Røyking og personlighet

[Gjest rosalighter]

Tror dere at røykere alle har noen fellestrekk ved sin personlighet? Noen svakheter?

Var en gang en dame som sa hun trodde det var en spesiell type mennesker som røykte. Hun var selv ikke- røyker.

og ja..jeg mener sigaretter.

[Gjest vetjee]

vet ikke om det har noe med personligheten å gjøre, men jeg tror det har litt å gjøre med om du er en person med de genene som kan gjøre deg lett avhengig av ting?

Eller vil alle bli avhengige om de røyker mange nok ganger? Isåfall kan jo personligheten ha litt å si. Jeg har aldri syntes røyking var så kult at jeg måtte gå bak skolen å røyke for å være tøff liksom, jeg syntes det var teit. Og ser ikke vitsen med å suge kreft ned i lungene sine for å si det sånn... Mamma slutta på dagen å røyke da hun hørte man fikk lungekreft av det, så kanskje er det noe med genene også, siden noen kan slutte på dagen. Eller hun hadde ikke røyket nok til å bli avhengig.

[FGT]

Tror ikke at de har noen fellestrekk sånn i utgangspunktet, men når de blir slave av røyken, å innrømmer at det er skadelig for helsa å røyke, at de kunne tenke seg å kutte ut røken, men ikke klarer det, da har de vel et fellestrekk mener jeg, nemlig viljen til å slutte.

og ikke klarer å slutte , selv om de

[Gjest Hoggormen]

Jeg regner meg for eksrøyker nå. Har ikke vært røykfri i mer enn to og en halv mnd, men jeg vil seriøst ikke røyke mer. Nå har jeg vært innlagt på psykiatrisk i et par uker - uten å spreke, noe som er lett sånne steder.... Men det er så sin sk. Jeg føler ikke at jeg har fått en annen personlighet av å slutte.

Jeg syntes aldri at det var noe tøft å røyke, men jeg begynte å smårøyke litt sånn på slutten av ungdomsskolen. Begynte for alvor å røyke fast da jeg var 16 - rett og slett fordi jeg var sjenert og trengte å søke til et sted hvor praten gikk alle imellom. Og da ble jeg avhengig da. Jeg vet ikke om det var personligheten min som agjorde røykesaken, eller om det var livssituasjonen. Kanskje litt kombinasjon... Første røyken er jo aldri god egentlig, men jeg begynte å "poffe," også fant jeg bare ut hvordan jeg innhalerte etterhvert. Også får man skylapper og tenker at man har god tid på seg til å slutte... Jeg tror det er røyken som påvirker personligheten mer enn personligheten som avgjør om man røyker eller ikke.

Det jeg tror det er litt forskjeller på er hvordan folk blir/er avhengig. Jeg er overbevist om at enkelte er genietisk mer sårbar for avhengiget. Eksempelvis kunne jeg gå en dag uten røyk om jeg måtte, men for broren min tror jeg det hadde gått dårlig. Han vår abstineser og plager. Selv følte jeg ike så mye av det egentlig. Min avhengighet var mest psykisk. Verste problemet jeg hadde var å få sove, finne en erstatning for røyken før sengetd-ritualet.

Om noen er mer utsatt for å begynne å røyke enn andre... Det er ikke godt å si... Jeg tror ikke på slikt som at de som begynner er svake mennesker med sarte sjeler. Mange svært viljesterke, psykisk sikre og utadvendte folk begynner.

[Gjest rosalighter]

Jeg regner meg for eksrøyker nå. Har ikke vært røykfri i mer enn to og en halv mnd, men jeg vil seriøst ikke røyke mer. Nå har jeg vært innlagt på psykiatrisk i et par uker - uten å spreke, noe som er lett sånne steder.... Men det er så sin sk. Jeg føler ikke at jeg har fått en annen personlighet av å slutte.

Jeg syntes aldri at det var noe tøft å røyke, men jeg begynte å smårøyke litt sånn på slutten av ungdomsskolen. Begynte for alvor å røyke fast da jeg var 16 - rett og slett fordi jeg var sjenert og trengte å søke til et sted hvor praten gikk alle imellom. Og da ble jeg avhengig da. Jeg vet ikke om det var personligheten min som agjorde røykesaken, eller om det var livssituasjonen. Kanskje litt kombinasjon... Første røyken er jo aldri god egentlig, men jeg begynte å "poffe," også fant jeg bare ut hvordan jeg innhalerte etterhvert. Også får man skylapper og tenker at man har god tid på seg til å slutte... Jeg tror det er røyken som påvirker personligheten mer enn personligheten som avgjør om man røyker eller ikke.

Det jeg tror det er litt forskjeller på er hvordan folk blir/er avhengig. Jeg er overbevist om at enkelte er genietisk mer sårbar for avhengiget. Eksempelvis kunne jeg gå en dag uten røyk om jeg måtte, men for broren min tror jeg det hadde gått dårlig. Han vår abstineser og plager. Selv følte jeg ike så mye av det egentlig. Min avhengighet var mest psykisk. Verste problemet jeg hadde var å få sove, finne en erstatning for røyken før sengetd-ritualet.

Om noen er mer utsatt for å begynne å røyke enn andre... Det er ikke godt å si... Jeg tror ikke på slikt som at de som begynner er svake mennesker med sarte sjeler. Mange svært viljesterke, psykisk sikre og utadvendte folk begynner.

Leste akkuratt om bipolar lidelse, der stod det at det kunne være en viss sammenheng mellom "depresjon" og " nikotinavhengighet- genet", men tror ikke dette var sikker forskning.

Røyker jo selv da. Og spesielt i tunge perioder, da det er en slags trøst. Har også lurt noen ganger på om det er en form for selvskading. Men det tror jeg nok ikke.

Men det er jo dumt!