uvirkeleghetsfølelse

[Gjest merkeli]

For 1 år siden var jeg verdens lykkeligeste mor(nå 32 år) til 2(nå 2 og 5,5 år) og samboer, alt var perfekt. I oktober 2008 "fallt jeg" plutselig ned, begynnte å gruble og sove dårlig, "gira meg opp", grubla på gamle ting, var redd jeg ikke hadde gjort en bra nok jobb i en jobb for mange år siden, da jeg var nyutdannet sykepleier, i en jobb med mye ansvar. Begynnte egenltlig å roe meg ned i beg av desember, prata med familie og venner, men søvnen var helt på villspor. Gikk til legen og forklarte situasjonen, tok noen prøver og fikk en sykmelding. Prøvene viste lavt ferritin, noe som kanskje forklarer dette. Men jeg ble stressa, følte jeg raskt måtte kome meg inn i rett spor, sove og komme meg på jobb(jobber kun litt ekstravakter da barna er hjemme)Men søvnen ville ikke ordne seg, og jeg tenkte konstant på det. Raskt opplevde jeg en uvirkelighetsfølelse, følte meg rar, som om jeg ikke var tilstede, men likevel, men som det var en distanse til alt rundt meg. Med psykiatri i bakhodet ble jeg redd, og tenkte på psykose og min søvnløshet. Jeg ble veldig stressa, gira meg veldig opp, følte det kokte i hodet, dette pågikk i 3-4 uker, før jeg endelig forstod at jeg måtte roe ned for å sove og at dette slett ikke var noen psykose. Utover januar begynnte jeg å trene, begynnte på yoga, jobbe og gjøre ting for å avlede soveangsten, og søvnen ordnet seg i slutten av januar. Paralellt med stresset pågikk mange absurde "tenk hvis" tanker angående tidligere jobb, men som jeg tenkte ville roe seg, når alt det andre roet seg. Jeg tenkte at dette er noe jeg må arbeide meg ut av. Hele vinteren har jeg plaget meg selv med mye slike tanker, men også tenkt at dette vil ordne seg. Jeg har ikkje kjennt noe fysisk i forbindelse med stresset jeg har kjennt på, men kjennt meg veldig sliten i forbindelse jobb, i april var jeg på jobb, kjennte meg kjempe sliten, urolig og hadde BT 140/105 og gikk hjem fra jobb, kjennte meg stressa, sov dårli og urolig, gikk til legen og fikk Truxal 15 mg x 3-4, for en periode, Tankemessi har ting ordna seg veldig etter dette, er sterkere, lite "tenk hvis" tanker, men stadig urolig over denne uvirkelighetsfølelsen som aldri slipper helt taket, er til tider bedre, men føler jeg gjør og prater som jeg skal, men at det ikke helt kommer fra meg, at jeg ikke er helt tilstede i meg selv. Utover våren har jeg kjennt meg mye mer sliten, trist og lei(særli på morgenen) vert plaget med indre uro, hjertebank, nattsvette, samtidig om jeg til tider føler meg mer rolig. Alt er så rart. Jeg stresser meg veldig opp i forbindelse med jobb, noe som ga utslag i meget sterk indre uro etter sist arbeidsepoke, har etter dette fått ny sykmelding. Føler at jeg nå må ta tak i dette og ordne opp, er innimellom redd jeg ikke skal greie det, vet ikke hva som må til. Har begynnt med akupunktur, for å roe ned og styrke meg, føler meg mer rolig.Legen har henvist med til psykomotorisk fysioterapi. Men hva er denne uvirkelighetsfølelsen, og vil den forsvinne? Er redd og bekymra.

[FGT]

Dette er omfattende, håper at du tar vare på dette skrivet for å vise til legen psykologen eller psykiateren din ?