NHD/andre - seponeringstrang og savn av hypomani

[Gjest Rastløs BPII]

Takk til dere som svarte meg i går - torde å ta Imovane til tross for vinglasset, og dermed sov jeg av meg det verste.

Står kun på Lamictal, med AP og Imovane hvis det blir for ille. Umedisinert/udiagnostisert var jeg alvorlig deprimert/suicidal flere måneder sammenhengende, og det er mulig jeg har glemt hvordan det var. Men samtidig hadde jeg fantastiske hypomane faser som jeg faktisk klarte å bruke konstruktivt - *ja*, jeg gjorde en del dumt også, men jeg følte meg i det minste levende.

Nå føler jeg meg stort sett treg i både kropp og hode. Kortvarige depresjoner avløses av kortvarige flate perioder, ispedd noen "sammenbrudd" av kun et par dagers varighet (fryktelig urolig, irritert og deprimert, med tankekjør). Konsentrere meg klarer jeg ikke lenge av gangen, så selv om jeg behersker jobben min bra, klarer jeg ikke å tilegne meg noe nytt! Har gått fra klisterhjerne til teflonhjerne, og jeg savner så fryktelig evnen og lysten til å grave meg ned i en eller annen interesse. Med AD er jeg like flat og tung og glemsk, men med periodevis svært høy arbeidskapasitet.

Ironisk nok har jeg nå lyst til å kaste alle medisiner i søpla, selv om jeg jo godt ser at jeg ikke hadde fått sove uten dem i går. Skulle bare gjerne følt meg levende igjen, i hvert fall for en periode. Og ikke så dum.

Spørsmålet:

Finnes det noen medisiner som kan la meg beholde de positive sidene av oppturene (gnist, intellektuell tenning, lyst til å leve) og samtidig dempe svingningene? Har kun forsøkt Lamictal som SS, av AD har jeg forsøkt en god del (Efexor før diagnose - HJELP!, ellers Cipralex, Tolvon, Remeron, Fontex).

[Gjest Rastløs BPII]

Feil forum, beklager.