Tar barn skade av rare oppdragelsesmetoder?

[Gjest Alkamira]

Jeg har en kusine med mann som har fire barn. Jeg stusser litt på oppdragelsesmetodene deres. Det virker som om hun er ”etter” barna hele tiden, og spesielt når det er andre til stede ” ikke smatt”, sitt ordentlig på stolen”, ” snakk ordentlig osv osv”. Jeg merker at jeg blir veldig sliten av å høre på denne småkjeftingen hele tiden. Jeg reagerer også på at de gjør det når det er gjester til stede. De er også dritstrenge på ting, og opptatt av at ting skal være helt likt mellom søsknene. Det er ikke mye slingringsmonn på leggetiden der.

På den andre siden så er barna veldig knyttet til mor og de virker harmoniske og glade.

Moren min er litt bekymret for denne oppdragelsesmetoden og lurer på om barna vil få problemer senere. Men trenger de nødvendigvis å ta skade av det, hvis mor og far kompenserer for dette på andre måter? Hvor mye tåler barn av ”sære” oppdragelsesmetoder” før de får problemer?

[Bookworm]

Nå er vel ikke dette den særeste oppdragelsesmetoden jeg har observert - streng ja, pirkete også, men jeg tviler på om barna tar noen særlig skade av det. Som du sier, de virker harmoniske sammen, så det er vel neppe slik at foreldrene blir særlig skremende selv om de pirker på slike ting...

Om jeg hadde giddet det selv? Sannsynligvis ikke ,men jeg sier fra om smatting, gir beskjed om at de skal sitte pent ved bordet - altså generell folkeskikk...

[Gjest bra med oppdragelse]

Synes absolutt ikke at dette er noen sær metode. Men at det er helt vanlig folkeskikk som ungene lærer. Og det er noe som mange barn i vårt samfunn i dag mangler.

[KaVa]

Tja, jeg vet nå ikke hvor sær denne "metoden" er, jeg. Kanskje denne moren trekker det litt langt, men det er vel ikke uvanlig at foreldre småretter på ungene ganske mye (tror jeg gjør det, i alle fall - om ikke helt bevisst hele tida...)

Dersom ungene er harmoniske og har det fint, ville jeg ikke bekymra meg.

[Lillemus]

Hva i all verden er sært med å prøve å lære barna vanlig folkeskikk??? Antagelig kjøre de linjen med "likhet mellom søsken" pga erfaringer med at ungene ellers kan lage bråk, unger kan finne på å bråke om det minste. )

Om de hakker etter ungene hele tiden kan det være slitsomt å høre på, men at ungene tar skade av dette!? Nei - da er du laaaangt ute på feil jorde.

[laban]

Jeg har personlig erfaring fra følgende:

''De er også dritstrenge på ting, og (...). Det er ikke mye slingringsmonn på leggetiden der.''

Jeg kan forsikre at barna ikke tar skade av dette.

Men - fortsatt ifølge egne erfaringer - det kan hende de vil bli litt slappere med leggetiden overfor egne unger, når den tid kommer.

[Gjest snart forstår du det]

Først : har du barn selv? Hvis ikke så tror jeg du vil se ting på en annen måte når du selv har 3 stykker som prøver grenser samtidig...

Da vi fikk første barnet vårt synes minstesøstra til mannen min at vi var SÅ STRENGE...beklaga seg veldig til farmor, og til tider slang med leppa...at SÅNN skulle ikke ho gjøre det når ho fikk barn selv...

Nå har ho 3 barn, og er akkurat på samme måte, noen barn trenger korrigering ofte, og hvis man ikke sier fra når andre er tilstede sklir de HELT ut...hehe . Man ønsker nødvendigvis ikke å "småkjefte " på ungene hele tiden, men noen barn strekker grensene noe utrolig dersom de forstår at foreldrene ikke sier noe med andre folk tilstede...

Nå har vi også 3 barn, og jeg har blitt mye mer avslappet, men oppdragelse får de, om det innebærer å snakke til dem mens vi har besøk, eller sitte i trappa når de har gjort noe galt..

[Katt-ja]

Jeg har i alle fall ikke pleid å hakke på ungene mine når det er andre tilstede (altså folk som ikke bor i huset...). Det synes jeg er dårlig folkeskikk av de voksne ;-)

I det hele tatt er jeg nok ganske lite opptatt av det som folk kaller folkeskikk - men jeg tror jeg har oppdratt ungene mine til ikke å tro at de er senter i verden. Andre folk oppfatter dem som høflige og greie - de har vel skjønt de vanlige folkeskikkreglene uten at vi har terpet på dem tror jeg.

Vi har f.eks.aldri hatt noen regel om at de må sitte ved bordet til man sier at de kan gå fra,- og likevel gjør de det ikke i utide - og i alle fall ikke hvis vi har gjester.

[morsan]

Ettersom barna virker harmoniske, tror jeg ikke de tar skade av de konstante irettesettelsene.

Men jeg skjønner at det kan være slitsomt å høre på, og enkelte foreldre har nok lagt seg til den uvanen å kommentere og irettesette barna "hele tiden" og kanskje også på en litt for sur måte.

Samtidig tar jeg høyde for at du kan bedømme irettesettelsene som "ekstra" mange og slitsomme og sure, og at din vurdering og fremstilling av situasjonen ikke nødvendigvis er objektiv.

Til slutt vil jeg legge til et lite hjertesukk, og det er at jeg skulle ønske _enda_ flere foreldre sa ” ikke smatt” til barna sine;-)

Jeg har ekstremt lav toleranseterskel for smattelyder, men observerer mange barn som har gode manerer forøvrig, men som ikke begrenser seg i det hele tatt når det gjelder smatting osv. ;-)

[morsan]

Jeg har i alle fall ikke pleid å hakke på ungene mine når det er andre tilstede (altså folk som ikke bor i huset...). Det synes jeg er dårlig folkeskikk av de voksne ;-)

I det hele tatt er jeg nok ganske lite opptatt av det som folk kaller folkeskikk - men jeg tror jeg har oppdratt ungene mine til ikke å tro at de er senter i verden. Andre folk oppfatter dem som høflige og greie - de har vel skjønt de vanlige folkeskikkreglene uten at vi har terpet på dem tror jeg.

Vi har f.eks.aldri hatt noen regel om at de må sitte ved bordet til man sier at de kan gå fra,- og likevel gjør de det ikke i utide - og i alle fall ikke hvis vi har gjester.

''Jeg har i alle fall ikke pleid å hakke på ungene mine når det er andre tilstede (altså folk som ikke bor i huset...). Det synes jeg er dårlig folkeskikk av de voksne ;-)''

Ja, det kan ofte være det, men litt situasjonsbestemt. Men man burde ihvertfall tenke seg om det strengt tatt er nødvendig med den og den irettesettelsen der&da.

Og især når barna blir større kan de bli flaue over å bli rettet på i andres påhør - de kan føle seg "utlevert". Men også her situasjonsavhengig.

[AAA]

''Jeg har i alle fall ikke pleid å hakke på ungene mine når det er andre tilstede (altså folk som ikke bor i huset...). Det synes jeg er dårlig folkeskikk av de voksne ;-)''

Ja, det kan ofte være det, men litt situasjonsbestemt. Men man burde ihvertfall tenke seg om det strengt tatt er nødvendig med den og den irettesettelsen der&da.

Og især når barna blir større kan de bli flaue over å bli rettet på i andres påhør - de kan føle seg "utlevert". Men også her situasjonsavhengig.

...Hvis noen bare kunne lært meg det blikket som min mor hadde, det som hun brukte når vi var ute blant folk og gjorde noe som vi ikke burde... Hun trengte aldri å si noenting hun, blikket virket aldeles utmerket. ;-)

Sånn for ellers så syns jeg også det er litt situasjonsbetinget hva man skal gjøre. En evig hakking bør selvsagt unngås, men jeg har nå iallefall ikke sansen for å la unger gå helt bananas når andre er tilstede fordi man ikke skal si noe i plenum.

[morsan]

...Hvis noen bare kunne lært meg det blikket som min mor hadde, det som hun brukte når vi var ute blant folk og gjorde noe som vi ikke burde... Hun trengte aldri å si noenting hun, blikket virket aldeles utmerket. ;-)

Sånn for ellers så syns jeg også det er litt situasjonsbetinget hva man skal gjøre. En evig hakking bør selvsagt unngås, men jeg har nå iallefall ikke sansen for å la unger gå helt bananas når andre er tilstede fordi man ikke skal si noe i plenum.

''En evig hakking bør selvsagt unngås, men jeg har nå iallefall ikke sansen for å la unger gå helt bananas når andre er tilstede fordi man ikke skal si noe i plenum.''

Enig!

[Katt-ja]

...Hvis noen bare kunne lært meg det blikket som min mor hadde, det som hun brukte når vi var ute blant folk og gjorde noe som vi ikke burde... Hun trengte aldri å si noenting hun, blikket virket aldeles utmerket. ;-)

Sånn for ellers så syns jeg også det er litt situasjonsbetinget hva man skal gjøre. En evig hakking bør selvsagt unngås, men jeg har nå iallefall ikke sansen for å la unger gå helt bananas når andre er tilstede fordi man ikke skal si noe i plenum.

Hehe,- nei mine har alltid være ganske sjenerte av seg, så de har sjelden gått bananas med "fremmede" til stede ;-)

[jubalong70]

Jeg tror barn "overlever" utrolig mye så lenge de vet inni seg at de er elsket.

[Gjest Alkamira]

Først : har du barn selv? Hvis ikke så tror jeg du vil se ting på en annen måte når du selv har 3 stykker som prøver grenser samtidig...

Da vi fikk første barnet vårt synes minstesøstra til mannen min at vi var SÅ STRENGE...beklaga seg veldig til farmor, og til tider slang med leppa...at SÅNN skulle ikke ho gjøre det når ho fikk barn selv...

Nå har ho 3 barn, og er akkurat på samme måte, noen barn trenger korrigering ofte, og hvis man ikke sier fra når andre er tilstede sklir de HELT ut...hehe . Man ønsker nødvendigvis ikke å "småkjefte " på ungene hele tiden, men noen barn strekker grensene noe utrolig dersom de forstår at foreldrene ikke sier noe med andre folk tilstede...

Nå har vi også 3 barn, og jeg har blitt mye mer avslappet, men oppdragelse får de, om det innebærer å snakke til dem mens vi har besøk, eller sitte i trappa når de har gjort noe galt..

altså, jeg er helt for at ungene skal lære folkeskikk. Det er måten det gjøres på som jeg synes kan være diskutabel.

Det som jeg først og fremst reagerer på er at de hakker på ungene når det er andre folk til stede. Hva de gjør hjemme privat er deres sak.

Og hvorfor kan de ikke gi ungene mere diskre beskjeder om bordskikk istedenfor å annonsere foran hele bordet at " nå søler du fælt,du må lære deg å spise ordentlig".

Jeg har nok fått en annen type oppdragelse. Mamma var også opptatt av at vi oppførte oss ordentlig,og var det noe hun ville formidle så fikk vi vite det på en diskre måte.

[Gjest Alkamira]

Jeg tror barn "overlever" utrolig mye så lenge de vet inni seg at de er elsket.

Enig i den. En venninne vokste opp hos sin far som var ekstremt ryddig. Fant han en pappbit på bordet, så ble det alvorsprat. Mens i mitt hjem var det ikke uvanlig å finne sokker på bordet.

jeg tror at så lenge foreldrene er forutsigbare og klare så takler barna det meste. Men når man aldri vet hvilket humør foreldrene er i, det er skummelt det!

[org]

Ettersom barna virker harmoniske, tror jeg ikke de tar skade av de konstante irettesettelsene.

Men jeg skjønner at det kan være slitsomt å høre på, og enkelte foreldre har nok lagt seg til den uvanen å kommentere og irettesette barna "hele tiden" og kanskje også på en litt for sur måte.

Samtidig tar jeg høyde for at du kan bedømme irettesettelsene som "ekstra" mange og slitsomme og sure, og at din vurdering og fremstilling av situasjonen ikke nødvendigvis er objektiv.

Til slutt vil jeg legge til et lite hjertesukk, og det er at jeg skulle ønske _enda_ flere foreldre sa ” ikke smatt” til barna sine;-)

Jeg har ekstremt lav toleranseterskel for smattelyder, men observerer mange barn som har gode manerer forøvrig, men som ikke begrenser seg i det hele tatt når det gjelder smatting osv. ;-)

Ja, smatting er grusomt!

[Gjest Ulvinnen]

Det er veldig slitsomt å høre på foreldre som hele tiden kjefter på barna sine. Det ødelegger hyggen for alle som er til stede.

Da er det bedre å si i fra på en rolig måte, og så ta oppvaksen på Kammerset etterpå, slik at barna vet hva de skal forholde seg til neste gang.

[AneM1365380603]

Far til mine to eldste er en slik "kjefter". Han klager og gnåler hele tiden. Jeg tror barna med tiden har lært å lukke igjen ørene når han kjefter for ting som egentlig ikke betyr noe. Han er nå bare sånn bakgrunnsstøy.

Men det er ikke hyggelig å ha det sånn i heimen. Det er helt sikkert!

[Elis31]

Hva i all verden er sært med å prøve å lære barna vanlig folkeskikk??? Antagelig kjøre de linjen med "likhet mellom søsken" pga erfaringer med at ungene ellers kan lage bråk, unger kan finne på å bråke om det minste. )

Om de hakker etter ungene hele tiden kan det være slitsomt å høre på, men at ungene tar skade av dette!? Nei - da er du laaaangt ute på feil jorde.

Men konstant hakking, er vel litt sært. Og hører vel mest hjemme i hønsegården?