Omfangsrike par har det best sammen

[KaVa]

Poenget mitt var å snu din setning på hodet, for å vise at den ikke ble noe særlig bedre selv da.

?

[KaVa]

Poenget mitt var å snu din setning på hodet, for å vise at den ikke ble noe særlig bedre selv da.

Nei - generaliseringer funker sjeldent. Sånn generelt sett, altså ;-)

[Gjest Enig med løvinne71]

Nei - generaliseringer funker sjeldent. Sånn generelt sett, altså ;-)

Tja, hvis det å si at overvektige spiser for mye i forhold til det de forbrenner er å generalisere, så er vel ikke generalisering helt feil?

[laban]

''Mener du virkelig at overvektige er mindre sosiale enn andre, altså?''

Når man er overvektig, orker man mindre. Og det sosiale er gjerne det første det går ut over.

Men dette gjelder ikke deg, da, bare veldig mange andre.

''Og det sosiale er gjerne det første det går ut over.''

Man skal da være ganske hardt rammet av overvektsproblemerm, evt. følgeproblemer av typen dårlig rygg, før man ikke orker alminnelig sosial kontakt, selv om den foregår utenfor hjemmet? Hva slags sosiale opplevelser tenker du på?

Jeg kjenner én eneste person som har blitt litt mindre sosial pga. overvekt, og det er bare når det sosiale er forbundet med lang reisevei.

[løvinne71]

For et nedlatende og lite nyansert og til tider direkte slemt innlegg!

Det var ikke meningen å være nedlatende, så jeg beklager hvis noen føler seg truffet.

Formuleringene hørtes kanskje litt skarpere ut enn de var ment..

Men jeg står for det jeg prøver å få frem.

Det er jo et faktum at sammfunnsidealet er å ha en slank kropp, og at (kraftig) overvekst somregel teller negativt for hvordan et menneske fremstår

Så uansett hvor mange positive egenskaper man har forøvrig, vil kanskje overvekten være en hindring for at vedkommende regnes som attraktiv, eller som en aktuell "kjæreste-kandidat" hos mange av det motsatte kjønn.

De fleste overvektige personer også inneforstått med dette selv.

Og når de har et mindre "marked" å velge i, så verdsetter man kanskje partneren sin på en bedre måte enn de som kan "velge og vrake"

Det trenger ikke å tolkes negativt som at de må "tar til takke med mindre." Men som noe positivt i at man er flinkere til å slå seg til ro og ta vare på den man har.

[morsan]

''Mener du virkelig at overvektige er mindre sosiale enn andre, altså?''

Når man er overvektig, orker man mindre. Og det sosiale er gjerne det første det går ut over.

Men dette gjelder ikke deg, da, bare veldig mange andre.

''Når man er overvektig, orker man mindre. Og det sosiale er gjerne det første det går ut over.''

Jeg bare minner om at overvekt er definert som BMI over 25. Det vil si at en overvektig person ikke bare er en som ser slik ut:

http://ecoscraps.com/files/2008/05/obese-woman.jpg

Men også en som ser f eks slik ut (hun har en BMI på 27 iflg nettstedet):

http://1.bp.blogspot.com/_pt9VnFHrQIA/SdpfI76tVjI/AAAAAAAAAAc/ljUkVDmn55w/s320/BMI+overweight+27a.jpg

Jeg ville bli svært overrasket om personen på bilde nr 2 skulle være spesielt hindret fra å delta i sosiale aktiviteter pga sin overvekt!

[Gjest Enig med løvinne71]

''Og det sosiale er gjerne det første det går ut over.''

Man skal da være ganske hardt rammet av overvektsproblemerm, evt. følgeproblemer av typen dårlig rygg, før man ikke orker alminnelig sosial kontakt, selv om den foregår utenfor hjemmet? Hva slags sosiale opplevelser tenker du på?

Jeg kjenner én eneste person som har blitt litt mindre sosial pga. overvekt, og det er bare når det sosiale er forbundet med lang reisevei.

Eksempel 1:

Har flere venninner som jobber i helsevesenet. Noen er overvektige i varierende grad, noen er slanke/tynne. De utøver ulike funksjoner, alt fra avdelingssykepleiere til operasjonssykepleiere til hjelpepleiere osv. Når arbeidsdagen er over, er det ikke mer piff å hente hos de overvektige, da handler alt om å få laget middag og få ungene i seng før det er sofan som teller. De som ikke er overvektige deltar på ulike ting, som å sitte i styrer og stell for skole/idrett/korps, trener (på lag og individuelt), sykler en tur med ungene for å ramle inn hos noen på kaffe osv.

Eksempel 2:

Har flere venninner som er lærere. Samme tendensen her, de overvektige melder seg ut etter endt arbeidsdag, mens de andre deltar på ulike ting.

Det er samme trenden for resten av venneflokken. Skal vi ut på noe, det være seg hyttetur eller bading eller skitur eller hva som helst, så har de overvektige ikke ork.

Det er mange sosiale settinger i livets ulike faser, men siden dette handler om mine venninner/folk jeg omgås, så er det folk omtrent midt i livet med barn i barnehage- og/eller skolealder. Et par single, noen er yngre og noen er eldre. Alle har altså mange mulige sosiale arenaer både for egen del (arbeidsplass/kolleger f.eks.) og gjennom barna.

At man orker mindre når man er overvektig er da ikke noen hemmelighet eller noe merkelig, så at det bare er jeg som kjenner til dette er litt uvanlig.

[Gjest Enig med løvinne71]

''Når man er overvektig, orker man mindre. Og det sosiale er gjerne det første det går ut over.''

Jeg bare minner om at overvekt er definert som BMI over 25. Det vil si at en overvektig person ikke bare er en som ser slik ut:

http://ecoscraps.com/files/2008/05/obese-woman.jpg

Men også en som ser f eks slik ut (hun har en BMI på 27 iflg nettstedet):

http://1.bp.blogspot.com/_pt9VnFHrQIA/SdpfI76tVjI/AAAAAAAAAAc/ljUkVDmn55w/s320/BMI+overweight+27a.jpg

Jeg ville bli svært overrasket om personen på bilde nr 2 skulle være spesielt hindret fra å delta i sosiale aktiviteter pga sin overvekt!

Selvfølgelig er det ulike grader av overvekt, men i undersøkelsen var det vel snakk om folk på rundt 100 kg, og du skal jo være lang for å oppnå en BMI på 27 da.

[morsan]

Selvfølgelig er det ulike grader av overvekt, men i undersøkelsen var det vel snakk om folk på rundt 100 kg, og du skal jo være lang for å oppnå en BMI på 27 da.

Det sto om kvinner fra 96 kilo, og da vil en dame på ca 1,79 (dvs bare bittelitt høyere enn meg selv, og langt fra noen ekstremhøyde) ha en bmi på under 30.

[Gjest sitter ikke bare og eter]

Eksempel 1:

Har flere venninner som jobber i helsevesenet. Noen er overvektige i varierende grad, noen er slanke/tynne. De utøver ulike funksjoner, alt fra avdelingssykepleiere til operasjonssykepleiere til hjelpepleiere osv. Når arbeidsdagen er over, er det ikke mer piff å hente hos de overvektige, da handler alt om å få laget middag og få ungene i seng før det er sofan som teller. De som ikke er overvektige deltar på ulike ting, som å sitte i styrer og stell for skole/idrett/korps, trener (på lag og individuelt), sykler en tur med ungene for å ramle inn hos noen på kaffe osv.

Eksempel 2:

Har flere venninner som er lærere. Samme tendensen her, de overvektige melder seg ut etter endt arbeidsdag, mens de andre deltar på ulike ting.

Det er samme trenden for resten av venneflokken. Skal vi ut på noe, det være seg hyttetur eller bading eller skitur eller hva som helst, så har de overvektige ikke ork.

Det er mange sosiale settinger i livets ulike faser, men siden dette handler om mine venninner/folk jeg omgås, så er det folk omtrent midt i livet med barn i barnehage- og/eller skolealder. Et par single, noen er yngre og noen er eldre. Alle har altså mange mulige sosiale arenaer både for egen del (arbeidsplass/kolleger f.eks.) og gjennom barna.

At man orker mindre når man er overvektig er da ikke noen hemmelighet eller noe merkelig, så at det bare er jeg som kjenner til dette er litt uvanlig.

Du må ha noen helt spesielle overvektige venner tror jeg.

Ser jo både på fotballen, ski-treninga og i skolesammenhenger at foreldre er flinke å delta, selv oss som er overvektige.

Vi er også mye i skiløypene på vinteren ettersom vårt barn går på ski-trening. Ser faktisk en god del overvektige på disse turene. Og tror ikke de bare går på ski 5-6 km inn på hytta for å kjøpe seg sjokolade m/krem og vafler. Det hadde de klart å lage seg hjemme også, om de var så lite bevegelige og orket så lite som du hentyder.

Makan til hvordan du skjærer alle overvektige over en kam. Selv om du var lat og feit er ikke alle andre overvektige late. De fleste klarer å følge opp sien barn og sitt sosiale liv.

Men det er en ting jeg ikke liker å være med på, skal ærlig innrømme det. Men jeg gjør det for det. Og det er ut å bade. Og grunnen til at jeg ikke liker det er slike med slike fordommer om at jeg kun sitter på ræva og eter, og ikke rører meg.

[løvinne71]

Dette innlegget syns jeg var fryktelig dømmende. Tykkere mennesker må slå seg til ro med mindre enn tynne mennesker? Herlighet.

Se svaret mitt til "lavkarbodama" ovenfor.

[laban]

Eksempel 1:

Har flere venninner som jobber i helsevesenet. Noen er overvektige i varierende grad, noen er slanke/tynne. De utøver ulike funksjoner, alt fra avdelingssykepleiere til operasjonssykepleiere til hjelpepleiere osv. Når arbeidsdagen er over, er det ikke mer piff å hente hos de overvektige, da handler alt om å få laget middag og få ungene i seng før det er sofan som teller. De som ikke er overvektige deltar på ulike ting, som å sitte i styrer og stell for skole/idrett/korps, trener (på lag og individuelt), sykler en tur med ungene for å ramle inn hos noen på kaffe osv.

Eksempel 2:

Har flere venninner som er lærere. Samme tendensen her, de overvektige melder seg ut etter endt arbeidsdag, mens de andre deltar på ulike ting.

Det er samme trenden for resten av venneflokken. Skal vi ut på noe, det være seg hyttetur eller bading eller skitur eller hva som helst, så har de overvektige ikke ork.

Det er mange sosiale settinger i livets ulike faser, men siden dette handler om mine venninner/folk jeg omgås, så er det folk omtrent midt i livet med barn i barnehage- og/eller skolealder. Et par single, noen er yngre og noen er eldre. Alle har altså mange mulige sosiale arenaer både for egen del (arbeidsplass/kolleger f.eks.) og gjennom barna.

At man orker mindre når man er overvektig er da ikke noen hemmelighet eller noe merkelig, så at det bare er jeg som kjenner til dette er litt uvanlig.

Jeg nekter ikke for at man totalt sett antakelig orker litt mindre, jeg har bare ikke registrert at det først og fremst går ut over alminnelige sosiale gjøremål. Jeg har ikke sett noen eksempler på at "det første det går ut over, er det sosiale".

Jeg fører ikke regnskap over aktivitetsmønsteret til omgangskretsen min, men jeg kjenner som nevnt ett enkelt tilfelle. Jeg synes egentlig jeg ser alle mulige kroppsfasonger når jeg er utenfor heimen, men jeg har jo ingen oversikt over livet på sofaene rundt omkring.

[Gjest Enig med løvinne71]

Du må ha noen helt spesielle overvektige venner tror jeg.

Ser jo både på fotballen, ski-treninga og i skolesammenhenger at foreldre er flinke å delta, selv oss som er overvektige.

Vi er også mye i skiløypene på vinteren ettersom vårt barn går på ski-trening. Ser faktisk en god del overvektige på disse turene. Og tror ikke de bare går på ski 5-6 km inn på hytta for å kjøpe seg sjokolade m/krem og vafler. Det hadde de klart å lage seg hjemme også, om de var så lite bevegelige og orket så lite som du hentyder.

Makan til hvordan du skjærer alle overvektige over en kam. Selv om du var lat og feit er ikke alle andre overvektige late. De fleste klarer å følge opp sien barn og sitt sosiale liv.

Men det er en ting jeg ikke liker å være med på, skal ærlig innrømme det. Men jeg gjør det for det. Og det er ut å bade. Og grunnen til at jeg ikke liker det er slike med slike fordommer om at jeg kun sitter på ræva og eter, og ikke rører meg.

Jeg tror ikke jeg har sagt noe sted at overvektige er late.

Da jeg var overvektig, ville jeg heller ikke innrømme at jeg ikke var særlig sprek/aktiv eller at jeg spiste for mye. Det er nok noe som jeg har sett i ettertid, etter at kosthold og vaner er lagt om. Dengang da mente jeg i grunnen at jeg hadde et helt normalt kosthold og et normalt aktivit liv.

Og ja, jeg har nok bare veldig spesielle venner. Alternativt _kan_ det jo også være noe annet, men det får nå så være.

[jubalong70]

Kanskje de rett og slett bare får nok mat? ;-)

Slankekur = sure folk! ;-)

LOL

[jubalong70]

''Mener du virkelig at overvektige er mindre sosiale enn andre, altså?''

Når man er overvektig, orker man mindre. Og det sosiale er gjerne det første det går ut over.

Men dette gjelder ikke deg, da, bare veldig mange andre.

Det var da voldsomt til generalisering...

Har selv vært svært overvektig, men kan ikke si at det gjorde at jeg ikke var sosialt aktiv.

Jeg tror faktisk at overvektige kommer med forskjellig personlighet - akkurat som normalvektige

[løvinne71]

Så overvektige er så glade for at noen faktisk vil ha dem (for det burde jo egentlig ikke gå an), at dette overskygger alt annet og gjør dem lykkelige til tross for deres elendige utgangspunkt?

Nei, men de overvektige er kanskje litt mere realistiske i forhold til hvilke alternativer de har, og er dermed flinkere til å slå seg til ro, og gjøre det beste ut av det forholdet de er i.

Men hvis du har en bedre teori om hva som kan forklare resultatene i denne undersøkelsen, så vil jeg gjerne høre den.

[Gjest herlighet]

Nei, men de overvektige er kanskje litt mere realistiske i forhold til hvilke alternativer de har, og er dermed flinkere til å slå seg til ro, og gjøre det beste ut av det forholdet de er i.

Men hvis du har en bedre teori om hva som kan forklare resultatene i denne undersøkelsen, så vil jeg gjerne høre den.

Nå har du jo moderert deg litt ovenfor her, slik at vi skjønner bedre hva du mente.

Jeg tror det har mer med personlighet å gjøre, at (noen) overvektige faktisk ER mer tilfredse med både seg selv, tilværelsen og partneren. Ikke at de har forstått at de er nødt til å være det, fordi det jo er lite håp for dem med det sørgelige utgangspunktet de har.

Dessuten tror jeg ikke et såpass lite funn trenger å bety noe. Alle sammenhenger er ikke årsak og virkning.

[Gjest Enig med løvinne71]

Det var da voldsomt til generalisering...

Har selv vært svært overvektig, men kan ikke si at det gjorde at jeg ikke var sosialt aktiv.

Jeg tror faktisk at overvektige kommer med forskjellig personlighet - akkurat som normalvektige

Som sagt, dette med at man ikke har så mye energi når man er overvektig som når man er slank, det gjelder ikke noen her inne.

.

[Gjest MayLynn]

Eksempel 1:

Har flere venninner som jobber i helsevesenet. Noen er overvektige i varierende grad, noen er slanke/tynne. De utøver ulike funksjoner, alt fra avdelingssykepleiere til operasjonssykepleiere til hjelpepleiere osv. Når arbeidsdagen er over, er det ikke mer piff å hente hos de overvektige, da handler alt om å få laget middag og få ungene i seng før det er sofan som teller. De som ikke er overvektige deltar på ulike ting, som å sitte i styrer og stell for skole/idrett/korps, trener (på lag og individuelt), sykler en tur med ungene for å ramle inn hos noen på kaffe osv.

Eksempel 2:

Har flere venninner som er lærere. Samme tendensen her, de overvektige melder seg ut etter endt arbeidsdag, mens de andre deltar på ulike ting.

Det er samme trenden for resten av venneflokken. Skal vi ut på noe, det være seg hyttetur eller bading eller skitur eller hva som helst, så har de overvektige ikke ork.

Det er mange sosiale settinger i livets ulike faser, men siden dette handler om mine venninner/folk jeg omgås, så er det folk omtrent midt i livet med barn i barnehage- og/eller skolealder. Et par single, noen er yngre og noen er eldre. Alle har altså mange mulige sosiale arenaer både for egen del (arbeidsplass/kolleger f.eks.) og gjennom barna.

At man orker mindre når man er overvektig er da ikke noen hemmelighet eller noe merkelig, så at det bare er jeg som kjenner til dette er litt uvanlig.

Hm - jeg orker lite og ingenting etter full jobb, lekser, aktiviteter, kveldsmat og legging. Men jeg er slank. Kunne nok lett ha vært overvektig da men passer på hva jeg spiser.

Poenget mitt er at dette var en litt rar generalisering.

[løvinne71]

Nå har du jo moderert deg litt ovenfor her, slik at vi skjønner bedre hva du mente.

Jeg tror det har mer med personlighet å gjøre, at (noen) overvektige faktisk ER mer tilfredse med både seg selv, tilværelsen og partneren. Ikke at de har forstått at de er nødt til å være det, fordi det jo er lite håp for dem med det sørgelige utgangspunktet de har.

Dessuten tror jeg ikke et såpass lite funn trenger å bety noe. Alle sammenhenger er ikke årsak og virkning.

At noen er mere tilfredse i sitt forhold enn andre, gjelder jo for ALLE uansett omstendigheter ellers.

Så hvis det virkelig er noe hold i resultatene fra denne undersøkelsen, så må jo forklaringen ligge i noe som er relatert til overvekten.

Og da er det logisk å se på hva som hovedsakelig skiller de overvektige fra "normale"

Vil legge til at overvekt jo kan være så mangt. Men siden det var ordet "omfangsrik" som var brukt i denne artikkelen, så tolker jeg det som at det dreier seg om overvekt av en viss betydning.