Spørsmål vedrørende konversjonslidelse

[strgrl09]

Hei, for en stund tilbake opplevde jeg en situasjon hvor jeg følte meg psykisk invadert. Jeg opplevde også situasjonen som (seksuelt) truende. Jeg bør legge til at jeg var en ung kvinne i en svært sårbar livssituasjon og at han var en eldre mann som var i en autoritetsposisjon i forhold til meg i den nevnte situasjonen. Senere samme dag følte jeg i grunnen at jeg hadde kommet meg noenlunde etter denne opplevelsen; jeg følte meg aller mest sint. Det merkelige som da skjedde var at jeg etter å ha slappet av med noen venner på kafé, opplevde at bena plutselig ikke ville lystre meg ordentlig på vei hjem. De visnet på et vis hen. Eller snarere, de føltes tunge som bly å flytte på. Jeg klarte så vidt å komme meg hjem med hjelp, men brukte 3 kvarter på en tur som vanligvis tar meg 5-10 minutter. Følelsen av motorisk treghet strakte seg fra livet og ned. Fra livet og opp følte jeg meg helt fin. Jeg var meg nok noe shaky etter dagens opplevelse, men hverken utpreget redd eller deprimert. Jeg opplevde i grunnen at jeg hadde fått "plassert" den ovenfor nevnte situasjonen. Denne tilstanden vedvarte en ti-dagers tid, hvor den motoriske førligheten gradvis bedret seg. På legekontoret fikk jeg beskjed om at dette dreide seg om en psykisk reaksjon. Jeg har aldri opplevd noe lignende hverken før eller siden, og mitt spørsmål er i grunnen hvorfor kroppen (eller kanskje heller hjernen) reagerer på denne måten? Spesielt med tanke på at jeg følte meg ganske oppegående psykisk sett. Det var kun kroppen (bena) som ikke lystret. Jeg hadde satt stor pris på svar. På forhånd tusen takk.