Gjest bipp.. Skrevet 25. juni 2009 Skrevet 25. juni 2009 Hei håper du tar deg tid til å svare på dette. Jeg sliter med høydeskrekk, veldig ille. Det er veldig ødeleggende for meg og jeg ønsker å gjøre noe med det, men vet ikke hva. Jeg har prøvd å utfordre høydeskrekken for å se om det hjelper, har bla annet rappellert. Men det gjør det bare værre. Har du noen råd til meg? Jeg bor i Oslo 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 25. juni 2009 Skrevet 25. juni 2009 Høydeskrekk er det vi kaller en enkel fobi. Den er en av få fobier som sannsynligvis er medfødt (dog ikke i så sterk grad). Enkle fobier skal behandles med gradvis eksponering. Dette er en teknikk som forhåpentligvis de fleste psykologer og leger i psykiatrien behersker. Det skal være mulig å kurere deg på en ebsifret antall timer/konsultasjoner. Ofte ser vi at folk har eksponert seg selv, innimellom ganske tøfft, uten at det har hatt effekt. Skal det ha effekt, må det gjøres på den korrekte måten. I Oslo burde det ikke være vanskelig å finne en behandler som kan kurere deg for dette ila noen uker. 0 Siter
Gjest bipp.. Skrevet 25. juni 2009 Skrevet 25. juni 2009 Høydeskrekk er det vi kaller en enkel fobi. Den er en av få fobier som sannsynligvis er medfødt (dog ikke i så sterk grad). Enkle fobier skal behandles med gradvis eksponering. Dette er en teknikk som forhåpentligvis de fleste psykologer og leger i psykiatrien behersker. Det skal være mulig å kurere deg på en ebsifret antall timer/konsultasjoner. Ofte ser vi at folk har eksponert seg selv, innimellom ganske tøfft, uten at det har hatt effekt. Skal det ha effekt, må det gjøres på den korrekte måten. I Oslo burde det ikke være vanskelig å finne en behandler som kan kurere deg for dette ila noen uker. Tusen takk for svar, har du noen å anbefale? Eller skal jeg sende brev til privatpraktiserende psykologer/psykiatere med problemstillingen? Og skal jeg ha henvisning fra lege? 0 Siter
Gjest samme fobi Skrevet 25. juni 2009 Skrevet 25. juni 2009 Har det samme problemet. Jeg vet hvorfor også. Jeg datt ut av et stup som tiåring, og etter det hadde jeg problemer med å stå på en stol i begynnelsen selv om jeg ikke husker selve fallet. Nå har det kommet seg en del siden det, men dette sitter i kroppen, og det er derfor en veldig vanskelig ting å face. Jeg har kommet over edderkoppforbien min ved eksponeringsterapi, gjort alene, men egentlig synes jeg ikke dette er en forbi som gjør livet ulevelig. Litt upraktisk til tider, men.. Hva er det som gjør at du ønsker å gjøre noe med den? Eller synes det er verdt strevet? 0 Siter
rose23 Skrevet 27. juni 2009 Skrevet 27. juni 2009 Tusen takk for svar, har du noen å anbefale? Eller skal jeg sende brev til privatpraktiserende psykologer/psykiatere med problemstillingen? Og skal jeg ha henvisning fra lege? Etter at jeg begynte i ny jobb fikk jeg valget mellom å gå ned en gittertrapp som starter på 30 meters høyde, eller gå rundt som tar 5 minutter. Trappen starter med et bro hvor en ser rett ned i asfalten. Første dagen jeg gikk utpå løp jeg tilbake og gikk rundt. Jeg liker det ikke, men nå går jeg trappen hver dag. Om jeg ikke trives i den, så går det gradvis bedre. Hvordan hemmer høydeskrekken deg? Øv på det du må, og drit i resten. Jeg går aldri opp i stiger uten at det er 99 prosent nødvendig. Å ikke se ned :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.