Hva skal jeg gjøre?

[Miamarian]

Jeg har mistet moren min for en uke siden og er så trist.

Jeg får sånne triggere og følelser som tar helt ovenfor. En sang på radioen etc. Det er som det ikke har gått opp for meg helt enda. Jeg har det bra også. Jeg kan le og ha det godt inni meg. Men så får jeg den dypeste fortvilelsen hvor jeg tenker at dette klarer jeg ikke. Burde jeg skyve unna de fæle følelsene når de kommer. Forsøke å tenke på noe annet og sånt. En sier jo ofte at en ikke skal dvele ved negative følelser. Jeg har forsøkt å ha fokus på de praktiske tingene også. Feks gå litt turer og sånt. Når jeg får sånne fæle bølger over meg bude jeg da prøve å tenke på noe annet eller noe.

Det er så vanskelig for alt er så kaotisk. Jeg er på en bergodalbane av følelser og tanker jeg ikke egentlig har kontroll over noenting. Når folk spør meg hvordan jeg har det vet jeg ikke hva jeg skal si.

Når jeg klarer utnytter jeg energien til å gjøre husarbeid eller andre ting. For livet går jo videre. Selv om min "verden" har stoppet. Mamma er død. Hvorfor forsetter sola og stå opp og verden og snurre rundt.

Snart er det begravelse.

[Gjest imzedimze]

du har sikkert hørt det før, men jeg syns dette diktet er utrolig rørende i situasjon som din

"Stopp alle klokkene, legg telefonen død.

Gi hunden et saftig ben så den ikke begynner å gjø.

Bring pianoet til taushet, slå dempet på tromme,

bær ut kisten; la de sørgende komme.

La flyene kretse i kveldens glød.

La dem skrive på himmelen: mamma er død.

Svøp duene i hvite bånd.

La politimennene gå med sorte hansker på sin hånd.

Hun var mitt nord, mitt sør,mitt øst, mitt vest.

Hun var min glede i hverdag og fest.

Hun er i min dag og i min natt, hun er mine ord og min sang.

Jeg trodde kjærligheten ville vare evig. Jeg tok feil den gang.

Hva skal vi med stjerner nå? Bare gjem dem vekk,

pakk månen ned og legg solen i en sekk.

Hell havet ut og hugg skogen ned.

For nå kan intet gi meg fred."

[Gjest rørt av innlegget ditt]

Ble utrolig grepet av det du skriver. Har dessverre ikke noe fornuftig å komme med, men sender gode tanker i din vei.

Med min dypeste medfølelse

[frosken]

Kjære Miamarian

Kondolerer.

Jeg synes det du beskriver er "normalt" nå man nettopp har mistet en man er glad i. De sterke bølgene av fortvilelse tror jeg du bare skal la komme og gå som de selv vil. Det er godt å gjøre litt praktisk arbeid innimellom; jeg tror forberedelsene til begravelsen ofte er en god ting å fokusere på de første dagene.

Jeg har før sagt at jeg synes det er forunderlig at mennesker over hele verden overlever tapet av sine kjære. Det mener jeg fremdeles. Smerten er så intens, men etterhvert blekner den og er ikke så dominerende.

Håper du vil oppleve begravelsen som god, og at du har mennesker rundt deg som du bryr deg om og som du kan snakke med.

[Miamarian]

Kjære Miamarian

Kondolerer.

Jeg synes det du beskriver er "normalt" nå man nettopp har mistet en man er glad i. De sterke bølgene av fortvilelse tror jeg du bare skal la komme og gå som de selv vil. Det er godt å gjøre litt praktisk arbeid innimellom; jeg tror forberedelsene til begravelsen ofte er en god ting å fokusere på de første dagene.

Jeg har før sagt at jeg synes det er forunderlig at mennesker over hele verden overlever tapet av sine kjære. Det mener jeg fremdeles. Smerten er så intens, men etterhvert blekner den og er ikke så dominerende.

Håper du vil oppleve begravelsen som god, og at du har mennesker rundt deg som du bryr deg om og som du kan snakke med.

Takk det er nok sant det du sier.

Det som gjorde dette så ekstra vanskelig var at det kom som et lynnedslag. Helt brått og uventet. Kanskje obduksjonen gir noen svar. Jeg og mamma var bestevenner. Hun var alt for meg. Så det her var det verste som kunne skje.

Så tror nok at begravelsen og sånt blir viktig i forhold til å bearbeide det hele.

I går gikk ejg meg en lang tur på nesten en time. Det var deilig med mp3 spilleren og vinden i håret. Mamma tror jeg ville ha likt det også. Det er vel lov og ha det litt bra også ?.

Tidligere så jeg jeg dødsannonsen i avisa og fikk ingen spessiell reaksjon. Men etter turen hadde jeg et så sterkt behov om å ringe henne eller å prate med henne. Og jeg brøt fullstendig sammen igjen.

Jeg er også overasket over meg selv at jeg takler det såpass bra. Uten å bli destruktiv eller noe sånt. Har faktisk hatt null lyst til å drikke eller noe sånt.

[trollemor;o)]

Kondolerer, jeg føler med deg.

Når vi mister noen vi er så glad i, ja da stopper verden. Jeg fikk høre dagen etter at pappa døde at; Jaja, verden må gå videre...

NEEEEEEI!! Den Må ikke gå videre for den som sørger, det er lov å stoppe opp og melde seg ut i slike situasjoner. Det er helt unormalt å skulle gå videre på samme måte med en gang.

Bruk tida du trenger, kjenn på de vonde følelsene, men utnytt også de gode. Jeg tror ikke det hjelper å prøve å tenke på ne annet, men gråt og få ut alt som er vondt. For det ER vondt å miste mammaen sin. Det ER en berg og dalbane av følelser. Du er helt normal som føler som du gjør.

Du skal heller ikke ha dårlig samvittighet når du er glad.

[Gjest Kimmie]

Kondolerer, jeg føler med deg.

Når vi mister noen vi er så glad i, ja da stopper verden. Jeg fikk høre dagen etter at pappa døde at; Jaja, verden må gå videre...

NEEEEEEI!! Den Må ikke gå videre for den som sørger, det er lov å stoppe opp og melde seg ut i slike situasjoner. Det er helt unormalt å skulle gå videre på samme måte med en gang.

Bruk tida du trenger, kjenn på de vonde følelsene, men utnytt også de gode. Jeg tror ikke det hjelper å prøve å tenke på ne annet, men gråt og få ut alt som er vondt. For det ER vondt å miste mammaen sin. Det ER en berg og dalbane av følelser. Du er helt normal som føler som du gjør.

Du skal heller ikke ha dårlig samvittighet når du er glad.

Støttes!

[cathlin]

Kjære deg!

Veldig trist å høre at du har mistet moren din.

*stor trøsteklem*

[frosken]

Takk det er nok sant det du sier.

Det som gjorde dette så ekstra vanskelig var at det kom som et lynnedslag. Helt brått og uventet. Kanskje obduksjonen gir noen svar. Jeg og mamma var bestevenner. Hun var alt for meg. Så det her var det verste som kunne skje.

Så tror nok at begravelsen og sånt blir viktig i forhold til å bearbeide det hele.

I går gikk ejg meg en lang tur på nesten en time. Det var deilig med mp3 spilleren og vinden i håret. Mamma tror jeg ville ha likt det også. Det er vel lov og ha det litt bra også ?.

Tidligere så jeg jeg dødsannonsen i avisa og fikk ingen spessiell reaksjon. Men etter turen hadde jeg et så sterkt behov om å ringe henne eller å prate med henne. Og jeg brøt fullstendig sammen igjen.

Jeg er også overasket over meg selv at jeg takler det såpass bra. Uten å bli destruktiv eller noe sånt. Har faktisk hatt null lyst til å drikke eller noe sånt.

Det er så avgjort lov til å ha det bra, akkurat som det er lov å bli lei seg. Moren din ville ha ønsket at du hadde det best mulig:-)

Jeg synes det er godt å lese at du ikke har valgt selvdestruktive løsninger akkurat nå, jeg synes faktisk du hedrer din mors minne på den måten.

Det at hun døde så brått og uventet må nesten gi opphav til uvirkelighetsfølelse innimellom.

Ta vare på deg selv som best du kan. Turgåing er en fin måte for å la tanker og følelser komme og gå som de vil, samtidig som det en konkret handling.

[Gjest balansekunstneren]

Kjære deg. kondolerer så mye.... Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om sorg. Å miste en som står en nær rommer så mye. Man lurer på hvorfor verden fortsetter, hvordan sola kan fortsette å skinne, og hvorfor du ser glade mennesker i byen. Det er så absurd.

Ta vare på følelsene dine. skriv dem ned, og tillatt deg selv å være utafor, fjern og trist. Det er intet unormalt med det.