NHD: Psykisk syk+medisiner = graviditet umulig?

[Bonni]

Jeg er veldig deppa om dagen, for jeg synes jeg mangler noe i livet mitt. Jeg vet hva det er. Jeg ønsker å bli gravid. Jeg har nettopp giftet meg med en mann med schizofreni, og sliter med psykiske problemer selv. Jeg tar Lithionit, Abilify, Zyprexa, Lamictal, Cymbalta og Rivotril. Jeg tror ikke det er så lurt av meg å slutte med veldig mange av de medisinene.

Men de er kanskje hver for seg grunn nok til ikke å bli gravid? Og hva med min psykiske lidelse? Blir man noen gang frisk fra schizoaffektivitet? Har vært stabil i et år, begynt å trappe ned på medisin, men ser at det kan ta tid.

Hvis jeg ble gravid, hvordan skulle jeg forholdt meg? Jeg takker for alle svar.

[Gjest Schizofren og glad i barn]

Hei!

Jeg forstår godt at du lengter etter barn i livet ditt. Det kan synes veldig meningsfylt å sette barn til verden, ja jeg har i mange år sett på det som selve meningen med livet.

MEN når en har en alvorlig lidelse som schizofreni bør en virkelig tenke seg grundig om. Det å ha ansvar for barn krever at deg fullt og helt. Du må være der for dem i ett og alt både på gode og dårlige dager.

Jeg har ikke selv barn, men bruker mye av min fritid på å passe tantebarn. Gjennom dette har jeg fått føle hvor utrolig sliten og utmattet en kan bli av å skulle være koblet på med all oppmerksomhet og fokus rettet mot barna.

Når en selv sliter med en alvorlig psykisk lidelse vil en rett og slett ikke ha kapasitet til å være 100% følelsesmessig balansert og tilstede for barna. Det er virkelig noe å tenke over.

Jeg har selv vokst opp med en psykisk syk mor som ikke skulle hatt barn. Skadene dette har medført sliter jeg med den dag i dag.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å vurdere andre gode, konstruktive og hyggelige måter å ha omgang med barn på uten selv å sette barn til verden. Det å være "tante" eller "onkel" kan være SÅ fantastisk, og så slipper du å skulle leve med at altfor tyngende ansvar i perioder der sykdommen tar overhånd.

Det å sette barn til verden er et vanvittig stort ansvar, som krever overskudd og fokus som det kan være vanskelig å fatte rekkevidden av før en faktisk står der.

Jeg håper du finner en måte å takle savnet etter egne barn på. Det finnes heldigvis løsninger som kan gi en "vin-vin-situasjon" uten at en selv setter barn til verden.

[Bonni]

Hei!

Jeg forstår godt at du lengter etter barn i livet ditt. Det kan synes veldig meningsfylt å sette barn til verden, ja jeg har i mange år sett på det som selve meningen med livet.

MEN når en har en alvorlig lidelse som schizofreni bør en virkelig tenke seg grundig om. Det å ha ansvar for barn krever at deg fullt og helt. Du må være der for dem i ett og alt både på gode og dårlige dager.

Jeg har ikke selv barn, men bruker mye av min fritid på å passe tantebarn. Gjennom dette har jeg fått føle hvor utrolig sliten og utmattet en kan bli av å skulle være koblet på med all oppmerksomhet og fokus rettet mot barna.

Når en selv sliter med en alvorlig psykisk lidelse vil en rett og slett ikke ha kapasitet til å være 100% følelsesmessig balansert og tilstede for barna. Det er virkelig noe å tenke over.

Jeg har selv vokst opp med en psykisk syk mor som ikke skulle hatt barn. Skadene dette har medført sliter jeg med den dag i dag.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å vurdere andre gode, konstruktive og hyggelige måter å ha omgang med barn på uten selv å sette barn til verden. Det å være "tante" eller "onkel" kan være SÅ fantastisk, og så slipper du å skulle leve med at altfor tyngende ansvar i perioder der sykdommen tar overhånd.

Det å sette barn til verden er et vanvittig stort ansvar, som krever overskudd og fokus som det kan være vanskelig å fatte rekkevidden av før en faktisk står der.

Jeg håper du finner en måte å takle savnet etter egne barn på. Det finnes heldigvis løsninger som kan gi en "vin-vin-situasjon" uten at en selv setter barn til verden.

Jeg er helt enig med deg. Barn krever enormt. En psykolog jeg hadde en gang sa at valget om å få barn var det siste egoistiske valget man tok dersom man ble gravid.

Problemet er at både min mann og jeg er uten nevøer og nieser, og det kommer ikke til å bli noen heller. Min mann har sin familie langt unna i utlandet, og i min familie er jeg den eneste som kan få barn. Så jeg burde kanskje prøve en jobb med barn? Men det er også mye ansvar. Nei, dette er ikke lett. Sorgen er vond å bære...

[Gjest Schizofren og glad i barn]

Jeg er helt enig med deg. Barn krever enormt. En psykolog jeg hadde en gang sa at valget om å få barn var det siste egoistiske valget man tok dersom man ble gravid.

Problemet er at både min mann og jeg er uten nevøer og nieser, og det kommer ikke til å bli noen heller. Min mann har sin familie langt unna i utlandet, og i min familie er jeg den eneste som kan få barn. Så jeg burde kanskje prøve en jobb med barn? Men det er også mye ansvar. Nei, dette er ikke lett. Sorgen er vond å bære...

Jeg forstår at sorgen din er tung å bære. Det er helt selvsagt at det er noe spesielt ved å sette egne barn til verden. Mange faktorer i vårt samfunn er da også rettet mot dette å stifte familie og det å ha barn.

Min erfaring har vært at sorgen er blitt noe mindre etter at jeg har fått lov til å få være en nær voksenperson for venners/søskens barn.

Forhåpentligvis har du venner som kanskje er i en fase der det er naturlig å stifte familie. Mine venner har vært glade for å trekke veksler på meg. Det merker jeg helt tydelig. Jeg har også vært flink til å fronte at jeg gjerne vil ha noe med barn å gjøre. Jeg har på den måten også fått noen fadder-barn. Det er jeg glad og stolt over )

Jeg håper at du i tiden som kommer klarer å jobbe med det faktum at din sykdomssituasjon legger noen begrensninger på livet ditt.

Jeg ønsker deg all lykke til!

[Orio]

Jeg kjenner i alle fall en som har fått barn selv om hun har gått på "tunge" psykiatriske medisiner.

Det dere bør tenke mer på er om dere er friske og stabile nok til å ta dere av et barn. Med eller uten medisiner, dere bør begge ha vært stabile i en lengre periode, og dere bør følge råd og anbefalinger, og kjenne igjen symptomer på at dere er i ferd med å bli dårligere så tiltak kan iverksettes raskt.

I utgangspunktet synes jeg ikke det er lurt om to med så alvorlige psykiske sykdommer får barn sammen, tenk dere i alle fall godt om, og vurder nettverket deres (familie og venner), er det noen andre enn dere som kan være stabile voksenpersoner i barnas liv?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er helt enig med deg. Barn krever enormt. En psykolog jeg hadde en gang sa at valget om å få barn var det siste egoistiske valget man tok dersom man ble gravid.

Problemet er at både min mann og jeg er uten nevøer og nieser, og det kommer ikke til å bli noen heller. Min mann har sin familie langt unna i utlandet, og i min familie er jeg den eneste som kan få barn. Så jeg burde kanskje prøve en jobb med barn? Men det er også mye ansvar. Nei, dette er ikke lett. Sorgen er vond å bære...

Skjønner ditt savn. Og beundrer din innsikt omkring sykdommen. Og det at du vet at barn er enormt krevende. Egne barn er kanskje ikke kompatibelt med sykdommene deres.

Meld dere som barnevakt. La alle vite at dere stiller.

Alternativt kanksje se om dere kan være besøkshjem en gang i mnd for et fast barn? Hør med kommunen hva de trenger.

[frosken]

Flere av medikamentene antas å gi vesentlig økt risiko for misdannelser hos barnet. I tillegg har både du og din mann alvorlige psykiske lidelser, så dessverre er det vel som du selv antyder best om dere ikke får barn.

Så ja, etter min oppfatning bør svaret på spørsmålet i overskriften din dessverre bli at "graviditet er umulig".

[Bonni]

Teoretisk: hvilke medisiner kan jeg ta under graviditet? Om sykdommen min er stabil i to-tre år til, er det da forsvarlig å sette barn til verden? Jeg er så lei meg for dette!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Teoretisk: hvilke medisiner kan jeg ta under graviditet? Om sykdommen min er stabil i to-tre år til, er det da forsvarlig å sette barn til verden? Jeg er så lei meg for dette!

Av de du går på må du i hvert fall bort med Lithionit, Lamictal og Rivotril.

Forøvrig er jeg enig med frosken. Jeg synes ikke dere skal sette barn til verden.