Tips for å takle sterk uro?

[Gjest råd mottas med takk]

Hva gjør en når det nærmest svartner for en hver kveld? Når en har ingen å ringe eller være sammen med?

Når en brenner etter å skade seg selv for å dempe den indre uroen/smerten? Alt virker så håpløst og jeg stoler ikke på meg selv lengre. Går til psykolog annenhver uke, men nå har han ferie til august.

Har sobril, men noen ganger hjelper det ikke med tre stykker på 15 mg heller. Finnes det sterkere saker eller noen som vet hvor stor dose en kan ta i en sleng uten at det er skadelig? Siden jeg må opp klokken 6.30 hver morgen, nytter det ikke med noe som gir hangover.

[Gjest lumpurkuala]

Tja, jeg pleier å dytte i meg en Remeron, men om ikke Sobril hjelper så tviler jeg på at det har så store nytten...

[Gjest mitt forslag]

Når det gjelder sobril, er det min erfaring at enkelte dager nytter det bare ikke. Det er som om en er immun i systemet. Virker ikke to til tre tabletter mot angsten, er det ikke vits å ta mer rett og slett. Spar heller de tablettene til en gang de virker.

Man kan stå i ting. Man dør ikke. Man kan springe seg en tur, eller høre på musikk eller radio. Det hjelper litt. Og kanskje heller prøve en sovetablett for innsoving.

[Orio]

Har du prøvd å ringe hjelpetelefonen til mental helse eller kirkens sos?

Når du ikke får hjelp av så mye som 45mg sobril er det nok på tide at du begynner å være forsiktig med bruken. Har du fått beskjed av en lege at det er greit at du tar så mye på en gang/i løpet av kort tid?

[Gjest for meg]

Har du prøvd å ringe hjelpetelefonen til mental helse eller kirkens sos?

Når du ikke får hjelp av så mye som 45mg sobril er det nok på tide at du begynner å være forsiktig med bruken. Har du fått beskjed av en lege at det er greit at du tar så mye på en gang/i løpet av kort tid?

Det er det med spbril at enkelte dager virker det ikke noe særlig, selv om en ikke har gått på høye doser eller er avhengig. Enkelte dager er det som drops for meg i hvert fall. Det er fysiologisk merkelig, men jeg har oplevd det noen ganger. Da er det bare å kutte forsøket på lindring fra den kanten.

[Gjest råd mottas med takk]

Når det gjelder sobril, er det min erfaring at enkelte dager nytter det bare ikke. Det er som om en er immun i systemet. Virker ikke to til tre tabletter mot angsten, er det ikke vits å ta mer rett og slett. Spar heller de tablettene til en gang de virker.

Man kan stå i ting. Man dør ikke. Man kan springe seg en tur, eller høre på musikk eller radio. Det hjelper litt. Og kanskje heller prøve en sovetablett for innsoving.

Har bare gått på det en ukes tid. Roet meg på 65 mg til slutt. Tok ikke alt i en sleng. Å jeg har ingen planer om å gå på dette i en evighet. Maks to uker. Men når det svartner for meg får jeg impulser som "Nå dreper jeg meg". Har vært på vei til å gjøre det, men stoppet opp når tankene på familien og vennene mine dukker opp.

Derfor er jeg redd for at om jeg ikke finner en måte å takle dette på, så kan det faktisk at jeg tar livet av meg når hodet mister det siste av foruft.

[Gjest annonymia]

Vær obs på at sobril kan gi økende angst når du venner deg til større dose etterhvert. Slutt med sobril og se om du blir bedre. Jeg ble ihvertfall det engang i verden.

Ellers: Om du sliter med selvskading: SLUTT!! Bestem deg for det, det eneste som nytter ved avhengighet. Been there, done that!!! Og det nyttet for meg ihvertfall, selv om arrene henger igjen.

Alternativer er å snakke med en lege/psykiater/psykolog, isbad, strikk rundt armen som du "slår" deg selv med. Mye du kan gjøre som ikke gir sånne stygge/dumme arr.

All avhengighet kan "kureres" etter en metode, etter min mening, enten det gjelder rusavhengighet, eller noe annet. Det er å SLUTTE!!! Dvs aldri mere gjøre sånn!!!!!!!!!!!

[Gjest nei, det går jo ikke an]

Har bare gått på det en ukes tid. Roet meg på 65 mg til slutt. Tok ikke alt i en sleng. Å jeg har ingen planer om å gå på dette i en evighet. Maks to uker. Men når det svartner for meg får jeg impulser som "Nå dreper jeg meg". Har vært på vei til å gjøre det, men stoppet opp når tankene på familien og vennene mine dukker opp.

Derfor er jeg redd for at om jeg ikke finner en måte å takle dette på, så kan det faktisk at jeg tar livet av meg når hodet mister det siste av foruft.

Ikke ta livet ditt, du kommer bare til noe nytt og lignende som dette h.............