Husker terapeuter klienter etter fem år?

[Gjest efexora]

En venn av meg har begynt å gå til min tidligere psykolog, etter min anbefaling. Jeg gikk der noen år, så jeg håper da at hun husker meg. Jeg ba han hilse, så nå er jeg spent på om hun husker hvem jeg er.

Er det vanlig at terapeuter husker klienter etter fem år?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det vil jeg tro er vanlig. Jeg husker dårlig navn, men husker alltid hva vi snakket om.

[Gjest jddddddddd]

Garantert etter så lang tid. Sikkert glad for å få hilsen også :-)

Jeg kom til en avdleing jeg var innlagt på for ti år siden. Alle de gamle traverene husket meg :-) Så vi er ikke ubetydelige.

[Gjest Ulvinnen]

Terapeuter har vel ikke dårligere hukommelse enn folk flest?

Man husker da folk man har hatt mye med å gjøre på jobb lenger enn 5 år.

[Gjest shunyata]

Jeg gikk til en terapeut for en tid tilbake...

Han husket ikke hvem jeg var mellom behandlingene...

Lite troverdig terapeut som jeg sluttet fort hos...

[Gjest efexora]

Terapeuter har vel ikke dårligere hukommelse enn folk flest?

Man husker da folk man har hatt mye med å gjøre på jobb lenger enn 5 år.

Det kommer vel litt an på hvor mange klienter man har hatt? jeg kan godt tenke meg at pasienter i deres øyne lett kan bli til objekter med problemer, og at mange av disse "objektene" er like. Det blir noe annet med folk man møter utenfor terapisituasjonen.

[Gjest Ulvinnen]

Det kommer vel litt an på hvor mange klienter man har hatt? jeg kan godt tenke meg at pasienter i deres øyne lett kan bli til objekter med problemer, og at mange av disse "objektene" er like. Det blir noe annet med folk man møter utenfor terapisituasjonen.

Hvorfor er terapisituasjonen så spesiell? De kundene jeg har hatt (i IT-verdenen, ikke helsevesenet) har også hatt veldig like problemstillinger, uten at de blir objekter av den grunn.

[Gjest efexora]

Hvorfor er terapisituasjonen så spesiell? De kundene jeg har hatt (i IT-verdenen, ikke helsevesenet) har også hatt veldig like problemstillinger, uten at de blir objekter av den grunn.

Jeg tenker at terapisituasjonen blir spesiell i og med at man som terapeut inntar en spesiell rolle ovenfor dem. De blir profesjonelle og vil som regel ikke bli like berørt over det du forteller som de hadde blitt om en venninne hadde brutt sammen ovenfor dem. Derfor innbiller jeg meg at de ser på pasientene som en veldig homogen gruppe. men dette kan jo være tull for alt jeg vet;)

[rose23]

Jeg tenker at terapisituasjonen blir spesiell i og med at man som terapeut inntar en spesiell rolle ovenfor dem. De blir profesjonelle og vil som regel ikke bli like berørt over det du forteller som de hadde blitt om en venninne hadde brutt sammen ovenfor dem. Derfor innbiller jeg meg at de ser på pasientene som en veldig homogen gruppe. men dette kan jo være tull for alt jeg vet;)

Mange psykologer har egne veiledere/terapeuter for å få støtte/hjelp til å holde motet oppe i en tøff arbeidshverdag. Etterhvert som de blir mer erfaren takler de slikt.

[rose23]

Jeg gikk til en terapeut for en tid tilbake...

Han husket ikke hvem jeg var mellom behandlingene...

Lite troverdig terapeut som jeg sluttet fort hos...

Lo når jeg las dette. Tragikomisk. Noen ganger blir de for tett, småsenil i hodet at de burde trekke seg fra stillingen sin.