Kjære venner - jeg trenger deres hjelp.

[Gjest 39 år.]

Jeg grubler mye nå om dagen. Uten at det var planlagt har jeg nå oppdaget at jeg er gravid med min til og fra kjæreste. Han er 40 og har ikke barn fra før. Jeg har to barn fra før, og jeg kan ikke se for meg oss alle leve sammen som en familie, selv om jeg er utrolig glad i ham. Han er den beste når han er edru, men han har et alkoholproblem og når han drikker kan han bli borte i flere dager. Jeg er en ressurssterk kvinne og har en god jobb jeg trives i. Barna mine er 8 og 10 år. Det er enda ikke for sent å velge abort. Et barn er jo en velsignelse, men jeg må tenke litt på det å få barn med en far som er så ustabil. Jeg vet ikke helt hva dere kan hjelpe meg med, men jeg setter pris på tilbakemeldinger og vil gjerne høre om andre har liknende erfaringer selv eller fra andre. Tusen takk.

[Janna]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, egentlig. Du må ta avgjørelsen selv.

Siden han har et alkoholproblem, så kan du nok regne med å være nødt til å ta alt ansvaret for barnet selv. Føler du at du har ressurser til det? Ønsker du det? Husk at du også blir en "eldre" mor. Du vil være 54 når dette barnet konfirmeres.

Likevel så tror jeg du kommer til å beholde barnet. Hvis du ikke hadde ønsket dette barnet, så hadde du ikke vært usikker.

Kanskje du vil angre på abort, men jeg tror aldri du vil angre på at du fødte barnet. Dette tolker jeg ut i fra at du er så usikker.

Jeg ønsker deg lykke til :-) Uansett hva du velger...

[Gjest hyl nei]

Hvis jeg hadde kommet i din situasjon, hadde jeg valgt abort. Ikke søren om jeg hadde avla på en ustabil alkoholiker. Tenk på gener, alder og hva du utsetter dine andre barn for, ved å innlemme alkisen og et nytt barn i familien. Det er kanskje best uten?

[mil1365380270]

Barnet risikerer at han ikke stiller opp i det hele tatt. Barnet risikerer også at han insisterer på å være far og ikke klarer det. Hele barndommen kan bli preget av hans ønsker, manglende evner m.m. Usikkerhet og skuffelser. Skam for ungen sin del, når han eller hun blir litt større. Og dine nåværende barns skam, fordi hans problemer blir mer synlige. Pluss at forholdet mellom deg og ungene kan bli anstrengt fordi hans problemer vil slite så på dere.

Han blir aldri borte fra livet deres og han kan ikke ignoreres, husk det!

Når det er sagt, vokser unger opp og blir verdens fineste, mest ressurssterke voksne under langt vanskeligere kår. Men lett tror jeg ikke det her blir.

[Ysah]

Barnet risikerer at han ikke stiller opp i det hele tatt. Barnet risikerer også at han insisterer på å være far og ikke klarer det. Hele barndommen kan bli preget av hans ønsker, manglende evner m.m. Usikkerhet og skuffelser. Skam for ungen sin del, når han eller hun blir litt større. Og dine nåværende barns skam, fordi hans problemer blir mer synlige. Pluss at forholdet mellom deg og ungene kan bli anstrengt fordi hans problemer vil slite så på dere.

Han blir aldri borte fra livet deres og han kan ikke ignoreres, husk det!

Når det er sagt, vokser unger opp og blir verdens fineste, mest ressurssterke voksne under langt vanskeligere kår. Men lett tror jeg ikke det her blir.

Gode ord.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg kan ikke hjelpe deg. Bare si hva jeg ville gjort og jeg hadde tatt abort.

[Gjest togli]

Jeg skjønner godt at dette føles utrolig vanskelig for deg.... Prinsippielt mener jeg man ikke bør ta abort uten at det ligger helt spesielle grunner bak valget (helse, overgrep etc..), men jeg er selvsagt for fri abort (alternativet er så mye verre).

Jeg aner ikke hva jeg selv ville gjort. Tror jeg måtte vært i samme situasjon som deg først... Du må virkelig selv kjenne på hva du ønsker å gjøre, og jeg tror heller ikke du bør se på pappaen som en potensielt god pappa så lenge han drikker...

Lykke til med det vanskelige valget!

[Gjest 39 år.]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, egentlig. Du må ta avgjørelsen selv.

Siden han har et alkoholproblem, så kan du nok regne med å være nødt til å ta alt ansvaret for barnet selv. Føler du at du har ressurser til det? Ønsker du det? Husk at du også blir en "eldre" mor. Du vil være 54 når dette barnet konfirmeres.

Likevel så tror jeg du kommer til å beholde barnet. Hvis du ikke hadde ønsket dette barnet, så hadde du ikke vært usikker.

Kanskje du vil angre på abort, men jeg tror aldri du vil angre på at du fødte barnet. Dette tolker jeg ut i fra at du er så usikker.

Jeg ønsker deg lykke til :-) Uansett hva du velger...

Takk for fine ord, Janna.

[Gjest MayLynn]

Kan det være at det å bli far får han til å "skjerpe" seg?

[Gjest 39 år.]

Kan det være at det å bli far får han til å "skjerpe" seg?

Det er jo umulig å si - men jeg tviler.