Mas

[Gjest]

Er jeg en masete person? Sett i et psykologisk/psykiatrisk perspektiv? Hva vet dere egentlig om hvordan jeg oppfører meg i virkeligheten? Hvorfor spør jeg?

[frosken]

Jeg vet ingenting om hvordan du er i RL. Derimot ser jeg at du i perioder hvor det kan være nærliggende å forstå det som om du sliter, så poster du en del innlegg her som du vet vil irritere andre. Jeg får litt assosiasjoner til at enhver form for "oppmerksomhet" er bedre enn ingen, og at fortvilelsen din av og til får deg til å "sparke litt i alle retninger".

[frosken]

Ja, sant det. Jeg oppfører meg sånn i RL også, men de som opplever det (familien) holder sin forbannelse tilbake fordi de vet at jeg sliter og kanskje ikke har godt av å bli kjeftet på (tror de).

Men sånn er det når man ikke får samtaler, kun medisiner. Da holdes symptomene i sjakk men man endrer seg ikke som person.

Du har støttekontakt, har du ikke? Kanskje ville du også kunne fått snakke med psykiatrisk sykepleier i kommunen der du bor.

Ut i fra mye av det du har skrevet her inne, så forestiller jeg meg at en god måte å hjelpe deg på ville være å gjøre ting sammen med deg, mer enn det å sitte på et kontor og snakke.

[frosken]

Jeg hadde en miljøarbeider fra kommunens miljøarbeidertjeneste, men det gadd jeg ikke mer. Det var ikke verdt orket med å komme seg opp og ut så tidlig på dagen. Var bare uinteressant skravling. Dessuten dreiv folk å lo av meg, da de så oss sammen - de lo fordi de mente jeg måtte være tilbakestående. Andre syns det var skammelig fordi jeg slukte disse ressursene.

''Dessuten dreiv folk å lo av meg, da de så oss sammen - de lo fordi de mente jeg måtte være tilbakestående. Andre syns det var skammelig fordi jeg slukte disse ressursene.

''

Jeg blir usikker på om dette var reelt eller om det kan være paranoide forestillinger du hadde?

[frosken]

Kanskje en blanding av begge deler. Akkurat som når jeg gikk på ungdomskolen, da ble jeg mobbet endel. Men det at jeg hele tiden hørte stygge kommentarer fra lang avstand, det var nok innbilning - for jeg er likedann nå. Og nå kjenner jo veldig få meg, og ingen roper stygge ting til meg tvers gjennom butikklokalet. Det er imidlertid ingen hindring for at de snakker om / ler av meg, eller mener jeg er en skammelig person.

Synd at du tolker verden slik. Det gjør det jo vanskeligere å gjøre gode erfaringer med andre mennesker.

[Gjest schizofren og overvektig]

Jeg må jo ha hjelp? Hvorfor kan jeg ikke få hjelp? Orker snart ikke dette fasadespillet lengre!

Hva er det som hjelper deg da smir? Har du gått til psykolog/psykiater før og blitt bedre, er det det du mener du trenger? Eller må du faktisk gjøre noe aktivt selv? Uansett hvilket tema du tar opp på dol som du ønsker å gjøre noe med så vil du jo ikke gjøre noe selv. Du vil gjerne ned i vekt, men gjør du noe med kostholdet og trener?

Jeg har det helt supert jeg selv om jeg har blitt ufør. Går lange turer hver dag og fått nye venner gjennom det. Vekta har jeg gjort noe med slik at jeg nå er normalvektig. Det er mulig å gjøre noe med livet sitt selv om man har begrensninger. Du må bare finne ut hva du kan gjøre innenfor dine rammer.

Du kan jo begynne dagen i dag med å pakke en sekk med mat og drikke og gå en lang skogstur. Da vil du føle deg mye bedre når du kommer hjem i ettermiddag.

[frosken]

Ta f.eks. et kurs i fotografering. Det ville gått greit for meg å møte opp på det. Det ville også gått bra å småprate med de andre kursdeltagerne. Hvorfor gjør jeg ikke da slike ting, i stedet for å leve isolert? Jo, jeg trives ikke "der ute" med de fortolkningene jeg gjør, og det er ikke som ved sosial fobi at det går over ved eksponering - så jeg mister jo motet, gir opp og isolerer meg.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg.

Det er lett å forstå at dine fortolkninger gjør det vanskelig å være ute blant folk, og at du dermed ender opp med å isolere deg.

Siden du er så sterk intellektuelt sett, så lurer jeg på om du har forsøkt å lete etter hva som finnes av dokumentasjon for hva som kan hjelpe for en i din situasjon?

Som vanlig har jeg lyst til å spørre deg om hva slags hjelp du tror kan ha virkning? Kanskje finnes det ting du har prøvd tidligere uten effekt, som nå kan gi resultater fordi du har fått større selvinnsikt. Uansett så tror jeg du også må jobbe med å holde fast ved bestemmelser du gjør og ikke gi opp for fort når motforestillingene kommer. Jeg tolker det at du tok en så lang pause fra dol som tegn på at du klarer å ta den type bestemmelser og holde fast ved dem.

[Gjest Kimmie]

Jeg må jo ha hjelp? Hvorfor kan jeg ikke få hjelp? Orker snart ikke dette fasadespillet lengre!

Du må finne ut hva du trenger hjelp til da,og hvis ikke du vil hjelpe til selv er det jo håpløst. Det er pasienten selv som gjør den praktiske jobben,teorien kan du få hjelp med om du ønsker.