Ikke så psyk som hun gir uttrykk for?

[xxløvetannxx]

Jeg kjenner ei som skremmer meg litt.

Hun gir uttrykk for å være helt på felgen og roter fælt med tid og sted, men etter å ha snakket med henne en stund - blir hun helt normal - som om hun glemmer seg.

Sier man da til henne at hun virker bedre - blir hun "plutselig" rørete igjen og husker plutslig ikke hva vi snakket om for to minutter siden osv.

I det ene øyeblikket kan hun finne på å si at det er sol og varmt og at hun skal ut og gå tur når klokka har passert midnatt, men sier "god natt" når man avslutter samtalen.

Hvordan i alle dager skal jeg håndtere dette?

[Gjest xbellax]

Er hun påvirket av noe? Da tenker jeg medisiner, stoff, alkohol. Eller har hun opplevd en nylig traume ( eller opplever det på nytt/ flashbacks)? Dissosierer hun? Dette er bare noen de årsakene som kan skyldes denne "forvirringen", kan selvsagt være flere alvorlige fysiologiske årsaker. Når du skriver "på felgen" mener du da depresjon eller noe annet? Har hun vært slik lenge? Hva utløste det? Det jeg forundrer meg litt over er hvorfor du ikke konfronterer henne? Hvorfor ikke si at du blir bekymret og ikke skjønner hva dette er, at du opplever henne forvirret og uklar det ene øyeblikket, for dermed å være "klar" det neste. Kanskje har hun svaret selv?

[xxløvetannxx]

Er hun påvirket av noe? Da tenker jeg medisiner, stoff, alkohol. Eller har hun opplevd en nylig traume ( eller opplever det på nytt/ flashbacks)? Dissosierer hun? Dette er bare noen de årsakene som kan skyldes denne "forvirringen", kan selvsagt være flere alvorlige fysiologiske årsaker. Når du skriver "på felgen" mener du da depresjon eller noe annet? Har hun vært slik lenge? Hva utløste det? Det jeg forundrer meg litt over er hvorfor du ikke konfronterer henne? Hvorfor ikke si at du blir bekymret og ikke skjønner hva dette er, at du opplever henne forvirret og uklar det ene øyeblikket, for dermed å være "klar" det neste. Kanskje har hun svaret selv?

Ja...hva skal jeg si.

Med "på felgen" mener jeg vel at hun vipper veldig mellom depresjon og ønsket om å ikke eksistere, og glede med masse pågangsmot.

Hun har jo vært mer eller mindre psyk så lenge jeg har kjent henne. Sliter med depresjoner og selvskading (emosjonelt usabil PF).

Nå døde en nær slektning av henne helt brått, og det var nok det som utløste en reaksjon. Eller så ga det henne et påskudd til å agere? Jeg vet bare ikke hva jeg skal tro! For på meg har hun aldri virket veldig syk, men ønsket om å bli tatt vare på og sjalusien når noen andre har fått hjelp, har stått veldig sentralt.

Og hvorfor ikke konfrontere henne?

Det er i grunn et godt spørsmål som jeg ikke har noe fornuftig svar på. Men et ufornuftig svar er vel at hun er typen som kutter hånda av folk som ikke er 100% enige med henne, stryker henne med hårene og sier "stakkars lille deg".

Noen ganger går man tom for tålmodighet også...

[Gjest xbellax]

Ja...hva skal jeg si.

Med "på felgen" mener jeg vel at hun vipper veldig mellom depresjon og ønsket om å ikke eksistere, og glede med masse pågangsmot.

Hun har jo vært mer eller mindre psyk så lenge jeg har kjent henne. Sliter med depresjoner og selvskading (emosjonelt usabil PF).

Nå døde en nær slektning av henne helt brått, og det var nok det som utløste en reaksjon. Eller så ga det henne et påskudd til å agere? Jeg vet bare ikke hva jeg skal tro! For på meg har hun aldri virket veldig syk, men ønsket om å bli tatt vare på og sjalusien når noen andre har fått hjelp, har stått veldig sentralt.

Og hvorfor ikke konfrontere henne?

Det er i grunn et godt spørsmål som jeg ikke har noe fornuftig svar på. Men et ufornuftig svar er vel at hun er typen som kutter hånda av folk som ikke er 100% enige med henne, stryker henne med hårene og sier "stakkars lille deg".

Noen ganger går man tom for tålmodighet også...

"Noen ganger går man tom for tålmodighet også..." Så absolutt(!). Oppmuntr henne til terapi, si at du opplever hun har problemer og at det er fullt mulig å få hjelp men at hun nå i dine øyne velger å surre rundt i sin eget rot. Hun må ta ansvar for sitt eget liv, -slik alle andre også må.

[xxløvetannxx]

"Noen ganger går man tom for tålmodighet også..." Så absolutt(!). Oppmuntr henne til terapi, si at du opplever hun har problemer og at det er fullt mulig å få hjelp men at hun nå i dine øyne velger å surre rundt i sin eget rot. Hun må ta ansvar for sitt eget liv, -slik alle andre også må.

Hun går/gikk jo i tarapi... Har gjort det i en årrekke uten at hun har blitt hverken bedre eller verre. - Bare den evige regla hvor ingen ting er bra nok for henne. Blir hun innlagt er de noen idioter som vil ta fra henne friheten og blir hun ikke innlagt er de usympatiske drittsekker som ønsker henne død.

Nå har hun kuttet ut alt av psykologtimer og sånt, for hun selv påstår at hun er frisk. Men det er skremmende å se hvordan hun enten roter fælt, eller rett og slett spiller - fordi hun liker rollen som tvangspasient.

...og det å spille for å få være pasient, er i og for seg sykt nok.

[Gjest knowtheperrrson]

Hun går/gikk jo i tarapi... Har gjort det i en årrekke uten at hun har blitt hverken bedre eller verre. - Bare den evige regla hvor ingen ting er bra nok for henne. Blir hun innlagt er de noen idioter som vil ta fra henne friheten og blir hun ikke innlagt er de usympatiske drittsekker som ønsker henne død.

Nå har hun kuttet ut alt av psykologtimer og sånt, for hun selv påstår at hun er frisk. Men det er skremmende å se hvordan hun enten roter fælt, eller rett og slett spiller - fordi hun liker rollen som tvangspasient.

...og det å spille for å få være pasient, er i og for seg sykt nok.

Slik er en jente jeg kjenner også, hun har diagnosene histrionisk pf og emosjonelt ustabil pf. også har hun "greid" å få seg diagnosene sf og bipolar da, men de er mere sånn at hun spiller dem... fordi hun klarer ikke innse at hun har pf. Alle som har pf er jo forferdelige mennesker i hennes øyne Så later hun som hun hallusinerer og ser rosa elefanter, neste dag hater hun alle psykotiske og hetser den. glemt at hun spilte psykotisk for litt siden..

[xxløvetannxx]

Slik er en jente jeg kjenner også, hun har diagnosene histrionisk pf og emosjonelt ustabil pf. også har hun "greid" å få seg diagnosene sf og bipolar da, men de er mere sånn at hun spiller dem... fordi hun klarer ikke innse at hun har pf. Alle som har pf er jo forferdelige mennesker i hennes øyne Så later hun som hun hallusinerer og ser rosa elefanter, neste dag hater hun alle psykotiske og hetser den. glemt at hun spilte psykotisk for litt siden..

Høres kjent ut ja..

Hvordan møter du denne jenta? Konfronterer du henne, unngår henne eller later du som ingen ting?