må man gjøre dumme ting for å være hypoman?

[Gjest bipolarinnen]

Når jeg har hatt hypomane episoder så spør fastlegen ofte om jeg har gjort noe dumt. Er det et kriterie for å være hypoman? Jeg har ikke sløst bort penger, ikke hatt vilter sex med fremmede menn etc. Men jeg blir veldig snakkesalig, og alt går i hundre. jeg får også en euforisk lykkefølelse som bare er helt fantastisk. Men det er kanskje ikke nok?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det må en ikke. Men vi spør om det for å avgrense det oppover mot mani.

[Gjest navy]

Nei, det må en ikke. Men vi spør om det for å avgrense det oppover mot mani.

Hvor dum må disse tingene være for at det skal kalles mani? F.eks gjøre mange avtaler, love ut ting som jo ikke går når man blir mere "normal?" Eller si ting som man angrer veldig på i ettertid, får følelsen av å ha dummet seg kraftig ut?

Eller er forskjellen det at ved en hypomani tenker man masse rare ting, men setter dette ikke ut i livet så mye?

[Gjest bipolarinnen]

Hvor dum må disse tingene være for at det skal kalles mani? F.eks gjøre mange avtaler, love ut ting som jo ikke går når man blir mere "normal?" Eller si ting som man angrer veldig på i ettertid, får følelsen av å ha dummet seg kraftig ut?

Eller er forskjellen det at ved en hypomani tenker man masse rare ting, men setter dette ikke ut i livet så mye?

Det lurer jeg også på. Hvis jeg skulle bli manisk og dra til skogs mens jeg synger Tina turners " Simply the best på full guffe". Jeg er alene i skogen, ingen hører meg. Er det jeg gjør dumt, eller bare litt eksentrisk?

[Gjest Hoggormen]

Det lurer jeg også på. Hvis jeg skulle bli manisk og dra til skogs mens jeg synger Tina turners " Simply the best på full guffe". Jeg er alene i skogen, ingen hører meg. Er det jeg gjør dumt, eller bare litt eksentrisk?

Vel... Dumt er jo et relativt begrep da... Man er vel mest opptatt av "dumt" i forhold til hvor vidt man setter seg selv eller andre i risiko. Jeg fikk for eksempel beskjed om å trappe opp ganske hardt på medisiner etter at jeg strålende skrøt til psykologen om at jeg hadde klatra over en bro - på utsiden. Det vil jeg jo kalle dumt fordi det er farlig. Jeg var ikke langt unna å vippe fra hypomani til fullt kjør den gangen. Et under at jeg ikke ble lagt inn, men det var "enten finner du deg i at familien din passer på deg, ellers blir vi nødt til å legge deg inn." Jeg hadde fortsatt nok bakkekontakt til å ta poenget.

Men man trenger ikke gjøre dumme ting. Jeg har tidligere hatt oppturer med vanlige symptomer som veldig oppstemthet og eufori, følelse av grenseløs kreativitet, veldig lite søvn, hyperaktiv, kan godt bruke penger (men ikke helt uten bakkekontakt), prater som en foss og flirer av det meste. Men da har det ikke gått noe lengre. Spille høy musikk kaller jeg ikke dumt selv om man gjør det i skauen. Tror nok eksentrisk er en bedre beskrivelse - for vanlig er det jo ikke