Tips for folk som ikke er altfor syke

[Gjest Melancholy]

Ta en ferie!

Huskeliste:

- brev fra lege om eventuelle legmidler (hvis man bruker sentralstimulerende evt. søknad til legemiddelverket)

- pass

- penger på konto (smart med et kredittkort i tillegg. LAV kredittgrense om man er BP eller BPD)

- prevensjon(!)

Selv har jeg fått tak i veldig billige billetter og koser meg til tusen!

[Helmi]

Denne støtter jeg!

Til tross for mange tunge perioder med depresjon + angst, så reiser jeg bort hvert år. Før jeg kommer meg avgårde, angrer jeg alltid på at jeg har gått med på slike planer (har noen ungdommer i huset som gjerne vil "gjøre noe" i feriene). Men når vi først har kommet oss til reisemålet, ser jeg hvor godt jeg har av å oppleve noe nytt og få andre impulser.

Reisene krever mye av meg og blir absolutt i overkant av hva jeg orker. Etterpå trenger jeg en lang periode til å komme til kreftene igjen.

Men jammen har jeg reiseplaner også i sommer... Akkurat nå er jeg atter en gang i fasen "gruer meg og angrer på at jeg gikk med på dette", men avgårde skal jeg - det er helt sikkert!

[Gjest høstløv]

Sitat: "- brev fra lege om eventuelle legmidler (hvis man bruker sentralstimulerende evt. søknad til legemiddelverket)"

Det holder med en attest utskrevet av apoteket, hvis du skal reise innfor Schengen området, det er ikke alle legemidler som trenger en slik attest. spør på apoteket. Hvis du har kundekort på Allianceapoteket, skriver de ut Schengenattesten gratis, ellers koster hver attest kr 75,-.

http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____25478.aspx

[Gjest Hoggormen]

Denne støtter jeg!

Til tross for mange tunge perioder med depresjon + angst, så reiser jeg bort hvert år. Før jeg kommer meg avgårde, angrer jeg alltid på at jeg har gått med på slike planer (har noen ungdommer i huset som gjerne vil "gjøre noe" i feriene). Men når vi først har kommet oss til reisemålet, ser jeg hvor godt jeg har av å oppleve noe nytt og få andre impulser.

Reisene krever mye av meg og blir absolutt i overkant av hva jeg orker. Etterpå trenger jeg en lang periode til å komme til kreftene igjen.

Men jammen har jeg reiseplaner også i sommer... Akkurat nå er jeg atter en gang i fasen "gruer meg og angrer på at jeg gikk med på dette", men avgårde skal jeg - det er helt sikkert!

Kanskje jeg plasserer feil i tråden, men jeg måtte bare humre litt over den med kredittgrense for bla. oss bipolare. Bare vet av egen erfaring hvor vanvittig løst penga sitter. Så egentlig er det et vanvittig godt råd.

[Gjest Til Hoggormen]

Kanskje jeg plasserer feil i tråden, men jeg måtte bare humre litt over den med kredittgrense for bla. oss bipolare. Bare vet av egen erfaring hvor vanvittig løst penga sitter. Så egentlig er det et vanvittig godt råd.

Snakk for deg selv.

Jeg har bipolar og har aldri hatt problemer med sløsing. Blir provosert av folk som tror at det er en selvfølge med skyhøyt forbruk når man har denne diagnosen.

Man HAR dessuten bipolar, man ER ikke det. Personlighet og diagnose er to vidt forskjellige ting.

[Gjest høstløv]

Snakk for deg selv.

Jeg har bipolar og har aldri hatt problemer med sløsing. Blir provosert av folk som tror at det er en selvfølge med skyhøyt forbruk når man har denne diagnosen.

Man HAR dessuten bipolar, man ER ikke det. Personlighet og diagnose er to vidt forskjellige ting.

Ved bipolar lidelse er lidelsen med på å forme personligheten.

[Gjest Feil]

Ved bipolar lidelse er lidelsen med på å forme personligheten.

Nope.

Noen får det først som godt voksne, og da er allerede personligheten dannet for lengst.

[Gjest høstløv]

Nope.

Noen får det først som godt voksne, og da er allerede personligheten dannet for lengst.

Uansett har en bipolar lidelse innvirkning på hvordan en person oppfattes av andre, og sykdommen har det innvirkning på hvordan denne personen reagerer.

Personlighet er ikke ferdig dannet i barneårene, det er noe som videreutvikles etterhvert som en blir eldre.

[Gjest nuggax]

Uansett har en bipolar lidelse innvirkning på hvordan en person oppfattes av andre, og sykdommen har det innvirkning på hvordan denne personen reagerer.

Personlighet er ikke ferdig dannet i barneårene, det er noe som videreutvikles etterhvert som en blir eldre.

du får det til å høres ut som bipolar lidelse er en kronisk sykdomstilstand, noe som ikke stemmer.

hvordan noen depresjoner og en mani for flere år siden skal gå rundt og forme personligheten min og hvordan jeg blir oppfattet av folk kan ikke jeg fatte:)

[Gjest herminegrang]

Denne støtter jeg!

Til tross for mange tunge perioder med depresjon + angst, så reiser jeg bort hvert år. Før jeg kommer meg avgårde, angrer jeg alltid på at jeg har gått med på slike planer (har noen ungdommer i huset som gjerne vil "gjøre noe" i feriene). Men når vi først har kommet oss til reisemålet, ser jeg hvor godt jeg har av å oppleve noe nytt og få andre impulser.

Reisene krever mye av meg og blir absolutt i overkant av hva jeg orker. Etterpå trenger jeg en lang periode til å komme til kreftene igjen.

Men jammen har jeg reiseplaner også i sommer... Akkurat nå er jeg atter en gang i fasen "gruer meg og angrer på at jeg gikk med på dette", men avgårde skal jeg - det er helt sikkert!

Slik har jeg det også. Er en person som kunne vært hjemme alltid, hvis det var mulig. Hver vår spør mannen min: hvor skal vi reise i sommer, det er vel på tide å bestille noe nå?

Og så leter jeg på nettet og finner en reise vi alle har lyst på, og så roer det seg. En uke før vi skal reise, så angrer jeg. Jeg har lyst til å gråte, sånn angrer jeg.

I dag leverte vi vår lille hund til kennel. skal være der en uke. Hun ble helt ifra seg da hun forsto at hun ikke skulle være med oss hjem. Jeg sitter ennå med tårer i øynene, for jeg synes så synd på henne. Prøver å si til meg selv: det er bare en hund. Vi kan ikke bli helt bundet til hjemmet bare pga en hund....

Og i morgen tidlig reiser vi. Fy som jeg gruer meg. Jeg skal være glad når vi er hjemme igjen...Men jeg vet også at vi alle har godt av å komme oss ut litt i verden og se nye ting, og gjøre ting sammen som familier skal.

Men dette blir siste tur! Det mener jeg . Neste år er vi hjemme....Tror jeg....eller...?

[Helmi]

Slik har jeg det også. Er en person som kunne vært hjemme alltid, hvis det var mulig. Hver vår spør mannen min: hvor skal vi reise i sommer, det er vel på tide å bestille noe nå?

Og så leter jeg på nettet og finner en reise vi alle har lyst på, og så roer det seg. En uke før vi skal reise, så angrer jeg. Jeg har lyst til å gråte, sånn angrer jeg.

I dag leverte vi vår lille hund til kennel. skal være der en uke. Hun ble helt ifra seg da hun forsto at hun ikke skulle være med oss hjem. Jeg sitter ennå med tårer i øynene, for jeg synes så synd på henne. Prøver å si til meg selv: det er bare en hund. Vi kan ikke bli helt bundet til hjemmet bare pga en hund....

Og i morgen tidlig reiser vi. Fy som jeg gruer meg. Jeg skal være glad når vi er hjemme igjen...Men jeg vet også at vi alle har godt av å komme oss ut litt i verden og se nye ting, og gjøre ting sammen som familier skal.

Men dette blir siste tur! Det mener jeg . Neste år er vi hjemme....Tror jeg....eller...?

Bare du har kommet dit du skal, så får du det bra - denne gangen også, skal du se

Stresset _før_ turen er det som gjør det vanskeligst for meg. Planleggingen, ansvaret...og "tenk om"-katatrofetankene.

Så hver gang lurer jeg på hvorfor jeg utsetter meg selv for noe slikt... Men heldigvis gjør jeg det!

Ønsker deg og familien en god tur

[Gjest Feil]

Uansett har en bipolar lidelse innvirkning på hvordan en person oppfattes av andre, og sykdommen har det innvirkning på hvordan denne personen reagerer.

Personlighet er ikke ferdig dannet i barneårene, det er noe som videreutvikles etterhvert som en blir eldre.

høstløv.

Du tar nok helt feil. Man kan gå tiår uten symptomer med bipolar. Personlighet og symptomer er to vidt forskjellige ting.

Det var en tråd om dette for en stund tilbake. Har du plager som påvirker din personlighet så kalles det for personlighetsforstyrrelse og ikke for bipolar lidelse.