale at samboeren til trådtstarter trenger et "spark i ræva". Noe som faktisk er en uttalelse med voldelige undertoner. Og siden går det slag i slag- hvor du er totalt uimotagelig for andres synspunkter - og går nærmest konstant til angrep.

Jeg ville ikke likt å være din partner, for å si det sånn:-(

Akkurat slik du virker her på dol!

[Gjest Psyk av alt]

"Dere" er jo de som er mot meg i denne tråden, ja, deg inkludert. Og det er jo nettopp dette med å ta seg sammen som er selve saken her, jeg mener at han skal ta seg sammen, og dere mener hun ikke skal plage stakkarn.

Når du har en depresiv periode, hva gjør din partner da? Legger h*n seg ned og blir like psyk? Eller er det h*n som holder hjula i gang i heimen?

Heisan!

Er det ikke herlig med en skikkelig usakelig "diskusjon" hvor alt blir snudd på hodet?

Du skjønner vel at du som ikke er en av klanen ikke har rett til å mene noenting? Man må være helt enig i det klanen mener og sier. Det blir ingen konstruktiv diskusjon av det, men klanen får ihvertfall solt seg i sin egen fortreffelighet. Hvorfor klanen har et så sterkt behov for anerkjennelse og det å være "med i den indre kjernen" skal jeg ikke spekulere i. "Den indre kjernen" har de kontroll på selv.

Du fåkke væ me i gjengen!!!

Og det er vel like greit.

Hele greia minner meg om barneskolen hvor det var en klikk med jenter som lagde seg selv til ledere av en vel utvalgt gruppe mindre selvsikre og sterke jenter.

[Gjest heifara]

Nå hopper du litt for lett inn i en diskusjon, og kommentarene dine blir veldig malplassserte.

De kommentarene er da slett ikke malplasserte.

[Gjest heifara]

Heisan!

Er det ikke herlig med en skikkelig usakelig "diskusjon" hvor alt blir snudd på hodet?

Du skjønner vel at du som ikke er en av klanen ikke har rett til å mene noenting? Man må være helt enig i det klanen mener og sier. Det blir ingen konstruktiv diskusjon av det, men klanen får ihvertfall solt seg i sin egen fortreffelighet. Hvorfor klanen har et så sterkt behov for anerkjennelse og det å være "med i den indre kjernen" skal jeg ikke spekulere i. "Den indre kjernen" har de kontroll på selv.

Du fåkke væ me i gjengen!!!

Og det er vel like greit.

Hele greia minner meg om barneskolen hvor det var en klikk med jenter som lagde seg selv til ledere av en vel utvalgt gruppe mindre selvsikre og sterke jenter.

hahahaha. Jeg har virklig _aldri_ blitt beskyldt for å være en del av klanen her inne tidligere. Dette tar kaka.

[Gjest Ulvinnen]

Det er veldig enten eller med deg. Og jeg synes du har veldig store forventninger og krav til det du kaller friske mennesker. Og hva er et friskt menneske for deg?

Hvem sitter med fasiten?

Vi snakker jo her om en mann som gjør så godt han kan, selv om han verken strekker til i egne eller samboers øyne. Han kan godt være frisk med det vi kaller normalvarianter av problemer.

Hva forlanger du egentlig av de rundt deg?

Friske mennesker er ikke supermenn og kvinner. Friske mennesker blir syke selv om de ikke får en diagnose. Friske mennersker har mangler, ting de ikke mestrer. Vi har ale vårt å slite med.

Godt skrevet!

[Gjest heifara]

Det er veldig enten eller med deg. Og jeg synes du har veldig store forventninger og krav til det du kaller friske mennesker. Og hva er et friskt menneske for deg?

Hvem sitter med fasiten?

Vi snakker jo her om en mann som gjør så godt han kan, selv om han verken strekker til i egne eller samboers øyne. Han kan godt være frisk med det vi kaller normalvarianter av problemer.

Hva forlanger du egentlig av de rundt deg?

Friske mennesker er ikke supermenn og kvinner. Friske mennesker blir syke selv om de ikke får en diagnose. Friske mennersker har mangler, ting de ikke mestrer. Vi har ale vårt å slite med.

Enig