Er det vanlig å lete selv etter diagnose?

[Gjest hvaholderjegpåmed?]

De siste måneder har jeg leita på nettet, nesten hver dag. Lest om ulike diagnoser. Jeg har fått det for meg at noe er galt med meg. går til psykolog (i 3 måneder), men ikke på grunn av noen lidelse, bare fordi jeg føler at jeg "sitter litt fast".

Føler bare at følelseslivet mitt er så intents, og jeg har vanskeligheter med å godta det. Vonde følelser jeg ikke vet hvor kommer fra. Noe som kan minne om angst i perioder, noe som kan minne om lette til middels alvorlige depresjoner.

Noe som kan minne om hypomani.

Likevel. Jeg er redd dette bare er i mitt hode. For det første så burde jeg stoppe med å lese om diagnoser, og med å lese her inne på forumet. Det er nesten som jeg er litt "obsessed" ¨på å være psykisk syk. Og lurer på om det er sykt i seg selv.

Har hatt denne følelsen i flere år, men ikke så sterkt som nå.

Jeg vil jo være frisk! Og sterk!

Men det er et eller annet i meg som sier at noe er galt, og jeg vil gjerne finne ut hva det er.

Så hva holder jeg på med`?

[Gjest lillemor_32]

spesielt å lese det du skriver her....

Jeg driver på med det samme.....dog i en annen fasett...har vært hos lege, psykolog, psykiater....nå neddopet på kjemikalier...ikke vet jeg om det er til det bedre...men slik er då nå...

likevel kjenner jeg meg veldig igjen med det du skriver der, "obsessed", eks vis. vet ikke men de samme tanker kjører gjennomom meg..ikke det at vi har sammenfallende tilfeller, ei heller at du kan si at du har en diagnose fordi jeg kjenner meg igjen i det du skriver, samtidig som jeg er under et farmakologisk regime...

[FGT]

For det første ,så er det helt naturlig å ha et ønske om å forstå seg selv, selv om det noen ganger kan være vanskelg. Har du spurt legen din om en eventuelt en systematisk utredning ?

[Gjest Hoggormen]

Ja, jeg tror det er veldig vanlig. Har selv gjort det, men da har jeg lurt på mer konkrete ting - sjekke hva det jeg kjenner på kan være, gjøre meg noen tanker og vite litt mer om hva som er lurt å spørre legen sin om.

Men å selvdiagnostisere er vanlig. Jeg prøvde å gjøre det selv, fordi noen klarte å si noe om personlighetsforstyrrelser. Dermed tok jeg drøssevis av søkalte tester på nettet, og ble mer og mer sikker på at jeg var skikkelig forstyrra i toppen. Dette plaget meg veldig, fordi jeg (no offence til de som faktisk sliter med dette), som en spesielt vond ting. Til slutt tok jeg det opp med en psykiater under en innleggelse, fikk en skikkelig utredning og en konklusjon på at jeg ikke hadde scora diagnostisk på noen av forstyrrelsene. Jeg sliter med en sårbarhet fordi jeg har opplevd veldig mye i livet mitt - som igjen kan påvirke personligheten min. Jeg har PTSD, som kan påvirke meg, jeg har sliter med periodisk selvskading - som er tilskrevet PTSD som jeg har av den komplekse formen. Også er jeg bipolar da. Ting falt veldig på plass for meg da jeg fikk den diagnosen, for alt stemte jo!

Jeg skriver meg på jordet nå, men det jeg mener å si er at det å selvdiagnostisere på nettet er ganske uheldig! Selv om det er vanlig og ikke spesielt unormalt å gjøre dette, så kan man fort bli litt hypokonder. Jeg var sikker på at jeg hadde røykt på meg astma etter å ha lest masse om det - skikkelig redd for at jeg hadde påført meg alvorlig skade. Nå har jeg slutta å røyke. Dessuten viste det seg at jeg ikke hadde astma. Er man redd for en sykdom, så gå til lege. Har legen gitt deg en diagnose, så kan internett bli en svært gusntig ressurs.

[Gjest Vil jeg tro]

Er du virkelig neddopet på kjemikalier?

Hun mener vel medisiner, da.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er svært vanlig. For mange har det vært nyttig, men for mange andre er det destruktivt. Diagnostisering bør en overlate til legen/psykologen.