vet ikke om noe bedre taklingsmåte

[Gjest hvaagjørjegnåå]

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men føler desperat for å få ut

følelsene nå.

Har hatt sterkt behov for å kutte meg flere ganger i dag, men kan ikke gjøre det nå

på sommeren når alle kan se det. Arrene er jo dempet så de viser ikke så godt når jeg har blitt brun. Tok for mye medisiner som et alternativ til slutt, så nå føler jeg meg roligere. Jeg vet jo at det heller ikke er så bra måte

å takle det på, men vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har gått tur. Prøvd det meste, men ingenting nytter.

Det merkes godt for både barna og mann at mor er dårlig.

Dårlig taklingsmåte, men vet ikke om noe bedre.

[Glimtipper]

Du vet om bedre, men du foretrekker selvdestruktive metoder.

Forslag til andre ting du kan gjøre:

- gjør husarbeid

- ta en joggetur/sykkeltur

- gå en tur i skogen

- ring en venn

- snakk med mannen din

- ta med barna ut et sted

Og mest av alt: Bestem deg for at du ikke skal skade deg selv. Du klarer tydeligvis å la være å kutte av hensyn til skammen det medfører seg, da klarer du å styre impulsene i stor nok grad til å stoppe deg selv fullstendig.

Jeg vet høres ganske streng ut nå, men jeg vet hva jeg snakker om.

[Gjest hvaagjørjegnåå]

Du vet om bedre, men du foretrekker selvdestruktive metoder.

Forslag til andre ting du kan gjøre:

- gjør husarbeid

- ta en joggetur/sykkeltur

- gå en tur i skogen

- ring en venn

- snakk med mannen din

- ta med barna ut et sted

Og mest av alt: Bestem deg for at du ikke skal skade deg selv. Du klarer tydeligvis å la være å kutte av hensyn til skammen det medfører seg, da klarer du å styre impulsene i stor nok grad til å stoppe deg selv fullstendig.

Jeg vet høres ganske streng ut nå, men jeg vet hva jeg snakker om.

Jeg har prøvd det meste du skriver. Barna er store så det går ikke å

ta de med på tur. Jeg tok ikke mer medisiner enn at jeg følte meg

roligere, men det er en desperat handling som jeg ikke helt har kontroll

over. Det er ikke noe jeg ønsker å være destruktiv, det er derfor jeg

har prøvd forkjellige ting for å prøve å få kontroll

[Glimtipper]

Jeg har prøvd det meste du skriver. Barna er store så det går ikke å

ta de med på tur. Jeg tok ikke mer medisiner enn at jeg følte meg

roligere, men det er en desperat handling som jeg ikke helt har kontroll

over. Det er ikke noe jeg ønsker å være destruktiv, det er derfor jeg

har prøvd forkjellige ting for å prøve å få kontroll

Det eneste som hjelper mot selvskading er å bestemme seg for å slutte. Du må ta muligheten vekk fra deg selv. Det er lett, men utrolig vanskelig. Jeg forstår det.

Når du gjør noe avledende og det ikke fungerer, så gjør du noe nytt. Ha en hel liste. Gjør alt på lista og start så på nytt. Slik oppnår du kontroll.

Slit deg ut. Jogg, gå, sykle eller tren på helsestudio. Vask så kjøkkenet. Deretter ringer du en venn og snakker med de. Om du ikke føler deg roligere, så trenger du igjen. Pass på å tvinge i deg mat og drikke. Når du har trent for andre gang, så vasker du badet. Fortsett slik, inntil du er utslitt nok til å sove.

[Gjest xbellax]

Jeg har prøvd det meste du skriver. Barna er store så det går ikke å

ta de med på tur. Jeg tok ikke mer medisiner enn at jeg følte meg

roligere, men det er en desperat handling som jeg ikke helt har kontroll

over. Det er ikke noe jeg ønsker å være destruktiv, det er derfor jeg

har prøvd forkjellige ting for å prøve å få kontroll

Det som kan hjeølpe deg er å ikke "gå" en tur, men å fysisk slite deg ut. Ta en hard treningsøkt hver dag og gi de destruktive tankene du har motvekt. Alt det Glimtipper kommer med er svært gode råd; du må bestemme deg for å slutte og det kan du, så sant du virkelig går inn for det. Lett? Absolutt ikke, men det er et valg.

[Gjest bølger]

Det eneste som hjelper mot selvskading er å bestemme seg for å slutte. Du må ta muligheten vekk fra deg selv. Det er lett, men utrolig vanskelig. Jeg forstår det.

Når du gjør noe avledende og det ikke fungerer, så gjør du noe nytt. Ha en hel liste. Gjør alt på lista og start så på nytt. Slik oppnår du kontroll.

Slit deg ut. Jogg, gå, sykle eller tren på helsestudio. Vask så kjøkkenet. Deretter ringer du en venn og snakker med de. Om du ikke føler deg roligere, så trenger du igjen. Pass på å tvinge i deg mat og drikke. Når du har trent for andre gang, så vasker du badet. Fortsett slik, inntil du er utslitt nok til å sove.

Jeg skulle ikke ha skrevet innlegget, men dere har sikkert rett i alt dere

skriver. Det gir meg bare dårlig samvittighet for aldri å gjøre nok.

Livsgnisten forsvinner

[Glimtipper]

Jeg skulle ikke ha skrevet innlegget, men dere har sikkert rett i alt dere

skriver. Det gir meg bare dårlig samvittighet for aldri å gjøre nok.

Livsgnisten forsvinner

Å skrive innlegget var konstruktivt. Hvorfor angre på det?

Det at du ikke føler du kan følge rådene vil kun gå utover deg selv. Dårlig samvittighet er unødvendig. Du skal ikke la være å skade deg for vår skyld eller noen andres skyld, men for din egen skyld.

Som ved annen avhengighet, så handler dette om å ta en dag av gangen. Du klarte ikke denne dagen, men da prøver du igjen i morgen. Det verste du kan gjøre er å slutte å prøve. For hver dag du lykkes vil du komme et skritt nærmere. For hver dag du ikke lykkes, men fortsetter å prøve, så er du også et skritt nærmere.

Forøvrig anbefaler jeg at du ringer fastlege eller en annen behandler på mandag.

[Gjest Hoggormen]

Å avreagere på nettet er ingen dum ide - det var lurt av deg å skrive dette innlegget!

Jeg har (dessverre) mye erfaring med selvskading, og vet hvor vanskelig det kan være. Jeg syntes det var lettere å slutte å røyke! En ting handler om at man må bestemme seg for å slutte, men man kan ikke slutte uten en veldig hard kamp uten hjelp. Finn andre ting som hjlelper er jo første bud, jeg liker å si finne UT hva som kan hjelpe. Du har forøkt forskjellig. Jeg deler erfaringen din med trening - det funker ikke på alle. For meg ble det hardtrening i en sånn form at den ble en ny måte å plage meg selv på. Holdt på både til jeg svima av eller spydde... Finne en balansegang er nok det beste. Prøve å gjøre noe man liker kan være en "motgift", men det krever trening å komme dit at man klarer det.

Selvskading er faktisk erklært vanedannende. Det gir et heftig endorfinkick (endorfiner = kroppens naturlige smertestiller, strukturelt ikke veldig ulikt morfin). Jeg husker jeg fikk morfin en gang, og måten jeg reagerte på morfin og på selvskading viste seg skremmende lik! Cluet er derfor å søke etter enten noe som distraherer, og noe som gir deg et like heftig endorfinkick eller beroligende effekt. Eller begge deler! En ting jeg synes funker er å ete noe sterkt, de små chilipepperne, vasabi. Det får i gang endorfiner som bare rakker'n! Hva som kan være gode avledninger er jo forskjellig fra person til person. Jeg liker å bruke ord, skrive av meg det vonde. Det finnes noen fora på nettet. Selv liker jeg dette veldig godt:

http://lyspunktet.nice-forum.net

Det er et forum for alle som sliter psykisk, men man fokuserer ikke bare på sykdom der inne. Synes det er et veldig hyggelig forum å være på; man får mye støtte der. Det er mye "få og gi" Alle har erfaringer som man deler.

Ringe noen er også en god ting. Enten en venn eller e krisetelefon. Mental helse eller Kirkens SOS. De er bra begge to, man trenger ikke være kristen for å ringe sistnevnte.

Får du noe profesjonell hjelp? Hvis ikke, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å kontakte fastlegen din for å bli henvist videre. Har du alt behandler, så snakk med vedkommende om dette. Print ut innlegget ditt om det er vanskelig å snakke, du beskriver situasjonen din godt der. Kanskje det er andre medisinalternativer å forsøke der ute?

Hvis behandler eller fastlegen ikke hører på deg, så sier jeg rett og slett bytt.