NHD - legge til ad, el. justere stabiliserende?

[Gjest Nedtur]

Jeg har bipolar ll, og har vært på en nedtur som sakte men sikkert tar seg opp. Har vel allerede slitt i halvannen-to mnd. I hovedsak bruker jeg Lamictal som stabiliserende etter at jeg fikk riktig diagnose i 06. Jeg har noen "sensorer" som blinker obs obs nå... Etter at man ble enige om diagnosen, så har jeg sett og funnet et mønster i at jeg har hatt alvorlige svinginer ca tredehvert-annenhvert år opp igjennom. Jeg har bare hatt tre hypomanier hvor en av de nesten vippet helt over, men depresjoner har jeg hatt med jevne mellomrom siden jeg var 14-15 år. I starten da jeg fikk behandling, så fokuserte vi naturlig nok på depresjon fordi det var det som var casen da. Jeg tenkte ikke på de "hyperperiodene" jeg hadde hatt da som noe annet enn litt merkelige stressreaksjoner. Jeg gikk på Efexor i flere år, men etter nesten tre år på medisinen sluttet den rett og slett å virke, og jeg fikk en smell som endte i tvangsinnleggelse. Så mente legen Cipralex var verdt et forsøk (noe jeg synes var merkelig egentlig, fordi jeg visste at det fantes en ssnri til på markedet). Dette hjalp ikke nevneverdig., så faenskapen gikk over av seg selv etter hvert tror jeg. Tok meg 7mnd eller noe sånt.

En kompliserende sak er at jeg har epilepsi. I starten fikk jeg Lamictal mot dette, men på grunn av bestemte forhold begynte nevrologen min å bekymre seg for potensielle virkninger som kunne slå seg på øynene (medfødt sterkt svaksynt). Byttet derfor til Tegretol. Og svingningene mine ble selvsagt verre!. Dessuten fikk jeg dårligere anfallskontroll og mye styr med det. Og ingen tenke på at det kunne ha noe med de medisinene der å gjøre. Så fikk jeg høre av nevrolog som hadde litt praksis på poliklinikken min at produsenten hadde trukket denne bivirkningen, og at jeg burde forsøke igjen. Så dermed pån igjen med Lamictal - og det har hjulpet.

Men... Nå var det sånn da at jeg fikk bytte til Cymbalta som var det jeg grublet på da denne legen foreskrev Cipralex. Jeg prøvde å trappe ned på denne noen ganger fordi jeg ikke helt liker virkningen ad har på meg (jeg blir ikke akkurat avflatet, men mer sperra for å uttrykke følelser/forstå de helt). De første forsøkene ga vi opp fordi depresjonssymptomene kom tilbake. Men jeg ga ikke opp, og klarte til slutt å legge Cymbalta på hylla og klare meg med Lamictal (500mg) og Seroquel (600 mg). Tar også Rivotril fast mot epilepsien ( 4mg/døgn). Nå er jeg på nedtur. Masse destruktive tanker, null tiltakslyst, den uendelige desperasjonsfølelsen, likegyldighet med tanke på hvordan jeg har det rundt meg, gidder ikke bry meg med hva jeg går i/stelle meg mer enn grunnleggende om jeg ikke skal ut noe sted, går ikke ut hvis jeg ikke må, konsentrasjonsvansker/problemer med å lære ting utenat. Jeg som egentlig elsker å "lese" lydbøker, men nå klarer jeg ikke å konsentrere meg. Kanskje om jeg leste en barnebok..... Jeg prøver å holde min interesse for musikk i hevd, men når jeg sliter med å lære utenat blir det bare til at jeg blir mer nedstemt... Blir ekstremt fort sliten, føler meg fysisk dårlig (ikke noen unormale blodprøver - tatt for ikke lenge siden av andre grunner). Jeg har dessverre falt tilbake i et gammelt spor. Det er flaut, men det går på selvskading. giddalaus, lite som gir meg noe, føler meg mye utrygg når jeg er aleine, selvmordstanker... Jeg svinekutta meg for en ukes tid siden, og mista ganske mye blod. Jeg skriver det ikke for å rope på hjelp eller oppmerksomhet, men fordi det faktsik skremte meg! Denne idiotien har mer vært en ritualgreie som har gitt meg avledning fra ptsd-plager, som jeg også har. Kompleks PTSD, fordi jeg har hatt flere typer traumer igjennom livet. Jeg ble så hardt innhenta at jeg knapt visste hva jeg hadde gjort før jeg satt der og stressa verre for å stoppe blødningen og komme meg på legevakta... Det har aldri skjedd at jeg har mistet kontrollen sånn! Menmen det handler vel mer om PTSD og dissosiering enn om depresjon... Men det ene drar fort med seg det andre. Fortiden innhenter meg veldig om dagen, og mye saker dukker opp. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, og den er ikke akkurat bedre nå. Den lille fornuften jeg har fortsatt er den delen av meg som nå stiller spørsmål om hva jeg skal gjøre. Jeg føler at dette er noe som tar seg opp.

Så jeg tenker vel med den lille fornuften min at jeg burde kontakte psykiateren min og høre om jeg burde gjøre noe med medisinene mine. Men så er jeg redd for å mase... Hovedbehandleren min er psykolog, men jeg har en fast psykiater som ordner det som har med piller å gjøre.

Så det jeg nå lurer på er om jeg må belage meg på antidepressiva (som er et surt eple), eller om man kunne forsøke å øke lamictaldosen. Denne dekker jo både for bipolar og epilepsi. Jeg kan i alle fall si til meg selv at en ting er godt. På en kombi av Lamictal og Rivotril har jeg til nå vært anfallsfri fra epilepsien i snart tre og et havlt år. Jeg er derfor redd for å rokke ved lamictal (bortsett fra oppover selvsagt):

Hva ville du tenkt var beste løsning?

[Gjest imzedimze]

jeg ville heller lagt til litium enn antidepressiva. (bare mine personlige erfaringer at det fungerer utrolig mye bedre)

[Gjest Nedtur]

jeg ville heller lagt til litium enn antidepressiva. (bare mine personlige erfaringer at det fungerer utrolig mye bedre)

Det er bra litium funker for deg!

Er bare litt redd for det stoffet. Selv om en del vinner på det, så hører jeg om en god del bivirkninger. Noen legger noe jævlig på seg av det, og dkjer det med meg er det ikke bra. Har ikke sf, men jeg har bare sett hvordan enkelte har blitt av det...

Jeg får nok høre med psykiateren min.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Jeg ville målt serumkonsentrasjon av Lamictal. Om det er mer å gå på her, ville dette være førstevalg.

2. Andrevalg er litium.

3. Tredjevalg er å legge til et annet AD. Jeg anbefaler Wellbutrin.

[Gjest Hoggormen]

1. Jeg ville målt serumkonsentrasjon av Lamictal. Om det er mer å gå på her, ville dette være førstevalg.

2. Andrevalg er litium.

3. Tredjevalg er å legge til et annet AD. Jeg anbefaler Wellbutrin.

Bupropion kontrainisert v/ epilepsi. Ellers takk for svar.

Jeg skal høre hva siste serummåling på Lamictal var. Det er ikke så lenge siden denne ble målt.

[Gjest imzedimze]

Det er bra litium funker for deg!

Er bare litt redd for det stoffet. Selv om en del vinner på det, så hører jeg om en god del bivirkninger. Noen legger noe jævlig på seg av det, og dkjer det med meg er det ikke bra. Har ikke sf, men jeg har bare sett hvordan enkelte har blitt av det...

Jeg får nok høre med psykiateren min.

litium er slett ikke et stoff du legger på deg masse av nei.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bupropion kontrainisert v/ epilepsi. Ellers takk for svar.

Jeg skal høre hva siste serummåling på Lamictal var. Det er ikke så lenge siden denne ble målt.

Beklager! Det var en utilgivelig feil :-(

[Gjest Hoggormen]

Beklager! Det var en utilgivelig feil :-(

Det går bra - du er ikke nevrolog

[Gjest Hoggormen]

litium er slett ikke et stoff du legger på deg masse av nei.

Jeg har kanskje misforstått saker og ting. Men hvis det viser seg å være riktig alternativ, så gir jeg det et forsøk.

[Gjest imzedimze]

Jeg har kanskje misforstått saker og ting. Men hvis det viser seg å være riktig alternativ, så gir jeg det et forsøk.

Ja, det anbefaler jeg på det aller sterkeste.

Litium har et ufortjent dårlig rykte på internett, men det stemmer ikke med virkeligheten .De fleste får ingen vektproblemer på litium¨. Såklart vil noen få oppleve å legge noe på seg (som ved alle andre medisiner), men at man skal ese ut utallige kg tror jeg ikke. Det er ikke akkurat et antipsykotika (der er det mange som opplever å ese ut). De fleste jeg har sett på litium har vært tynne eller normale.