Jeg er så lei meg pga skolesamarbeid

[isbe]

enig med deg det er det jeg forbinder isbe med også ...

Det er helt greit at dere ser meg slik. Det som er viktig for meg er å få et bra samarbeid på skolen. Analysering av tilbudet og hva som er bra hjelp for barn med spesielle behov kan diskuteres lenge. JEG føler at det som gjør at jeg er lei meg er at, selvom fagpersonene er enige med oss, er det SKOLEN som skal sette ting ut i livet og jeg føler det er vanskelig å gi tilbakemeldinger - både positive og negative, når tilbakemeldinger blir tatt som kritikk. Vi ønsker ikke å være en MOTpart til skolen med en MEDSPILLER. Vi føler at opplæring for vårt barn innebærer veldig mange områder og vi må gjøre stor innsats hjemme, men pga funksjonshemmingen er vi avhengig av at samme strategier brukes hjemme og på skolen og på andre arenaer - og dermed kreves det sterk grad av samarbeid. Med noen funksjonshemminger har ikke innlæringsmetoden så mye å si, slik at man kan bruke ulike strategier på ulike arenaer - dette er ikke forenelig med autisme og det man vet om innlæring hos barn med autisme.

Vår sønn har kommet langt på mange områder, og de som utreder han og de fagpersonene som følger han opp fra 2.linjetjenesten er meget imponert over jobben vi gjør, og støtter oss. Dermed vet vi at vi er på riktig vei.

Det vi ber skolen om er ikke å lære de hvordan ting skal gjøres, men vi ber om å bli sett på som samarbeidspartnere...

[Gjest Noe å tenke på?]

Det er helt greit at dere ser meg slik. Det som er viktig for meg er å få et bra samarbeid på skolen. Analysering av tilbudet og hva som er bra hjelp for barn med spesielle behov kan diskuteres lenge. JEG føler at det som gjør at jeg er lei meg er at, selvom fagpersonene er enige med oss, er det SKOLEN som skal sette ting ut i livet og jeg føler det er vanskelig å gi tilbakemeldinger - både positive og negative, når tilbakemeldinger blir tatt som kritikk. Vi ønsker ikke å være en MOTpart til skolen med en MEDSPILLER. Vi føler at opplæring for vårt barn innebærer veldig mange områder og vi må gjøre stor innsats hjemme, men pga funksjonshemmingen er vi avhengig av at samme strategier brukes hjemme og på skolen og på andre arenaer - og dermed kreves det sterk grad av samarbeid. Med noen funksjonshemminger har ikke innlæringsmetoden så mye å si, slik at man kan bruke ulike strategier på ulike arenaer - dette er ikke forenelig med autisme og det man vet om innlæring hos barn med autisme.

Vår sønn har kommet langt på mange områder, og de som utreder han og de fagpersonene som følger han opp fra 2.linjetjenesten er meget imponert over jobben vi gjør, og støtter oss. Dermed vet vi at vi er på riktig vei.

Det vi ber skolen om er ikke å lære de hvordan ting skal gjøres, men vi ber om å bli sett på som samarbeidspartnere...

Jeg har dessverre samme inntrykk som de andre her og jeg får på følelsen av det er et eller annet med deg som gjør at de også føler det vanskelig å samarbeide med deg.

Mulig det kan ha noe med måten du fremstår på. Jeg kan ikke være sikker på det, men det kan jo være noe å tenke over siden det virker som du har samarbeidsproblemer med folk både her og der.

[Gjest svava]

Bare en liten oppmuntringshilsen fra meg til deg. Får følelsen av at flere av de som har svart deg sist, overhodet ikke vet hva det vil si å ha et sterkt funkjsonshemmet barn. Jeg opplever at du er en løvemor som kjemper for ditt barns beste, det blir DESVERRE av mange sett på som om man er "vanskelig". Lykke til med kampen din. Ditt barn er heldig som har en mor som deg.

[isbe]

Bare en liten oppmuntringshilsen fra meg til deg. Får følelsen av at flere av de som har svart deg sist, overhodet ikke vet hva det vil si å ha et sterkt funkjsonshemmet barn. Jeg opplever at du er en løvemor som kjemper for ditt barns beste, det blir DESVERRE av mange sett på som om man er "vanskelig". Lykke til med kampen din. Ditt barn er heldig som har en mor som deg.

Tusen takk. Tror kanskje at man må ha opplevd ting litt tett på for å forstå. Ser at jeg er en bedre fagperson på området etter at jeg selv fikk et funksjonshemmet barn som krever min fulle oppmerksomhet hele døgnet. Forstår foreldrenes synespunkt og vinkling på en bedre/annen måte.

[isbe]

Jeg har dessverre samme inntrykk som de andre her og jeg får på følelsen av det er et eller annet med deg som gjør at de også føler det vanskelig å samarbeide med deg.

Mulig det kan ha noe med måten du fremstår på. Jeg kan ikke være sikker på det, men det kan jo være noe å tenke over siden det virker som du har samarbeidsproblemer med folk både her og der.

.."både her og der"... vet du noe ikke jeg vet?

[Gjest togli]

Det er helt greit at dere ser meg slik. Det som er viktig for meg er å få et bra samarbeid på skolen. Analysering av tilbudet og hva som er bra hjelp for barn med spesielle behov kan diskuteres lenge. JEG føler at det som gjør at jeg er lei meg er at, selvom fagpersonene er enige med oss, er det SKOLEN som skal sette ting ut i livet og jeg føler det er vanskelig å gi tilbakemeldinger - både positive og negative, når tilbakemeldinger blir tatt som kritikk. Vi ønsker ikke å være en MOTpart til skolen med en MEDSPILLER. Vi føler at opplæring for vårt barn innebærer veldig mange områder og vi må gjøre stor innsats hjemme, men pga funksjonshemmingen er vi avhengig av at samme strategier brukes hjemme og på skolen og på andre arenaer - og dermed kreves det sterk grad av samarbeid. Med noen funksjonshemminger har ikke innlæringsmetoden så mye å si, slik at man kan bruke ulike strategier på ulike arenaer - dette er ikke forenelig med autisme og det man vet om innlæring hos barn med autisme.

Vår sønn har kommet langt på mange områder, og de som utreder han og de fagpersonene som følger han opp fra 2.linjetjenesten er meget imponert over jobben vi gjør, og støtter oss. Dermed vet vi at vi er på riktig vei.

Det vi ber skolen om er ikke å lære de hvordan ting skal gjøres, men vi ber om å bli sett på som samarbeidspartnere...

Foreldre til et funksjonshemmede barn må alltid kjempe for sitt barns beste! Jeg har dyp respekt for den jobben du gjør med sønnen din, og jeg blir lei meg på dine vegne når folk ser på deg som en som bare klager!

Min mor sto på som en løve for å få folk til å forstå at jeg faktisk var døv. Det var svært tøft til tider, og uttalelser som at "hun hører nok det hun vil høre" osv. gjorde fryktelig vondt for mamma å høre... Jeg er enormt takknemmelig for at familien sto på for meg. Det er de jeg kan takke for at jeg har kommet så langt som jeg har gjort!

Du skal kreve at skolen gjør sitt ytterste for din sønn (du er hans talsperson) og jeg vet av erfaring at skolen ofte gjør mer der foreldrene er aktive og følger med på hva som skjer.

Pass samtidig på å rose der du føler skolen gjør riktig (selv om det er en liten bagatell). Da vil de nok føle at de vil ta mer tak i problemene.

[Gjest togli]

ja - sånn er det...

Er livredd for å såre noen, men samtidig føler jeg at jeg må si hva vi som foreldre ser, tenker og forventer. - både på godt og vondt.

Ble innkalt til et møte hos rektor nå, og det hadde sikkert vært lurt å gå, men nå har jeg tatt ferie, og jeg spurte henne om vi kunne ta det på mail/telefon fordi jeg er så sliten og har egentlig "avsluttet" dette året og ønsker sommeren fri..

Jeg ville tatt samtalen med rektor nå... Nettopp fordi det er nå de skal begynne å planlegge høsten. Kanskje blir møtet positivt (skryt av skolens måte å organisere tilbudet hans på (slik du nevnte lengre oppe) osv.) og du kan senke skuldrene nå i ferien?

[Gjest togli]

Brukermedvirkning er vel ikke noe denne skolen har tradisjon for, og når jeg har spurt om å få være med på evalueringer har jeg fått til svar at det får jeg ikke - synes det er leit - og ja, det er der jeg er nå - nå synes jeg disse tingene er leie og jeg kjener at det det sårer meg at jeg ikke blir hørt.

Du blir jo innkalt til ansvarsgruppemøter med skolen og PPT? Der evalueres det vel?

[isbe]

Du blir jo innkalt til ansvarsgruppemøter med skolen og PPT? Der evalueres det vel?

Vedr. evaluering på ansvarsgruppemøte: besto i at skolen leste opp sin evaluering - uten ett eneste spørsmål til oss om hvordan vi hadde opplevd skoleåret

[KaVa]

''

Når jeg er på møter med skolen, og dersom jeg stiller spørsmål ved ting de gjør/ikke gjør, blir dette raskt tatt som kritikk og/eller personlig, og dermed har jeg en meget dårlig følelse etter dette skoleåret - er sliten og trøtt, har hardt arbeidspress på jobb i tillegg, og nå går jeg rundt her og er lei meg fordi skolen tar ting som kritikk - så mye at jeg tenker at neste år skal ejg ikke gå på møter - men det blir jo også galt....

''

Det skal jo ikke være sånn! Er det noen i ansvarsgruppa som du synes gjør en OK jobb, som du kanskje kan ta en prat med? Det er jo viktig at de involverte i ansvarsgruppa skjønner at det at du vil ha et forsvarlig tilbud til din sønn, ikke er ment som en personlig kritikk mot de involverte!

Får helt vondt i meg når jeg leser innlegget ditt.

Hos oss fungerer heldigvis ansvarsgruppemøtene bra. Vi har vært veldig heldig som har hatt lærere som har hatt barn med asperger fra før, og dermed kjenner en del metodikk. (De mener forresten at alle klasser burde ha et barn med asperger, da struktur og forutsigbarhet hjelper alle ungene i klassen!).

[Gjest togli]

Vedr. evaluering på ansvarsgruppemøte: besto i at skolen leste opp sin evaluering - uten ett eneste spørsmål til oss om hvordan vi hadde opplevd skoleåret

Helt utrolig!!

Jeg deltar ofte på ansvarsgruppemøter i jobben som lærer og den viktigste samarbeidspartneren vi har der, er selvsagt foreldrene!

Her er en link som kanskje kan være til hjelp? http://langemyrskole.no/SIDER/fag/Arbeid_i_ansvarsgrupper.htm

Her står bl.a.: ''(jfr. Forvaltningslovens § 12). De foresatte deltar i ansvarsgruppearbeidet både som representanter for brukersiden og som en grunnleggende ressurs mht. innsikt og arbeid til det beste for eget barn. Det er naturlig at ansvarsgruppa er lydhør for de foresattes vurderinger og ønsker.''

Et barns skolegang er idag like mye foreldrenes ansvar, som skolens ansvar. Jeg antar dere har nær kontakt med PPT? Er det mulig å snakke med dem for å fortelle hvordan dere føler samarbeidet med skolen er? Min erfaring med PPT hos oss, er at de er flinke "vaktbikkjer" som passer på at skolen gjør jobben sin.

[frosken]

Beklager isbe, men jeg mener å huske at du "alltid" har klaget på behandlingen av din sønn her.

I barnehagen var det feil behandling, ikke nok forståelse osv. Det samme gjenntar seg nå på skolen.

Kanskje du bør gå i deg selv litt også, og ha fokus på at dere faktisk får hjelp, dere får tilrettelegging, det er fagpersoner som prøver å hjelpe.

Det er bare 1. klasse. Det er mange barn som ikke lærer å lese i løpet av 1. klasse.

Slapp litt mere av, og prøv å ha et positivt fokus, er mitt forslag. Bedre for deg, bedre for de som jobber med gutten, og kanskje også det beste for gutten din..

Av og til er det grunnlag for å være frustrert over lang tid. Foreldre som har barn med alvoflige funksjonshemninger har en livslang oppgave som innebærer helt andre utfordringer og belastninger enn de fleste foreldre har, og disse utfordringene kommer i tillegg til den ordnære "foreldrejobben".

Det blir for lettvint å kritisere isbe når hun blir sliten og lei seg som følge av alt som følger med oppfølgningen av sønnen. Da forutsettes at hjelpeapparatet fungerer godt, og svært mange foreldre til barn med funksjonshemming vil kunne fortelle noe annet. Mitt inntrykk er at mange foreldre må jobbe steinhardt for at deres barn får den hjelp de trenger til å utvikle seg slik at de kan utnytte de ressurser de har.