Når man liker / føler man trenger terapitimer

[Gjest]

Har man da et reelt helsemessig behov for å komme til samtale, eller går dette behovet ut på ting som ensomhet, behov for å bli sett, tatt vare på, etc. etc?

Jeg selv har gått mye i terapi, og satt pris på det, men jeg kan ikke helt se hva slags helsegevinst jeg har hatt av det...

Så jeg lurer litt.

[tunglettlett]

Min terapeut sier: "Det er ikke her livet er, det er der ute livet er", og h*n har så rett. Vi kan kanskje peile ut noen varder i timene, men jeg må selv gå ut og bestige toppene. Terapi skal ikke være en plass for å slå ihjel litt tid, terapi er jobb - det må det være skal man komme noen vei. Hjelper ikke med ordbriljering der, da kommer man ikke en meter.

[FGT]

Ja, så du mener det behovet man føler ikke er et reellt helsemessig behov?

Tror nok i ditt tilfelle, at det har en bra følelse deg og bli tatt hånd om, bli sett, fordi du er ensom. Men det kan jo være andre ting også.

[Gjest melodyen]

Det er vel såpass vanskelig i dag å få timer i terapi (hvis man ikke velger private ordninger) at ensomhet, behov for å bli sett og tatt vare på neppe holder som argumenter for få en henvisning en gang.

Selv gikk jeg i terapi i håp om å finne en løsning som kunne bedre min vanskelige livssituasjon grunnet psykdom. J

[Gjest melodyen]

Javel? Så bra da.

Okei, bare oppmerksomhetsbehov igjen.....

[Gjest melodyen]

Neida, ble bare litt oppgitt over folk som svarer på noe helt annet enn hva spørsmålet dreier seg om.

Jaja, det var det med å definere hva i h' er det han spørr om denne gangen. Hva er det smartazzen egentlig lurer på. Hmmm, gruble, gruble...

[FGT]

Mitt tilfelle? Er det det vi snakker om her da?

Ja blant annet. Når det gjelder mitt tilfelle, så måtte jeg ha timer hos psykologen i forbindelde med en utredning som var svært omfattende med tester og alt det der vet du. Skulle finne ut hva som var galt, men har aldri hatt noen helsegevinst av det jeg heller, selv om vi kom frem til to diagnoser.

[Gjest profile]

Det er viktig for (mange) mennesker å ha noen å snakke med, og å bli sett. Har en ingen andre så blir vel terapien den muligheten en har til det da.

[Gjest profile]

Jada, jeg forstår den.

Er bare at jeg lurer litt på om dette behovet er et helsemessig behov. Klart det er veldig viktig å bli sett og hørt. Men dreier det seg om helse?

Jeg tenker at det kanskje er mer et eksistensielt behov...

Jeg mener nå at det er viktig for helsen å bli "sett" og å ha muligheten til å gi uttrykk for noe. En annen ting er jo at det å kommunisere med andre mennesker er med å korrigere "misoppfatninger" en har.