Forslag til nyttig behandlingsopplegg?

[Gjest Jente som ikke holder ut så mye lengre]

Da jeg eier en stor eiendom alene med mange dyr og vedlikeholdsutgifter er jeg dønn avhengig av å være i full jobb og vel så det er jeg dønn avhengig av å ha en solid månedsinntekt for ikke å gå konkurs og miste alt.

Jeg går til behandling hos to personer, tilsammen fire konsultasjoner i måneden.

Men samtidig kjører jeg meg selv alt for hardt i forhold til den psykiske helsen jeg har. Jeg har en lang rekke med traumer og sorger bak meg, som jeg ikke kan la meg sluke av. Samtidig sier en stemme i meg at jeg er i livsfare.

Jeg har utviklet et anorektisk forhold til mat fordi sulten demper følelsene mine og gjør meg tryggere av en eller annen grunn. For føles det like farlig å ete et hamburgermåltid som å spille russisk rulett med en pistol. Har rast ned i vekt over tre måneder, sover i snitt 4-5 timer hver natt og kjører meg selv hardt når det gjelder fysisk arbeid. De siste ukene gråter jeg straks jeg er alene, om det så er bare på do. Når kvelden kommer gråter jeg hele tiden mens jeg støvsuger eller lufter hunden min. Jeg prøver å ta meg sammen for dyrene blir påvirket. Men noen ganger koker det over. Jeg blir som et villdyr som angriper mitt eget inventar, klorer og skjærer meg opp. Hyperventilerer, springer i ring o.s.v.

I tilegg får jeg mange rare kroppslige plager som eksem, kløe, tørr hud og øyner, muskelsmerter (Klarer knapt stå oppreis av og til) dobbeltslag på hjertet og ukontrollerte rykninger.

Når jeg gråter vet jeg ikke hvorfor. Jeg spør meg selv hva er det? Men displayet er tomt.

Med andre ord... hvilke problem skal jeg fokusere på? Hvordan? Hva kan jeg gjøre?

Om det fantes et behandlingstilbud som virkelig kan være effektivt og attpåtil hadde vært mulig i sommerferien, skulle jeg gitt alt for å få det bedre. Ellers er det fortvilende at hjelpeapparatet bare er tilgjengelig når jeg er på jobb...

Jeg greier ikke å takle alt dette alene lengre, og om psykologen greier å gi meg en rolig kveld. Så har måneden 27-28 flere døgn hvor alt er kaotisk.

[Gjest Fioletta]

Jeg har ingen supre forslag her akkurat. Men ser jo litt ut som om du har litt for mye å gjøre, stakkar..Håper det ordner seg for deg. *Klem*

[cabbage]

Jeg har ingen supre forslag her akkurat. Men ser jo litt ut som om du har litt for mye å gjøre, stakkar..Håper det ordner seg for deg. *Klem*

hva med en kortere sykemelding for å roe den umiddelbare krisen? Det er vanlig å få full lønn under sykemelding, men jeg vet ikke hvordan det er for deg.

Når det gjelder behandling ville jeg drøftet dette med behandleren din, hva mener de er hensiktsmessig, kunne du velge en behandler, og gå en gang i uka? få litt mer intensivitet i behandlingsformen?

Viktig å bruke resurssene du har i RL. I sommerferien pleier behandlingsilbud å gå på hvilebluss, så vil tro at mye vil måtte vente til høsten.

Er det noe du kan gjøre selv for å roe deg ned? Meditere, puslespill, soduko, osv.

[Gjest xbellax]

Mine tanker er at her må du gjøre noe ytre for å roe ned det indre. Å tro at alt skal bli så mye bedre om du bare får behandling i sommer er naivt(desverre), du må også gjøre noe med de ytre omstendighetene: Hva med sykemelding en periode? Hva med å hyre inn ungdomssk.elever som kan ta seg av dyrene i blant og fungere som ekstrahjelp i helger og noen kvelder til noen kroner. Nær sagt alt av hjelpeapparat stopper opp om sommeren så her må du forsøke å iverksette tiltak selv og planlegge med dine behandlere hvordan dere på best mulig måte kan få til noe etter ferien. Du sliter rimelig bra, forsøk å pririter det viktigste her.. søvn. Du må sove. Jo mindre du sover desto verre blir du og desto mindre tåler du. Hva du prioriterer etter dette må du ta med dine behandlere. Du må roe ned tempoet menneske, du er på vei rett mot fjellveggen.

[Gjest jente som ikke holder ut så mye lengre]

hva med en kortere sykemelding for å roe den umiddelbare krisen? Det er vanlig å få full lønn under sykemelding, men jeg vet ikke hvordan det er for deg.

Når det gjelder behandling ville jeg drøftet dette med behandleren din, hva mener de er hensiktsmessig, kunne du velge en behandler, og gå en gang i uka? få litt mer intensivitet i behandlingsformen?

Viktig å bruke resurssene du har i RL. I sommerferien pleier behandlingsilbud å gå på hvilebluss, så vil tro at mye vil måtte vente til høsten.

Er det noe du kan gjøre selv for å roe deg ned? Meditere, puslespill, soduko, osv.

Jeg tenkte kanskje noe traumebehandling, alternativ mestringskurs i sommerferien. Jeg har ikke samvittighet til å ta ut sykemelding. Er bare fire måneder siden jeg begynte i jobben, og siden den andre med samme stilling som meg også er sykemeldt blir det bare kaos om jeg gjør det samme. Det var nærmere 50 søkere på denne stillingen, så jeg greier det bare ikke.

Kunne kanskje gått hyppere i terapi, men da er det også problem med at jeg får mye fravær på grunn av lang reiseavstand.

Utenom arbeidstid rir jeg, snekrer sammen med en venn, steller hus, eiendom og alle dyra. Er med i et styre for et lokalt lag. Tar en båttur i ny og ne, reiser på turer innimellom. Alt for å fylle dagene med positvite ting. Kan være kjekt når jeg er i form, ellers tvinger jeg meg selv til å fordrive tiden for ikke å falle sammen. Men det mestee koster penger og noen dager orker jeg ikke bare være sammen med folk. Greier bare ikke vise følelseene mine for venner, familie.... Det er alltid jeg som er den sterke og jeg vil ikke gjøre folk urolige eller usikre fordi da føler jeg igjen at jeg må ta meg av dem igjen etterpå, lyve og si at det går bra nå. Hadde feks. besteevennen min sett meg under et av min verste anfall tror jeg han hadde ringt 113, og jeg ønsker ikke ambulanse eller bli tvangsinnlagt. Har også opplevd at noen jeg trodde var min beste venn sa fra at hun ikke orket å ha noe mer med meg å gjøre fordi det var for tøfft. Å da har jeg bare holdt henne oppdatert om alvorlige hendelser i livet mitt eller min familie...

Var på legevakten i stad og satt der foran legen å gråt og skalv. "Å stakkars deg..." dikket hun og jeg fikk mest lyst å spy på henne.

Jeg har levd på 3-400 kalorier for dag i snart tre måneder... Til høsten er jeg trolig dødssyk om jeg ikke får ordnet den enorme redselen min for å spise igjen.

[cabbage]

Jeg tenkte kanskje noe traumebehandling, alternativ mestringskurs i sommerferien. Jeg har ikke samvittighet til å ta ut sykemelding. Er bare fire måneder siden jeg begynte i jobben, og siden den andre med samme stilling som meg også er sykemeldt blir det bare kaos om jeg gjør det samme. Det var nærmere 50 søkere på denne stillingen, så jeg greier det bare ikke.

Kunne kanskje gått hyppere i terapi, men da er det også problem med at jeg får mye fravær på grunn av lang reiseavstand.

Utenom arbeidstid rir jeg, snekrer sammen med en venn, steller hus, eiendom og alle dyra. Er med i et styre for et lokalt lag. Tar en båttur i ny og ne, reiser på turer innimellom. Alt for å fylle dagene med positvite ting. Kan være kjekt når jeg er i form, ellers tvinger jeg meg selv til å fordrive tiden for ikke å falle sammen. Men det mestee koster penger og noen dager orker jeg ikke bare være sammen med folk. Greier bare ikke vise følelseene mine for venner, familie.... Det er alltid jeg som er den sterke og jeg vil ikke gjøre folk urolige eller usikre fordi da føler jeg igjen at jeg må ta meg av dem igjen etterpå, lyve og si at det går bra nå. Hadde feks. besteevennen min sett meg under et av min verste anfall tror jeg han hadde ringt 113, og jeg ønsker ikke ambulanse eller bli tvangsinnlagt. Har også opplevd at noen jeg trodde var min beste venn sa fra at hun ikke orket å ha noe mer med meg å gjøre fordi det var for tøfft. Å da har jeg bare holdt henne oppdatert om alvorlige hendelser i livet mitt eller min familie...

Var på legevakten i stad og satt der foran legen å gråt og skalv. "Å stakkars deg..." dikket hun og jeg fikk mest lyst å spy på henne.

Jeg har levd på 3-400 kalorier for dag i snart tre måneder... Til høsten er jeg trolig dødssyk om jeg ikke får ordnet den enorme redselen min for å spise igjen.

det ser ut som om noe ytre må endres for at du skal få mulighet til å gjøre noe med den kaotiske situasjoen akuratt nå.

Det høres ut som om du holder et høyt aktivitetsnivå utenfor jobben også, og det kan være med på å opparbeide jaget. Når jeg tenkte på å gjøre noe selv tenkte jeg på å gjøre aktivtere som roer ned. Om du ikke klarer å sove mer, kan du ihvertfall slappe av. Diskuter en strategi over sommeren med behandleren neste time.

[Orio]

Akkurat nå tror jeg du først og fremst er totalt utmattet. Det finnes det ikke noen "behandling" for, det eneste som hjelper er å hvile og sette ned tempoet noen (mange) hakk. Du må tenke gjennom hvordan du vil leve livet. Ønsker du at det skal være like hektisk som det er nå? Eller klarer du det? Hvis ikke må du se på hverdagen din, er det noe du kan kutte ut?

[FGT]

Akkurat nå tror jeg du først og fremst er totalt utmattet. Det finnes det ikke noen "behandling" for, det eneste som hjelper er å hvile og sette ned tempoet noen (mange) hakk. Du må tenke gjennom hvordan du vil leve livet. Ønsker du at det skal være like hektisk som det er nå? Eller klarer du det? Hvis ikke må du se på hverdagen din, er det noe du kan kutte ut?

Kan si såpass, at noen blir lagt inn for mindre en dette. Ikke misforstå, det ikke sikkert du trenger, eller vil det, men av efaring så har jeg møtt da relative unge kvinner i psykiatrien som har fått kostrutiner, omtanke, ro og omsorg slik at det etter en stund kan klare å overvinne din anorektisk tilstand og dermed få en ny start i livet. Det er mange ganger det som må til for å få en total forandring i livet for en stund, for å bli tatt vare på.

[frosken]

Jeg tror du er nødt til å gjøre et forsøk på å ta ansvar for ditt eget liv.

[Gjest Jente som ikke holder ut så mye lengre]

Akkurat nå tror jeg du først og fremst er totalt utmattet. Det finnes det ikke noen "behandling" for, det eneste som hjelper er å hvile og sette ned tempoet noen (mange) hakk. Du må tenke gjennom hvordan du vil leve livet. Ønsker du at det skal være like hektisk som det er nå? Eller klarer du det? Hvis ikke må du se på hverdagen din, er det noe du kan kutte ut?

Tror det er sliten jeg er ja... Men jeg er virkelig motivert til å virkelig blir frisk på alle måter, men det finnes liksom ikke noe som passer for meg her og nå..