Tør ikke si hvordan jeg har det...

[Gjest deppacilla]

Jeg har vært deprimert i flere år, men har blitt verre de siste par månedene. Etter et selvmordsforsøk for noen uker siden har jeg gått i behandling 2-3 ganger i uka. Jeg var også tvangsinnlagt et par uker etter selvmordsforsøket. Jeg ble litt bedre etter innleggelsen, men de siste dagene har jeg vært veldig dårlig...

Selv om jeg aller helst skulle vært dø så vet jeg at det ville være forferdelig for de rundt meg. Derfor har jeg i dag fått tanker om å skade meg på en eller annen måte i stedet. Jeg holder bare ikke ut å være så deprimert!

De siste dagene har jeg ikke fungert i det hele tatt. Jeg er sykemeldt og har vært det i noen måneder. Men de siste dagene har jeg ikke engang klart å være sammen med venner, handle, vaske klær, lese aviser og andre dagligdagse ting. Klarer ikke konsenterere meg om noenting, bare gråter hele tiden og tenker på hvordan jeg skal ta livet mitt.

Jeg får mye behandling og har i utgangspunktet mulighet til å snakke med behandleren min om dette, men problemet er at jeg er så redd for å bli innlagt igjen! Selv om jeg ble litt bedre etter forrige innleggelse så mistrivdes jeg på sykehuset og ønsker ikke å bli innlagt. Derfor tør jeg ikke fortelle behandler om de tankene jeg har. Han vet jo om det forrige selvmordsforsøket mitt og jeg er redd for at han skal bli så bekymret at han legger meg inn på tvang sånn som jeg ble sist.

Jeg vet at jeg ikke blir bedre av å ikke være ærlig, men jeg vil bare for alt i verden unngå en innleggelse...

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Jeg hadde bare behov for å dele de tankene jeg har og samtidig være anonym...

[Gjest Kimmie]

Du må si hvordan du har det hvis du skal få riktig hjelp,og det er fritt sykehusvalg hvis det er aktuellt.

[Gjest deppacilla]

Du må si hvordan du har det hvis du skal få riktig hjelp,og det er fritt sykehusvalg hvis det er aktuellt.

Ja, jeg vet at jeg burde si hvordan jeg har det, men jeg er så redd for at det fører til en innleggelse.

Det er ikke sykehuset det er noe galt med egentlig. Jeg bare likte ikke å være innlagt og bli passet på hele tiden...

[Gjest deppacilla]

Ja, du må være komplett ærlig. Det nytter ikke å gå i behandling hvis du lyver/holder ting tilbake.

Ville heller forklart hvor lite ønskelig det er å havne på sykehuset igjen, for da kan behandleren din helt sikkert komme med alternative tiltak. :-)

Et alternativ kan f.eks. være daglige telefonsamtaler med din behandler, eller annet fagpersonell.

Hvis jeg skal være komplett ærlig så må jeg si at sjansen er stor for at jeg vil ta livet av meg i løpet av en uke. Og hvis jeg sier det til behandleren min så legger han meg inn...

Et alternativ er at jeg er "littegrann ærlig". Ved å si at jeg har blitt verre, men ikke nevne noe om suicidalitet.

[Gjest Kimmie]

Ja, jeg vet at jeg burde si hvordan jeg har det, men jeg er så redd for at det fører til en innleggelse.

Det er ikke sykehuset det er noe galt med egentlig. Jeg bare likte ikke å være innlagt og bli passet på hele tiden...

Men er ikke det bedre enn at det skal skje deg noe?

Tror ikke det er noen som liker å være innlagt,og tror ikke du tenker klart nå som du er så deprimert. Bare la dem hjelpe deg,tror ikke du angrer på det senere i livet.

[Gjest deppacilla]

Men er ikke det bedre enn at det skal skje deg noe?

Tror ikke det er noen som liker å være innlagt,og tror ikke du tenker klart nå som du er så deprimert. Bare la dem hjelpe deg,tror ikke du angrer på det senere i livet.

Jeg vet ikke helt om det er bedre enn at det skjer meg noe... Men du har nok rett i at jeg ikke tenker helt klart. Jeg er bare så sliten. Det går bokstavelig talt helt rundt for meg. Jeg er svimmel hele tiden, har vært det i et par dager.

[Gjest deppacilla]

Som sagt, du MÅ være ærlig... hvis ikke kan du bare drite i å gå dit - det mener jeg!!!

Og: jeg tror også du kan slippe innleggelse mot alternative løsninger hvis du forklarer hvor stor din vantrivsel på sykehuset er.

Det er mulig at jeg vil slippe innleggelse, men det er likevel en sjanse for at jeg vil bli innlagt og den sjansen tør jeg ikke ta

[Gjest Kimmie]

Jeg vet ikke helt om det er bedre enn at det skjer meg noe... Men du har nok rett i at jeg ikke tenker helt klart. Jeg er bare så sliten. Det går bokstavelig talt helt rundt for meg. Jeg er svimmel hele tiden, har vært det i et par dager.

Du kan ikke ha det slik,fortell behandleren din hvordan du har det. Jeg vet at du kan få det så mye bedre i fremtiden,du må ikke gi opp. Livet har mange gode sider også

[Gjest deppacilla]

Du kan ikke ha det slik,fortell behandleren din hvordan du har det. Jeg vet at du kan få det så mye bedre i fremtiden,du må ikke gi opp. Livet har mange gode sider også

Ja, det er mulig at jeg en gang vil få det bedre, men jeg tror ikke jeg orker å vente på det sånn som ting er nå... Jeg er bare så sliten.

[Gjest deppacilla]

Joda, gjør nå det da. :-)

Du kan også spørre om å komme på en avdeling hvor det er flere jevnaldrede, hvis det har vært et problem, eller er ønskelig... det er stor vilje til å imøtekomme pasientene, særlig hvis det faktisk feiler dem noe (selvmordsplaner blir tatt alvorlig)...

Problemet er ikke medpasientene. Det er mer den tette oppfølgingen og mangel på bestemmelsesrett jeg misliker. Jeg er veldig avhengig av kontroll og det har man ikke i så høy grad som jeg selv ønsker når man er innlagt.

[Gjest Kimmie]

Ja, det er mulig at jeg en gang vil få det bedre, men jeg tror ikke jeg orker å vente på det sånn som ting er nå... Jeg er bare så sliten.

Men la folk hjelpe deg,du klarer ikke fikse dette på egenhånd. Og å dø er virkelig ingen god løsning.

[Gjest deppacilla]

Men la folk hjelpe deg,du klarer ikke fikse dette på egenhånd. Og å dø er virkelig ingen god løsning.

Jeg har mistet troen på at det finnes noen hjelp for meg. Og jeg føler at jeg bare er til bry for samfunnet når jeg ikke klarer å jobbe og trenger så mye hjelp som jeg gjør...

[Gjest Kimmie]

Jeg har mistet troen på at det finnes noen hjelp for meg. Og jeg føler at jeg bare er til bry for samfunnet når jeg ikke klarer å jobbe og trenger så mye hjelp som jeg gjør...

Husk at alle kan bli syke og det er ikke din feil at du er syk,er sikker på at du har masse å bidra med du også. Men akkurat nå er det du som trenger hjelp,og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Hjelpeapparatet er der for å hjelpe de