Er jeg suicidial?

[Gjest bipjente28]

jeg tenker mye på døden, men jeg vil egentlig ikke dø.

Ofte når ting er håpløst kan jeg tenke " kanskje jeg like gjerne bare skal ta livet av meg" Men jeg gjør aldri noe ut av tanken, men den er der av og til. Jeg gjør aldri noen planleggging i forhold til det, det er mest tanken som er styrende. og tanken varer i kort tid, før jeg slår den fra meg som den dum ide.

Jeg skal antakelig begynne i et gruppeprogram hvor de ikke ville ha suicidiale mennesker. Så da lurer jeg på om jeg er på rett plass, eller om jeg bør finne en annen gruppe.

Gjør disse tankene meg til suicidial?

[Adriana]

I denne gruppen vil de nok ikke ha "mennesker som står i fare for å ta livet sitt". Jeg regner med at det er det de mener når de sier "suicidale". Det høres ikke ut som om du står i fare for å ta livet ditt så jeg tror nok at du trygt kan begynne i gruppen

Det kan være tøft å gå i gruppe så de vil nok være sikre på at de som blir med er i stand til å ta vare på seg selv, også når det skjer vanskelige ting.

[Gjest bipjente28]

I denne gruppen vil de nok ikke ha "mennesker som står i fare for å ta livet sitt". Jeg regner med at det er det de mener når de sier "suicidale". Det høres ikke ut som om du står i fare for å ta livet ditt så jeg tror nok at du trygt kan begynne i gruppen

Det kan være tøft å gå i gruppe så de vil nok være sikre på at de som blir med er i stand til å ta vare på seg selv, også når det skjer vanskelige ting.

takk for svar:)

[Gjest Hoggormen]

Nei.

Du er ikke suicidal, men du har selvmordstanker og det er rett og slett en helt normal ting når man er deprimert eller har det veldig vanskelig med noe. Jeg tror ikke du skal bekymre deg, antagelig vil du møte andre som også har eller har hatt selvmordstanker i terapigruppa. Personlig mener jeg at det er fornuftig å snakke om det å ha slike tanker jeg, fordi det kan være godt å føle at man ikke er aleine om det og at man kan backe hverandre opp litt, få litt refleksjon rundt det og snakke om hva man kan gjøre når man får sånne tanker. Selv om man ikke er suicidal, så er det veldig vondt å ha de tankene.

Hadde du vært suicidal, så tror jeg ikke du hadde bekymret deg for å være det. Da er man rett og slett så fokusert på at man vil vekk så sterkt at man går hen og forsøker. I alle fall tror jeg det er sånn. For meg har det vært sånn. Hadde jeg ikke en klok person skjønt alt sammen og sørget for at jeg ble innlagt i grevens tid, så hadde jeg kanskje ikke sittet her i dag.

Det er helt normalt å tenke på døden, og om den kunne vært det beste. Jeg tror alle til en viss grad opplever sånne tanker igjennom livet sitt. Men når man er langt nede og tankeverdenen blir invadert med sånne tanker hele tida, så blir man jo sliten - og redd seg selv kan man bli hvis det er første gangen man opplever det.

At du skal begynne i en terapigruppe tenker jeg er bra jeg. Det kan avgjort være tøft, men ofte vil det være mye å vinne på sikt. Hvis du har noen rundt deg (familie, venner...) som kan være der litt for deg mens du starter opp i gruppa, så vil du kanskje føle deg litt tryggere. Men er dette et fornuftig opplegg, så håper jeg også at dere snakker sammen om hvordan dette påvirker livene deres imellom øktene deres, og hva dere kan gjøre for å unngå å få det veldig vanskelig når dere drar hver til deres.

Lykke til - dette kan gå bra!

[rose23]

Jeg tenker på døden nesten hver dag, men lever enda og elsker livet stort sett :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener at du ikke er suicidal.