stress, angst, depresjon

[Gjest sad23]

hei.. jeg er ei jente på 23 år.. har alltid strevd med angst og depresjon og alltid sliti med tanken om fremtiden.. i dag er jeg også veldig stresset på toppen.. er alltid bekymra for livet og får aldri noe til å stemme.. jeg er alenemor for 1 barn. for 4 år siden så mistet jeg kjæresten min som jeg også var forlovet med i en ulykke.. den sorgen går aldri over og det er savn hver dag. jeg klarer ikke konsentrere meg og føler meg ikke vellykket.. hver dag er en dag med slit å komme over og jeg bare gleder meg til jeg får lagt barnet mitt og meg selv.. jeg orker ikke gå livet ut sånn. jeg må bli bedre.. jeg utsetter jobb for jeg er redd for å være blant ukjente og redd for at jeg ikke skal klare å reise på jobb for at jeg har det tungt i psyken. en stor bekymring er at barnet mitt skal få påkjenninger for mine problemer..

[FGT]

Det høres ut som du står nokså alene med dine bekymringer og som tydelig også er blitt problemer for deg. Hvis du alltid har slitt med angst og depresjon, så forundrer det meg at ikke har fått noe hjelp som har gjort livet noe lettere for deg ? Du er jo bare en ungdom, etter mitt syn. Kanskje har du påtatt deg for mye ansvar i for ung alder uten at du har vært rede til det ? Særlig hvis du har slitt med angst og depresjon i tillegg. Har du ingen familie, eller venner som kan hjelpe deg å komme videre ?

[hegeeliassen]

Det høres ut som du står nokså alene med dine bekymringer og som tydelig også er blitt problemer for deg. Hvis du alltid har slitt med angst og depresjon, så forundrer det meg at ikke har fått noe hjelp som har gjort livet noe lettere for deg ? Du er jo bare en ungdom, etter mitt syn. Kanskje har du påtatt deg for mye ansvar i for ung alder uten at du har vært rede til det ? Særlig hvis du har slitt med angst og depresjon i tillegg. Har du ingen familie, eller venner som kan hjelpe deg å komme videre ?

det er en vanskelig situasjon å forklare familie.. får ikke ordforklart meg.. jeg har mamma, men vi snakker aldri om følelser.. så blir jeg ikke helt trudd eller vil bli trudd..

[Gjest sad23]

det er en vanskelig situasjon å forklare familie.. får ikke ordforklart meg.. jeg har mamma, men vi snakker aldri om følelser.. så blir jeg ikke helt trudd eller vil bli trudd..

den forrige var fra sad23

[FGT]

det er en vanskelig situasjon å forklare familie.. får ikke ordforklart meg.. jeg har mamma, men vi snakker aldri om følelser.. så blir jeg ikke helt trudd eller vil bli trudd..

Klarer du å snakke om følelser dine til din fastlege ? Kan ikke se noen annen løsning, at dette må gå igjennom legen din, og hvis ikke han kan hjelpe deg godt nok, så er det hans forpliktselse til å gi deg en henvendelse til videre hjelp. Du kan ikke stå alene med dette !

[Gjest sad23]

Klarer du å snakke om følelser dine til din fastlege ? Kan ikke se noen annen løsning, at dette må gå igjennom legen din, og hvis ikke han kan hjelpe deg godt nok, så er det hans forpliktselse til å gi deg en henvendelse til videre hjelp. Du kan ikke stå alene med dette !

nei, det er ikke lett å stå aleine med dette.. jeg har hvert til psykolog, men får ikke noe ut av det.. jeg blir veldig lei meg hver gang jeg har hvert der og blir ikke noe lettere.. føler at det ikke er noen som forstår eller tar det på alvor.. selfølgelig klarer jeg meg gjennom det.. men alt i hverdagen blir mye mere vanskeligere..

[FGT]

nei, det er ikke lett å stå aleine med dette.. jeg har hvert til psykolog, men får ikke noe ut av det.. jeg blir veldig lei meg hver gang jeg har hvert der og blir ikke noe lettere.. føler at det ikke er noen som forstår eller tar det på alvor.. selfølgelig klarer jeg meg gjennom det.. men alt i hverdagen blir mye mere vanskeligere..

Kjenner igjen dette. Hvis du føler at det ikke hjelper noe med samtaler, samtaleterapi, som du har prøvd, så må du få en videre utredning. Har dere gjort noe mer en å ha samtaler ? Det er ikke nok å prate bestandig, du må få annen hjelp.