Redd for å bli forelsket i psykologen min.

[Gjest foryourhunger]

Har alltid hatt det med å forelske meg i lærere og andre autoriteter. Nå er jeg redd jeg skal bli "forelsket" i psykologen min. Burde kanskje valgt en kvinne, men jeg har det som om jeg er tryggere med en mann, og jeg føler vi har veldig god kontakt, så vil ikke slutte. Jeg føler ofte at kvinner ikke liker meg, av en eller annen årsak. Slik har det også vært med lærere. Jeg har ofte følt kvinnelige lærere ikke liker meg.

Samtidig så føler jeg meg usikker når han lager vitser, småsnakker, eller setter seg inntil meg. Jeg er rett og slett ikke komfortabel med det. Jeg prøver å se på ham som en behandler og ikke annet. Jeg vil ikke at relasjonen mellom oss skal bli for "vennskapelig".

Jeg er jo bevisst på dette, og jobber derfor med meg selv for å "motvirke" dette. Altså, ikke tillate meg selv til å begynne å tenke absurde, romantiske tanker som at han skal redde meg og gi meg alt hva jeg trenger.

Hvorfor er det noen som konstant faller for autoriteter?

Andre kommentarer til dette?

er kvinne, 26

[Gjest mitt råd]

Ikke helt svar på spm men,

"setter seg inntil meg" ??

Jeg vet ikke om jeg helt forstår settingen her. Jeg har forholdt meg til mange psykologer eller psykiatere, men ingen av dem "setter seg inntil meg."

Kan du utdype hva du legger i det?

[Gjest xbellax]

Jeg reagerer akkurat på det samme som vedkommende under her gjør, - "sette seg inntil meg"?

Er det uaktuelt å gripe fatt i dette med vedkommende? Feks ta tak i dette med kvinnelige lærere og dine tanker om dette?

[Helmi]

Ser at andre også reagerer på at han setter seg inntil deg...?

Det er da vanlig at psykologen sitter i sin stol og pasienten i sin?

Men dette er jo absolutt noe jeg ville tatt opp med min terapeut - om det var en aktuell problemstilling for meg.

[Gjest foryourhunger]

Ikke helt svar på spm men,

"setter seg inntil meg" ??

Jeg vet ikke om jeg helt forstår settingen her. Jeg har forholdt meg til mange psykologer eller psykiatere, men ingen av dem "setter seg inntil meg."

Kan du utdype hva du legger i det?

Jo. Han bruker hele rommet, han sitter ikke mye stille. Skriver på tavlen, bruker sin "faste plass". Setter seg ned på huk diverse steder på golvet. Og sist gang satte han seg ved siden av meg til sist. Ikke intil. Unnskyld. Ved siden, og forsøkte å oppmuntre meg. Aldri gått til psykolog før. Er det merkelig`?

[Gjest Sommer og sol i Norge]

Jo. Han bruker hele rommet, han sitter ikke mye stille. Skriver på tavlen, bruker sin "faste plass". Setter seg ned på huk diverse steder på golvet. Og sist gang satte han seg ved siden av meg til sist. Ikke intil. Unnskyld. Ved siden, og forsøkte å oppmuntre meg. Aldri gått til psykolog før. Er det merkelig`?

Det er ikke så vanlig, men det trenger ikke å bety at det er dårlig.

Han er tydeligvis det man kaller en "aktiv" psykolog. Altså at han bruker aktive teknikker. Det kan være veldig bra det, dersom han er god på det. Synes ikke du skal tenke at det er dårlig, for det sier ingenting om han er dårlig eller ikke. Tvert i mot kan han være svært "fininnstilt" på deg, og se hva som trengs.

[FGT]

Jo. Han bruker hele rommet, han sitter ikke mye stille. Skriver på tavlen, bruker sin "faste plass". Setter seg ned på huk diverse steder på golvet. Og sist gang satte han seg ved siden av meg til sist. Ikke intil. Unnskyld. Ved siden, og forsøkte å oppmuntre meg. Aldri gått til psykolog før. Er det merkelig`?

Veldig merkelig oppførsel, synes jeg da.

[Gjest xbellax]

Jo. Han bruker hele rommet, han sitter ikke mye stille. Skriver på tavlen, bruker sin "faste plass". Setter seg ned på huk diverse steder på golvet. Og sist gang satte han seg ved siden av meg til sist. Ikke intil. Unnskyld. Ved siden, og forsøkte å oppmuntre meg. Aldri gått til psykolog før. Er det merkelig`?

Neida neida, dette er helt ok og så absolutt godkjent. Nå synes jeg du skal ta sats å ta opp temaet med ham. "Alle" behandlere med et par år på baken har vært borti denne problemstillingen (betatt av sin behandler osv osv), og blir også skolert til å takle den.

[FGT]

det gir deg vel en slags trygget, men husk du kjenner ikke psykologen, og i familielivet trenger han ikke å virke slik. Så det har mye med fantasi og føleri å gjøre, men lite med virkeligheten.

[Gjest foryourhunger]

Det er ikke så vanlig, men det trenger ikke å bety at det er dårlig.

Han er tydeligvis det man kaller en "aktiv" psykolog. Altså at han bruker aktive teknikker. Det kan være veldig bra det, dersom han er god på det. Synes ikke du skal tenke at det er dårlig, for det sier ingenting om han er dårlig eller ikke. Tvert i mot kan han være svært "fininnstilt" på deg, og se hva som trengs.

Ja, det er nesten som å være i skolen. hehe.

Han skriver stikkord på tavlen (lager et slags tankekart), tar bilde av det, og sender det til meg på mail etter timen.

Dette for at jeg skal huske- og reflektere over hva vi har snakket om. Han arbeider mye innenfor narrativ psykologi. Jeg vet ikke om det har noe å si.

Han er ganske dyr..så ville forundre meg om han var "dårlig".

Men han er veldig medmenneskelig i terapien. Han hører hva jeg sier, og gjentar det ofte, eller bekrefter ting ut i fra mitt synspunkt. Han kommer ikke så ofte med egne meninger selv. Men det hender....ellers så spør han meg bare alle mulige spørsmål for at jeg selv skal finne svaret (noe som er veldig vanskelig!) som...."hva ville din bror ha sagt visst han satt her og hørte dette?" (en gjenganger).

[Gjest togli]

Veldig merkelig oppførsel, synes jeg da.

Hvorfor er det så merkelig? Jeg vil tro det blir mindre og mindre av den typen terapi der psykologen sitter i stolen hele tiden? Som lærer vet jeg at jeg lettere får elevens fokus dersom jeg f.eks. innimellom holder denne varsomt på armen når jeg sier noe. Jeg vil tro dette også kan overføres til voksne?

[Gjest Sommer og sol i Norge]

Ja, det er nesten som å være i skolen. hehe.

Han skriver stikkord på tavlen (lager et slags tankekart), tar bilde av det, og sender det til meg på mail etter timen.

Dette for at jeg skal huske- og reflektere over hva vi har snakket om. Han arbeider mye innenfor narrativ psykologi. Jeg vet ikke om det har noe å si.

Han er ganske dyr..så ville forundre meg om han var "dårlig".

Men han er veldig medmenneskelig i terapien. Han hører hva jeg sier, og gjentar det ofte, eller bekrefter ting ut i fra mitt synspunkt. Han kommer ikke så ofte med egne meninger selv. Men det hender....ellers så spør han meg bare alle mulige spørsmål for at jeg selv skal finne svaret (noe som er veldig vanskelig!) som...."hva ville din bror ha sagt visst han satt her og hørte dette?" (en gjenganger).

Det høres ut som om han bruker gode tenknikker, og at han kan det han holder på med samt at han er engasjert og tar jobben på alvor, i og med at han faktisk også sender deg mail i etterkant av timene.

Er bra dette :-)

Lykke til videre med terapien.

[Gjest lurer jeg på]

Veldig merkelig oppførsel, synes jeg da.

Hvorfor det?

[FGT]

Hvorfor det?

Fordi han kanskje ikke er et A4 ark, men kanskje går noe over det som er etter rettningslinjer for psykologer , hva vet jeg. Når hun reagerer slik som hun gjør, så kan det være noe som ikke helt stemmer. Hvis det ikke er hennes syn som ikke er helt rigtig da, hvem vet ?

[Gjest lurer jeg på]

Fordi han kanskje ikke er et A4 ark, men kanskje går noe over det som er etter rettningslinjer for psykologer , hva vet jeg. Når hun reagerer slik som hun gjør, så kan det være noe som ikke helt stemmer. Hvis det ikke er hennes syn som ikke er helt rigtig da, hvem vet ?

Jeg kan ikke skjønne at han går utenfor noen retningslinjer med den oppførselen hun beskriver.

[Gjest lurer jeg på]

''Hvorfor er det noen som konstant faller for autoriteter? Andre kommentarer til dette?''

Har ikke noe svar på spørsmålet ditt, og vet ikke om jeg lider av "det samme" heller, men jeg har også hatt lett for å falle for lærere, sjefer, veiledere, etc, og også psykologer. For min del tror jeg kanskje det har å gjøre med at jeg faller for "snille omsorgspersoner" og ikke egentlig det at de er autoriteter, men jeg vet ikke. Tror imidlrtid det er viktig å være klar over hva dette er, og at det ikke egentlig er en "forelskelse" men noe annet som man ikke skal oppmuntre.

[FGT]

Jeg kan ikke skjønne at han går utenfor noen retningslinjer med den oppførselen hun beskriver.

Nei, da er hun som ikke føler seg helt vel i den situasjonen da ?

[marlenexxx27]

Det høres ut som om han bruker gode tenknikker, og at han kan det han holder på med samt at han er engasjert og tar jobben på alvor, i og med at han faktisk også sender deg mail i etterkant av timene.

Er bra dette :-)

Lykke til videre med terapien.

Han er i hvert fall bra fornøyd med sine egne tankekart! He he... Det er jo fint, selvfølgelig, og godt mulig er det nyttig også. Men enkelte har så god selvtillit og synes at sine egne ideer er så gode, at man må trekke litte granne på smilebåndet av hvor velsigna trygge de er på sine ferdigheter...:-)

[Gjest foryourhunger]

Han er i hvert fall bra fornøyd med sine egne tankekart! He he... Det er jo fint, selvfølgelig, og godt mulig er det nyttig også. Men enkelte har så god selvtillit og synes at sine egne ideer er så gode, at man må trekke litte granne på smilebåndet av hvor velsigna trygge de er på sine ferdigheter...:-)

Jeg vet ikke. Det hjelper også han med å huske selfølgelig. Istedet for å skrive en masse ned på "blokken", så står det der svart på hvitt på tavlen.

Men joda, synes det er litt komisk med de tankekartene.

Men overdreven tro på sine egne evner, jeg vet ikke om jeg ville ha sagt det. Han har vel bare funnet en måte som fungerer godt for ham, og også ofte for pasienten...