Alzheimers og psykopati

[Gjest Hilsen datteren]

Min mor har fått diagnosen Alzheimers og har blitt rene psykopaten. Hvorfor blir disse pasientene slike monstre?

Hun kjefter på far hele tiden og lar han ikke få snakke i telefonen uten at hun blir sint. Kommer det noen på besøk, er hun blid og ganske normal, men når de har gått, får far kjeft fordi han har oversett henne, oppvartet gjesten osv. Jeg kan ikke lengre ringe hjem til dem, for da blir det et helvete for far. Hun har full kontroll på han, og jeg er bekymret for far. Men ringer det en venninne av henne, så slår hun om på et sekund og høres helt normal ut. Hun er selvfølgelig glemsk, men husker ordrett ting som er sagt for lenge siden, dersom det kan brukes mot far eller meg.

Jeg har begynt og tenke at denne sykdommen er en slags hevneaksjon. Ting hun sier om far stemmer til en viss grad. Nå er han jo den som må lage mat og ordne huset og huske alt som skal huskes, mens før så var det jo mor som hadde styringen. Hun bærer seg over at hun må gjøre alt nå, men det stemmer ikke nå, men før. Hun klager over at far aldri har sagt noe pent om henne osv. Det var jo slik før, de jobbet, han ute og hun inne, og far har vel ikke vært den som har uttrykt noe takknemlighet for hennes jobb inne. Det var bare slik det skulle være i den generasjonen. Hun har sikkert følt seg lite verdsatt, og nå kommer hevnen.

Jeg så et program på NRK tidligere i år om en mann med en Alzheimer kone, og det var mye likt det jeg ser hos mor og far.

Er det noen forskere som jobber utifra at denne sykdommen er en slags oppreisning/hevn for et lite tilfredsstillende liv? At pasientene har gått gjennom livet uten å leve det ut helt og ikke sagt i fra når de hadde muligheten, så de må ta det igjen før livet er over.

[Gjest athos]

Det kan jo hende at din mor har følt seg forpliktet til å ta alle oppgavene i hjemmet og at hun føler at hun aldri har fått gjordt ting der hun har fått realisert seg selv?Ikke for å gi deg dårlig samvittighet, men å være husmor idag er ikke noe statusyrke.Det burde det kanskje blitt?Ihvertfall mere verdsatt.Jeg tror at mange mødre oppigjennom, av tidligere generasjoner, har følt at de har måttet gjøre ting som andre har forventet av dem, og som andre bare har tatt for gitt.Nå vet ikke jeg hvordan dette har vært hjemme hos dere da.

[Gjest minuma]

Frontotemporal demens

Frontotemporal demens er en sjelden demensform som rammer ca. 5 prosent av dem som får demenssykdom. Sykdommen fører til skader i pannelappen i hjernen, og rammer oftest personer fra femti til sytti år. Sykdommen fører gjerne til en reduksjon i sosiale hemninger. Det skjer en følelsesmessig avflatning med sløvhet og manglende evne til innlevelse i andres situasjon og følelser. Pasienten oppfører seg egosentrisk, synes først og fremst opptatt av å tilfredsstille egne behov og kan virke hensynsløs. Tilbaketrekning, passivitet, likegyldighet med egen hygiene og problemer med talen er vanlig. Pasienten har som regel ingen sykdomsinnsikt.

[Gjest Hilsen datteren]

Det kan jo hende at din mor har følt seg forpliktet til å ta alle oppgavene i hjemmet og at hun føler at hun aldri har fått gjordt ting der hun har fått realisert seg selv?Ikke for å gi deg dårlig samvittighet, men å være husmor idag er ikke noe statusyrke.Det burde det kanskje blitt?Ihvertfall mere verdsatt.Jeg tror at mange mødre oppigjennom, av tidligere generasjoner, har følt at de har måttet gjøre ting som andre har forventet av dem, og som andre bare har tatt for gitt.Nå vet ikke jeg hvordan dette har vært hjemme hos dere da.

Tusen takk for svar. Jo, det er jo nettopp det jeg skriver at mor har vært husmor og sikkert følt seg lite verdsatt. Hun snakker mye om det nå, ting hun kunne ha gjort tidligere som hun har hatt lyst til men som ikke ble noe av. Når hun giftet seg og fikk meg, så ble det en hindring for å jobbe ute med det hun utdannet seg til. Det er mulig hun ser på far og meg som de som hindret henne sånn i det ubevisste, selv om hun selvfølgelig valgte det selv. Men kanskje var det slik at hun valgte noe hun egentlig ikke hadde lyst til da og angrer på det. At hun har vært misfornøyd i årevis, men at sykdommen gjør at hun mister alle hemninger og derfor uttrykker det nå. Hun vil gjerne "glemme" de årene hvor hun ikke gjorde det hun ønsket og dermed får hun Alzheimers som gjør at hun nettopp glemmer de årene. Menneskehjernen er jammen avansert.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for svar. Jo, det er jo nettopp det jeg skriver at mor har vært husmor og sikkert følt seg lite verdsatt. Hun snakker mye om det nå, ting hun kunne ha gjort tidligere som hun har hatt lyst til men som ikke ble noe av. Når hun giftet seg og fikk meg, så ble det en hindring for å jobbe ute med det hun utdannet seg til. Det er mulig hun ser på far og meg som de som hindret henne sånn i det ubevisste, selv om hun selvfølgelig valgte det selv. Men kanskje var det slik at hun valgte noe hun egentlig ikke hadde lyst til da og angrer på det. At hun har vært misfornøyd i årevis, men at sykdommen gjør at hun mister alle hemninger og derfor uttrykker det nå. Hun vil gjerne "glemme" de årene hvor hun ikke gjorde det hun ønsket og dermed får hun Alzheimers som gjør at hun nettopp glemmer de årene. Menneskehjernen er jammen avansert.

En må ikke overpsykologisere dette. Hun har fått Alzheimer fordi hun har genene for denne organiske hjernesykdommen.

Ved denne sykdommen er det bortsett fra hukommelsen de mer avanserte menneskelige prosesser som reduseres mest.

Mens impulsene, lystene og driftene fortsatt eksisterer som før, er de mer avanserte ego-funksjonene som modererer vår adferd redusert. De umiddelbare impulser og lyster ageres ut i en primitiv adferd slik vil bla ser det hos psykopater.

[Gjest athos]

Tusen takk for svar. Jo, det er jo nettopp det jeg skriver at mor har vært husmor og sikkert følt seg lite verdsatt. Hun snakker mye om det nå, ting hun kunne ha gjort tidligere som hun har hatt lyst til men som ikke ble noe av. Når hun giftet seg og fikk meg, så ble det en hindring for å jobbe ute med det hun utdannet seg til. Det er mulig hun ser på far og meg som de som hindret henne sånn i det ubevisste, selv om hun selvfølgelig valgte det selv. Men kanskje var det slik at hun valgte noe hun egentlig ikke hadde lyst til da og angrer på det. At hun har vært misfornøyd i årevis, men at sykdommen gjør at hun mister alle hemninger og derfor uttrykker det nå. Hun vil gjerne "glemme" de årene hvor hun ikke gjorde det hun ønsket og dermed får hun Alzheimers som gjør at hun nettopp glemmer de årene. Menneskehjernen er jammen avansert.

Det er nå synd at det skal være slik da.Kanskje det kunne vært bra for moren din om hun ble på minnet alt det som hun faktisk har fått til?

Jeg tror at folk som kommer i en situasjon der de føler på hjelpeløshet,og/eller blir syke, har en tendens til å fokusere på alt det de ikke fikk til tidligere i livet, mens det de faktisk har fått til, og kan være stolte av, det blir ikke vektlagt så mye.

[Gjest athos]

En må ikke overpsykologisere dette. Hun har fått Alzheimer fordi hun har genene for denne organiske hjernesykdommen.

Ved denne sykdommen er det bortsett fra hukommelsen de mer avanserte menneskelige prosesser som reduseres mest.

Mens impulsene, lystene og driftene fortsatt eksisterer som før, er de mer avanserte ego-funksjonene som modererer vår adferd redusert. De umiddelbare impulser og lyster ageres ut i en primitiv adferd slik vil bla ser det hos psykopater.

ok