å tilby en bulemiker å trene med meg dumt?

[Gjest venninne til en bulemiker]

Jeg har en venninne som lider av spiseforstyrrelser, for det meste bulimi som hun har slitt med i snart femten år. Hun er visst et vanskelig tilfelle, har vært på alle mulige slags behandlingssteder uten at noenting har hjulpet. Det positive er vel kanske at hun har gått fra anorektiker til bulemiker og er normalvektig. Det gir vel bedre overlevelsesprosent?

Vil det trigge spiseforstyrrelsene mer om hun begynte å trene fast sammen med meg? Ville det være en bedre måte å få kontroll over kroppen og kiloene på? Eller er det bare dumt?

[Gjest eksbulimiker]

Hei.

Det er ikke kropp og vekt hun trenger å få kontroll på. Hun trenger ikke kontroll, hun trenger frihet fra sin egen beinharde kontroll :-)

Hvis du var min venninne, så ville jeg satt pris på at du behandlet meg som du behandler alle andre venninner, dvs spør om hun vil delta på treningen. Men, er du treningsfanatiker, opptatt av prestasjoner fremfor gøy, så er det ikke sikkert det er så lurt å spørre. Du bør vel da ev forbeholde treningsøktene sammen med henne til mer gøy.

[Gjest venn til en med bulimi]

Hei.

Det er ikke kropp og vekt hun trenger å få kontroll på. Hun trenger ikke kontroll, hun trenger frihet fra sin egen beinharde kontroll :-)

Hvis du var min venninne, så ville jeg satt pris på at du behandlet meg som du behandler alle andre venninner, dvs spør om hun vil delta på treningen. Men, er du treningsfanatiker, opptatt av prestasjoner fremfor gøy, så er det ikke sikkert det er så lurt å spørre. Du bør vel da ev forbeholde treningsøktene sammen med henne til mer gøy.

''Det er ikke kropp og vekt hun trenger å få kontroll på. Hun trenger ikke kontroll, hun trenger frihet fra sin egen beinharde kontroll :-)''

Men hvis ingen klarer å gi henne denne friheten, er det ikke bedre at hun holder kontroll på kropp/vekt gjennom trening istedenfor stadige overspisning og oppkast. Jeg tenker at det er et bedre alternativ tross alt.

Og nei, jeg er ingen treningsfanatiker. trener en til to ganger i uka. synes det er nok. Har ingen beinharde treningsøkter.

[Gjest eksbulimiker]

''Det er ikke kropp og vekt hun trenger å få kontroll på. Hun trenger ikke kontroll, hun trenger frihet fra sin egen beinharde kontroll :-)''

Men hvis ingen klarer å gi henne denne friheten, er det ikke bedre at hun holder kontroll på kropp/vekt gjennom trening istedenfor stadige overspisning og oppkast. Jeg tenker at det er et bedre alternativ tross alt.

Og nei, jeg er ingen treningsfanatiker. trener en til to ganger i uka. synes det er nok. Har ingen beinharde treningsøkter.

Når hun blir frisk så behøver hun sikkert ikke gjøre noe spesielt for å kontrollere kropp/vekt. Ikke mer enn oss andre som er friske, i alle fall.

Treningen kan være et frirom for henne. Der tror _jeg_ verdien ligger. I tillegg til at hun får tilbringe positiv tid med en god venninne som deg + den psykiske effekten selvfølgelig.

[Gjest venn til en med bulimi]

Når hun blir frisk så behøver hun sikkert ikke gjøre noe spesielt for å kontrollere kropp/vekt. Ikke mer enn oss andre som er friske, i alle fall.

Treningen kan være et frirom for henne. Der tror _jeg_ verdien ligger. I tillegg til at hun får tilbringe positiv tid med en god venninne som deg + den psykiske effekten selvfølgelig.

''Når hun blir frisk så behøver hun sikkert ikke gjøre noe spesielt for å kontrollere kropp/vekt. Ikke mer enn oss andre som er friske, i alle fall.

''

Da vet ikke jeg helt om jeg er frisk selv. Jeg trener en til to ganger i uka og tenker over hva jeg spiser for å holde vekta. Jeg spiser alle måltider, men forsøker å ikke spise pizza mer enn en gang i uka hvis det er mulig. Og forsøker å ikke spise mat med alt for mye kalorier til en hver tid. Så jeg gjør jo litt for å holde vekta. Å ikke skulle tenke på vekt i det hele tatt er umulig for meg. Har opplevd at vekta plutselig gikk i været en gang jeg fikk dilla på usunne ting. Og det skremte meg.

Hvor lenge hadde du bulimi før du ble frisk? Jeg lurer på om det er sånn at det blir vanskeligere å behandle jo lengre tid det går, at tankene kjører seg mer og mer fast, hvis du skjønner?

[Gjest eksbulimiker]

''Når hun blir frisk så behøver hun sikkert ikke gjøre noe spesielt for å kontrollere kropp/vekt. Ikke mer enn oss andre som er friske, i alle fall.

''

Da vet ikke jeg helt om jeg er frisk selv. Jeg trener en til to ganger i uka og tenker over hva jeg spiser for å holde vekta. Jeg spiser alle måltider, men forsøker å ikke spise pizza mer enn en gang i uka hvis det er mulig. Og forsøker å ikke spise mat med alt for mye kalorier til en hver tid. Så jeg gjør jo litt for å holde vekta. Å ikke skulle tenke på vekt i det hele tatt er umulig for meg. Har opplevd at vekta plutselig gikk i været en gang jeg fikk dilla på usunne ting. Og det skremte meg.

Hvor lenge hadde du bulimi før du ble frisk? Jeg lurer på om det er sånn at det blir vanskeligere å behandle jo lengre tid det går, at tankene kjører seg mer og mer fast, hvis du skjønner?

Nærmere ti år. Hadde minimalt med behandling (tyve timer til sammen), men ble frisk ved at den brann ut + at jeg gjennom livet fann det jeg hadde behov for (gode venner og at jeg ble mindre streng med meg selv).

Var nok hardt rammet. Kastet opp opptil 10 ganger pr dag noen ganger. Hele tiden. Mat var hovedfokus hver dag.

[Gjest eksbulimiker]

''Når hun blir frisk så behøver hun sikkert ikke gjøre noe spesielt for å kontrollere kropp/vekt. Ikke mer enn oss andre som er friske, i alle fall.

''

Da vet ikke jeg helt om jeg er frisk selv. Jeg trener en til to ganger i uka og tenker over hva jeg spiser for å holde vekta. Jeg spiser alle måltider, men forsøker å ikke spise pizza mer enn en gang i uka hvis det er mulig. Og forsøker å ikke spise mat med alt for mye kalorier til en hver tid. Så jeg gjør jo litt for å holde vekta. Å ikke skulle tenke på vekt i det hele tatt er umulig for meg. Har opplevd at vekta plutselig gikk i været en gang jeg fikk dilla på usunne ting. Og det skremte meg.

Hvor lenge hadde du bulimi før du ble frisk? Jeg lurer på om det er sånn at det blir vanskeligere å behandle jo lengre tid det går, at tankene kjører seg mer og mer fast, hvis du skjønner?

Det du skriver om ditt forhold til mat og vekt tror jeg er ganske normalt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det må være helt ok. Behandle henne som en annen venninne.

[Gjest eksbullmiia]

jeg har hatt bulimi, det å begynne trene på treningssenter gjorde det ikke verre, ble frisk av det. da kunne jeg jo spise faktisk uten å gå opp også. trente veldig mye og greide da trene av meg bulimien. Men noen trener jo uten at det bedrer bulimien demmers.

[Glimtipper]

''Det er ikke kropp og vekt hun trenger å få kontroll på. Hun trenger ikke kontroll, hun trenger frihet fra sin egen beinharde kontroll :-)''

Men hvis ingen klarer å gi henne denne friheten, er det ikke bedre at hun holder kontroll på kropp/vekt gjennom trening istedenfor stadige overspisning og oppkast. Jeg tenker at det er et bedre alternativ tross alt.

Og nei, jeg er ingen treningsfanatiker. trener en til to ganger i uka. synes det er nok. Har ingen beinharde treningsøkter.

''Men hvis ingen klarer å gi henne denne friheten, er det ikke bedre at hun holder kontroll på kropp/vekt gjennom trening istedenfor stadige overspisning og oppkast. Jeg tenker at det er et bedre alternativ tross alt.''

Du forstår nok ikke spiseforstyrrelser... Det handler om så mye mer enn kropp og vekt, er jeg redd.

[Gjest venn til en med bulimi]

''Men hvis ingen klarer å gi henne denne friheten, er det ikke bedre at hun holder kontroll på kropp/vekt gjennom trening istedenfor stadige overspisning og oppkast. Jeg tenker at det er et bedre alternativ tross alt.''

Du forstår nok ikke spiseforstyrrelser... Det handler om så mye mer enn kropp og vekt, er jeg redd.

Så hva skal til når ingen andre har klart å hjelpe henne? Hun har gått i behandling i femten år, jeg har liten tro på at hun kan bli frisk på den måten. Jeg er klar over at spiseforstyrrelser innebærer mye mer, at sykdommen innerst inne handler om det synet man har av seg selv.

Min tanke var at hun kunne kontrollere vekta på en sunnere måte, de andre problemene som følger pga av dette må en terapeut hjelpe henne med. Hvor bra er det egentlig for hals, mage, hjerte og tenner og holde på med dette over tid?

[Glimtipper]

Så hva skal til når ingen andre har klart å hjelpe henne? Hun har gått i behandling i femten år, jeg har liten tro på at hun kan bli frisk på den måten. Jeg er klar over at spiseforstyrrelser innebærer mye mer, at sykdommen innerst inne handler om det synet man har av seg selv.

Min tanke var at hun kunne kontrollere vekta på en sunnere måte, de andre problemene som følger pga av dette må en terapeut hjelpe henne med. Hvor bra er det egentlig for hals, mage, hjerte og tenner og holde på med dette over tid?

Det er selvfølgelig ikke bra. Ingen har da sagt det...

Men det handler ikke om at hun ikke kan kontrollere vekten. Det er alt for enkelt.

[Gjest venn til en med bulimi]

Det er selvfølgelig ikke bra. Ingen har da sagt det...

Men det handler ikke om at hun ikke kan kontrollere vekten. Det er alt for enkelt.

Kanskje ikke det. Men det gjør vel ikke situasjonen noe enklere heller når hun opplever å gå opp i vekt? Da blir det full panikk.

Jeg forsøker ikke med dette å kurere henne, men tenker at fast trening kanskje kan ha en helsemessig gevinst for henne. Mange sier at de blir bedre psykisk av det.

Og det er vel ikke noe fasitsvar på hva spiseforstyrrelser er? Det er mange likhetstrekk, men det er vel ikke en løsning som passer for alle? Hvis det var det så hadde hun vel blitt kurert for mange år siden.

[frosken]

Jeg har vanskelig for å se noen motforestillinger til din ide. Når hun har hatt sin spiseforstyrrelse i 15 år, så kommer hun mest sannsynlig til å ha den enten hun trener eller ikke trener. I såfall er det bedre å trene enn å la være. Unntaket er selvfølgelig hvis hun er for dårlig fysisk som følge av sin bulimi.