Kona mi er forelsket i en annen

[Gjest Fortvilet og ekstremt glad i sin kone]

Jeg har i den siste tiden ant at min kone ikke har hatt det helt greit med seg selv. Hun begynte for en periode siden å trekke seg unna meg mer og mer og ønsket heller ikke sex. Vi har i en lengre periode hatt det travelt med jobb, egen næringsvirksomhet i tillegg og tre barn. Men vi har hatt et sterkt forhold som har vart i over 15 år. Vi snakker mye og har alltid delt det meste, både økonomi og gleder og sorger. Vi ble sammen når vi var ung (17) og har hatt noen få nedturer tidligere i forholdet som vi har jobbet oss igjennom. (ikke utroskap e.l.) I det siste har det dessverre kommet frem at min kone har utviklet sterke følelser til en felles bekjent. Dette har utviklet seg over tid og hun påstår at hun ikke har kunnet styre disse følelesene og at hun ikke har forstått hva som skjer. Jeg begynte å forstå at noe var galt og prøvde å spørre henne mer og mer hva det var som gjorde at ting var som det var. Hun sa at hun var sliten og at hun ikke viste hva det var. Etterhvert har jeg forstått at hun er forelsket i vår felles bekjente, og etter en del spørsmål fra meg har hun innrømmet dette. Hun har også snakket med han om dette og det viser seg at han har utviklet følelser ovenfor henne. Jeg sitter med tusen spørsmål, hvorfor skjedde dette, hva har jeg gjort galt, er ikke forholdet vårt verdt noen ting osv. Jeg er helt knust og prøver å sette meg inn i situasjonen hennes så godt som mulig, men det er vanskelig. Vi har snakket mye sammen og hun bedyrer ovenfor meg at hun fortsatt er glad i meg og at hun har følelser for meg, men at hun må takle forelskelsen mot den andre. Jeg prøver å forstå, selv om det er vanskelig. Jeg har krevd av henne at hun bryter all kontakt med han, noe hun har lovet og ønsker også selv. Hun sier iallefall så. Hun påstår at det ikke har skjedd noe mellom de og at hun er innstilt på å jobbe seg igjennom dette. Hun ønsker fortsatt å dele livet med meg. Jeg er glad for dette og ønsker det av hele mitt hjerte. Jeg ser at jeg har tatt en del ting som selvfølgeligheter i det siste, og har våknet fra dvalen, jeg kjenner og vet at jeg har sterke følelser for min kone. Men jeg er redd for at jeg skal gjøre feil på veien videre, Jeg kjenner en trang til å ta på henne, kose med henne, ha henne nær meg, si fine ting osv hele tiden og blir helt rar når hun ikke er her. Kan jeg bli for intens og virker dette motsatt på henne? Andre spørsmål er, er det håp for oss? Hva bør vi gjøre for å lykkes med dette? Forsvinner hennes følelser for han? Jeg elsker henne så det gjør vondt, noe hun også har gjort tidligere ( hun har alltid vært den som har vist sin kjærlighet til meg) Håper på et ærlig svar, så vet jeg hvor skapet står.

[Gjest mitt råd]

"Men jeg er redd for at jeg skal gjøre feil på veien videre, Jeg kjenner en trang til å ta på henne, kose med henne, ha henne nær meg, si fine ting osv hele tiden og blir helt rar når hun ikke er her. Kan jeg bli for intens og virker dette motsatt på henne? Andre spørsmål er, er det håp for oss? Hva bør vi gjøre for å lykkes med dette? Forsvinner hennes følelser for han?"

Jeg vet at dette gjør innmari vondt. I løpet av et langt liv er det slik at det skal nesten godt gjøres at en ikke kan få følelser for et annet menneske. I min verden skal en ikke overdramatisere dette. Det betyr ikke at du har gjort noe galt, selv om alle og enhver kan trenge en oppvekker på å ike ta den andre for gitt. Og det kan fint gå over for hennes del så lenge hun selv velger å ikke nære det. Det går alltid over til slutt når en ikke nærer det og ikke overtolker betydningen, etter mitt syn. Dessverre er det ikke alle som ser det slik og velger å følge følelsene. Det er innstillingen hennes og hvordan hun selv tolker betydningen av sine egne følelser for denne andre mye står og faller på. Det høres ut som om det er godt håp for dere, men jeg ville bestilt meg time med familievernkontoret slik at en tredjepart kunne bistå litt.

Når hun har følelser for en annen, vil jeg ikke anbefale deg å kvele henne hverken på den andre eller den andre måten. Jeg tror at en kvinne kan få fornyet respekt for en mann ved at han fremstår som sterk i seg selv, trygg i måten han takler dette på og hvordan han beholder roen. Du har jo ikke annet valg egentlig. Du har vært tydelig på at hun ikke kan ha kontakt med han, men du må uansett gi henne tid til å la følelsene få gli over. Være tydelig og nær som samtalepartner, men ikke fysisk kvelende. Gi henne rom der ellers tror jeg det slår negativt tilbake på deg.

Jeg opplevde dette en gang selv. Det tok noen måneder før det gled helt over. Vi valgte å ikke legge for mye i det hverken min mann eller jeg. Så på det som et smertefullt fenomen som veldig mange i lange ekteskap ofte kommer bort i. Det var slett ikke kjekt. Men roen min mann da hadde på at dette kom til å gå seg til hjalp meg også gjennom det. Forelskelsen gikk over.

[Gjest xbellax]

"Men jeg er redd for at jeg skal gjøre feil på veien videre, Jeg kjenner en trang til å ta på henne, kose med henne, ha henne nær meg, si fine ting osv hele tiden og blir helt rar når hun ikke er her. Kan jeg bli for intens og virker dette motsatt på henne? Andre spørsmål er, er det håp for oss? Hva bør vi gjøre for å lykkes med dette? Forsvinner hennes følelser for han?"

Jeg vet at dette gjør innmari vondt. I løpet av et langt liv er det slik at det skal nesten godt gjøres at en ikke kan få følelser for et annet menneske. I min verden skal en ikke overdramatisere dette. Det betyr ikke at du har gjort noe galt, selv om alle og enhver kan trenge en oppvekker på å ike ta den andre for gitt. Og det kan fint gå over for hennes del så lenge hun selv velger å ikke nære det. Det går alltid over til slutt når en ikke nærer det og ikke overtolker betydningen, etter mitt syn. Dessverre er det ikke alle som ser det slik og velger å følge følelsene. Det er innstillingen hennes og hvordan hun selv tolker betydningen av sine egne følelser for denne andre mye står og faller på. Det høres ut som om det er godt håp for dere, men jeg ville bestilt meg time med familievernkontoret slik at en tredjepart kunne bistå litt.

Når hun har følelser for en annen, vil jeg ikke anbefale deg å kvele henne hverken på den andre eller den andre måten. Jeg tror at en kvinne kan få fornyet respekt for en mann ved at han fremstår som sterk i seg selv, trygg i måten han takler dette på og hvordan han beholder roen. Du har jo ikke annet valg egentlig. Du har vært tydelig på at hun ikke kan ha kontakt med han, men du må uansett gi henne tid til å la følelsene få gli over. Være tydelig og nær som samtalepartner, men ikke fysisk kvelende. Gi henne rom der ellers tror jeg det slår negativt tilbake på deg.

Jeg opplevde dette en gang selv. Det tok noen måneder før det gled helt over. Vi valgte å ikke legge for mye i det hverken min mann eller jeg. Så på det som et smertefullt fenomen som veldig mange i lange ekteskap ofte kommer bort i. Det var slett ikke kjekt. Men roen min mann da hadde på at dette kom til å gå seg til hjalp meg også gjennom det. Forelskelsen gikk over.

Klokt og nydelig svar.

[Gjest mitt råd]

Klokt og nydelig svar.

Takk for det bella. Jeg tror at slike ting kan styrke et forhold, hvis forholdet er verdt å satse på i utgangspunktet.

Jeg håper disse får det til. Jeg ser ingen ting der i innlegget som ikke skulle tilsi at de kan få det fint til. Kanskje kan han la henne lese det?

Det viktigste her er å ikke være så redd sine følelser, ikke legge så mye betydning i dem. Holde hodet litt klart. Det kan kjennes så sterkt ut, for det ligger i selve forelskelsens verdi. Jeg følte veldig sterkt for denne andre, og klarte til og med å føle at det var følelser med kjærlighet i. I ettertid husker jeg knapt hvordan han så ut. Forelskelsens natur er sterk, og det er derfor en kaller det luftslott. Som enten kan si poff, eller kan bygges opp til virkelig kjærlighet.

Men her er det jo virkelig kjærlighet. En familie og barn. To som vil leve med hverandre i utgangspunktet. Et luftslott som ikke finnes lenger, for livet utviklet det til et ekteskap og et familieliv med alt det det innebærer. Men slik er livet. Alt til sin tid. Man får ikke alt, i dette tilfellet den nye berusende forelskelsen, så mange ganger man skulle ønske.

Men jeg har venner som tror følelser skal følges og at det er riktig, og det er da ekteskap lett har har gått fløyten. De sier ting som at det kan ikke være rett å bli hos min mann når jeg har slike følelser for denne andre.

Da trenger egentlig ingen å gifte seg. For ingen har garanti for ikke å få følelser for andre i løpet av et langt liv.

God sommer til deg..

[Gjest xbellax]

Takk for det bella. Jeg tror at slike ting kan styrke et forhold, hvis forholdet er verdt å satse på i utgangspunktet.

Jeg håper disse får det til. Jeg ser ingen ting der i innlegget som ikke skulle tilsi at de kan få det fint til. Kanskje kan han la henne lese det?

Det viktigste her er å ikke være så redd sine følelser, ikke legge så mye betydning i dem. Holde hodet litt klart. Det kan kjennes så sterkt ut, for det ligger i selve forelskelsens verdi. Jeg følte veldig sterkt for denne andre, og klarte til og med å føle at det var følelser med kjærlighet i. I ettertid husker jeg knapt hvordan han så ut. Forelskelsens natur er sterk, og det er derfor en kaller det luftslott. Som enten kan si poff, eller kan bygges opp til virkelig kjærlighet.

Men her er det jo virkelig kjærlighet. En familie og barn. To som vil leve med hverandre i utgangspunktet. Et luftslott som ikke finnes lenger, for livet utviklet det til et ekteskap og et familieliv med alt det det innebærer. Men slik er livet. Alt til sin tid. Man får ikke alt, i dette tilfellet den nye berusende forelskelsen, så mange ganger man skulle ønske.

Men jeg har venner som tror følelser skal følges og at det er riktig, og det er da ekteskap lett har har gått fløyten. De sier ting som at det kan ikke være rett å bli hos min mann når jeg har slike følelser for denne andre.

Da trenger egentlig ingen å gifte seg. For ingen har garanti for ikke å få følelser for andre i løpet av et langt liv.

God sommer til deg..

Alltid herlig å lese svar fra mennesker som har gått de samme stiene som hovedinnlegget, og som ikke bare har kommet seg trygt i havn men som også, åpenbart, har brukt episoden til å cashe inn en god porsjon klokhet. Herlig!

God sommer :-)

[marlenexxx27]

Takk for det bella. Jeg tror at slike ting kan styrke et forhold, hvis forholdet er verdt å satse på i utgangspunktet.

Jeg håper disse får det til. Jeg ser ingen ting der i innlegget som ikke skulle tilsi at de kan få det fint til. Kanskje kan han la henne lese det?

Det viktigste her er å ikke være så redd sine følelser, ikke legge så mye betydning i dem. Holde hodet litt klart. Det kan kjennes så sterkt ut, for det ligger i selve forelskelsens verdi. Jeg følte veldig sterkt for denne andre, og klarte til og med å føle at det var følelser med kjærlighet i. I ettertid husker jeg knapt hvordan han så ut. Forelskelsens natur er sterk, og det er derfor en kaller det luftslott. Som enten kan si poff, eller kan bygges opp til virkelig kjærlighet.

Men her er det jo virkelig kjærlighet. En familie og barn. To som vil leve med hverandre i utgangspunktet. Et luftslott som ikke finnes lenger, for livet utviklet det til et ekteskap og et familieliv med alt det det innebærer. Men slik er livet. Alt til sin tid. Man får ikke alt, i dette tilfellet den nye berusende forelskelsen, så mange ganger man skulle ønske.

Men jeg har venner som tror følelser skal følges og at det er riktig, og det er da ekteskap lett har har gått fløyten. De sier ting som at det kan ikke være rett å bli hos min mann når jeg har slike følelser for denne andre.

Da trenger egentlig ingen å gifte seg. For ingen har garanti for ikke å få følelser for andre i løpet av et langt liv.

God sommer til deg..

Enig med deg i at mange mener at det å følge sine følelser alltid er det rette. Som om det er noe spesielt med følelser som gjør at de bare "må" følges hvis man skal være "ekte". At kun da kan man bli "ordentlig lykkelig", og "leve genuint".

Det er jo bare en eneste stor vrangforestilling, en holdning som jeg tror har skapt masse problemer for mange folk. Det er fint og viktig å være i kontakt med sine følelser, men det er like viktig å kunne avgjøre både AT noen følelser skal ignoreres, og HVILKE følelser som skal ignoreres.

For å få et godt liv er det viktig å være realistisk. Det betyr at man må la fornuften styre, ikke bare følelsene.