Overspising/trøstespising og cipralex

[Gjest Overeater]

Hei

Jeg har diagnosen sosial angst og depresjon. Jeg tar 20 mg cipralex daglig. Det siste året har jeg gått utrolig mye opp i vekt pga overspising. Jeg må ha noe hele tiden og spiser mest når jeg er alene. Jeg føler det er en form for trøstespising, men jeg vet ikke helt hvorfor.. jeg har jo tatt tak i problemene mine. Jeg går ukentlig til terapeut og tar medisin.

Er det noen som har noen tips eller råd om hvordan jeg kan snu denne vonde sirkelen?

[Gjest Ellipse]

Sliter med overspising selv, så er nok ikke den beste til å gi råd, men fikk noen tanker da jeg leste innlegget ditt...

Kan det være slik at du i terapien har rotet opp noen vanskelige følelser, som du ikke helt vet hvor du skal gjøre av, og som du derfor prøver å "spise bort"? Hvis det er tilfelle, tror du at du kunne prøve å skrive, gråte, prate med noen, gjøre avspenningsøvelser eller ta det ut i form av fysisk aktivitet i stedet for å overspise? Dette er råd som jeg har fått, og som jeg stadig prøver, med mer eller mindre hell...

Er trøste-/overspisingen noe du har begynte med etter at du startet med cipralex, kan det jo kanskje være en bivirkning også...selv om ikke det er så vanlig å få økt matlyst av denne medisinen.(har prøvd den selv, og gikk hverken opp i vekt eller ned) Mistenker du at det er (en del av) grunnen, kan du jo diskutere med legen din om å prøve et annet SSRI, f.eks. Wellbutrin eller Fluoksetin (brukes bl.a. ved bulimi, og kan hos noen minske overspising).

Ellers kan matlyst som har vært minsket pga. depresjon, øke igjen når depresjonen slipper litt taket, har jeg hørt. Hvis du da i tillegg har en tendens til å trøstespise, kan de to tingene sammen kanskje gjøre at du mister litt kontrollen...?

Det er lurt å prøve å spise regelmessige måltider, og velge sunn mat som holder deg mett lenge. Unngå å ha typisk overspisingsmat i huset. Skjær heller opp frukt og grønnsaker som du kan knaske på når behovet melder seg.

Hvis du ikke har tatt opp problemet med terapeuten din ennå, synes jeg du skulle gjøre det. H*n kan kanskje hjelpe deg til å identifisere mønstre og triggere og gi deg verktøy som på sikt kan erstatte matmisbruket.

Det krever nok en solid dose tålmodighet og en god del arbeid å bli kvitt spiseproblemet, det er neppe gjort på 1-2-3. Men tenk hvor herlig livet hadde vært uten...sukk.

Lykke til fra