Hvordan få en sunn selvfølelse?

[Gjest balansekunstneren]

Mitt problem er at jeg måler min verdi opp mot mine prestasjoner. Slik har det vært i oppveksten at jeg følte bare at jeg var elsket dersom jeg fikk gode resultater på skolen og idrettsbanen etc.

Jeg vet teoretisk sett at jeg er bra nok som jeg er, men jeg higer stadig etter å være best, og å være flinkest. Jeg tåler rett og slett ikke å være en middelshavsfarer, som jeg jo er. Jeg føler en voldsom misunnelse ovenfor folk som er flinke i mange ting.

jeg føler meg rett og slett ikke bra nok for verden om jeg ikke ufører noe fantastisk og revolusjonerende i mitt liv. At jeg bare skal være et vanlig menneske skremmer meg.

Så hva skal til for at jeg skal lære å være glad i meg selv, til tross for mine feil og mangler? Hvordan tåle at andre får ros og annerkjennelse uten at jeg føler meg mislykket selv?

Hvis noen av dere har klart det, vil jeg gjerne få noen tips fra dere:)

[Gjest mien]

Å bli eldre er vel det som har gjort det for meg. Modnes

Jeg var overambisiøs da jeg var yngre. Skulle ha den beste utdannelse, beste jobben, fineste huset. Se bra og fresh ut til enhver tid. Sånn blir det gjerne noen nedturer av etterhvert som det kom barn inn i bildet. Døgnet fikk litt få timer, jeg kunne ikke lenger være best i alt.

Etterhvert som årene gikk 30 + fikk jeg andre verdier i livet, satt mer pris på fritid og på vennskap. Ble mer opptatt av ting som opptok meg følelsesmessig.

Erfaringer, mer ro, man blir mer voksen, lar seg ikke vippe så fort av pinnen.

Ser rundt deg, folk strever vettet av seg for å opprettholde en fasade. Det er temmelig slitsomt i lengden.

Nå er jeg 40 år. Har aldri hatt det bedre enn nå. Mindre penger, fordi jeg ikke orker så mye ansvar på jobben. Men en sunn selvfølelse. Jeg trives veldig godt med den jeg er.

Jeg har en diagnose, som så mange her inne. Men med riktig medisin er jeg meg selv.

[Tonette]

Tenk på en baby. Han/hun blir elsket for å bare være :-) Han/hun trenger ikke å prestere noe for å bli elsket.

Selv om du ikke er baby lenger er du fortsatt verdt å bli elsket for at du er den du er, glem ikke det :-)

Klem

[FGT]

De er viktig å forstå, at du er noe i deg selv, selv om du ikke skulle prestere noe så veldig bra alltid. Det er jo viktig for selvfølelsen å kunne utføre, eller beherske noe godt, men hvis dine egenskaper i forhold til omtanke, vennlighet, forståelsesfull, for å nevne noen, ja egenskaper som gjør at du fungerer godt i forhold til familie og venner og mennesker rundt deg, kommer bak det å være best til ting, eller opp i mot det, så er det vanskelig å få en sunn selvfølelse tror jeg. Det at folk først og fremst lærer å sette pris på den du er, dine egenskaper, og ikke hva du kan, er med på kan å gi deg en sunn selvfølelse.

[Gjest]

jeg syns du må be legen din om en resept på antidepressiva, det hjelper på selvfølelsene, i know.--))

og få en hevisning til psykolog eller psykriatiker for mer hjelp...

[Gjest kahloli]

Jeg vet. Har det på samme måten selv.

Men jeg er jo ikke glad i mine venner og familie fordi de er flinke til noe. Og de er heller ikke glad i meg fordi jeg er flink.

Det bare føles slik noen ganger.

Jeg vet ikke hva man kan gjøre jeg.

Leve et enkelt liv på landet kanskje, der er det ikke så mye prestasjonsjag;) Mener faktisk man kan lære litt av dem som velger et slikt liv. De tenker bare praktisk! Alt er liksom så enkelt så lenge man har det man trenger.

[Gjest shunyata]

Jeg selv studerer buddhisme...

Jeg jobber med å få bukt med masse usunne tendenser, vrangforestillinger og fakter som jeg har...og som de fleste mennesker har...

Det er mitt råd til deg...