selvskading...

[Gjest sliten_så_sliten]

Skrev inn for noen dager siden. Er inne i en mørke bølgedal, og ting går slettes ikke så bra. Har dignose dyp depresjon og spisefprstyrrelse, og akkurat nå er livet ræva! Var hos psykologen min i dag og var heilt ærlig på korsen jeg hadde det. Han spurte meg om jeg kunne love at jeg ikke kom til å skade meg selv til neste gang, og det kan jeg slettes ikke love. ... For når det er som værst og jeg har det jævlig og låkt, da hjlper det å få fokuset vekk på det vonde i brystet som gjer at jeg ikke orker mer. Orker ikke å kjempe mer mot de svarte tankane og det låke som spiser meg opp. .. men hvor går alvorsgrensa for selvskading....? Er jo ikke så ille så lenge jeg ikke bruker kniv eller nokke slikt? I dag knep jeg meg rød og hoven med neglane når det var som værst, og det hjalp ... det er jo ikke så ille,, i tillegg er jeg hoven og sår inne i munnen etter å ha bete der i dag... det er jo bedre en å ta en kniv.. Men vet at når det er som værst og jeg har det heilt forjævlig, ja da går det nok lengre... men så lenge jeg ikke kutter for dypt er det ok... slik tenker hverfal jeg... bare få vekk den smerten som gnager og tankene som ødelegger... orker ikke å måtte kjempe mot det svarte lengre...