NHD: Kroppskontakt over grensen?

[Gjest pårørende]

Jeg håper du kan hjelpe meg med å vurdere en kinkig situasjon jeg står opp i.

Min 6-årige nevø sa følgende ved leggetid da han skulle sove over hos meg: "Nå behøver jeg ikke å kose med puppen til mamma". Han sover fortsatt sammen med mammaen sin, og han får kose med puppen om kvelden før han skal legge seg. I hans oppvekst har han blitt trøstet og "premiert" en hel del gjennom å få kose med puppen til mamma. Jeg har ved flere anledninger reagert på hvor kroppslig symbiotisk han har vært etter at amming og småbarnsstadium har vært tilbakelagt. At småbarn skal få ha tilgang til mammas kropp og bryst er en selvfølge, men når det er snakk om skolebarn så synes jeg det er litt rart.

Overreagerer jeg?

Jeg vil nødig lage storm i et vannglass og føler derfor behov for å få et faglig råd og vurdering av situasjonen. Er denne form for kos natulig for så store barn, og hvis ikke hvordan går jeg best frem for å ta det opp slik at ingen går i vranglås.

[Gjest minnah]

Hei, jeg er jo ikke nhd, men lurer på hva du mener med at han koser, at han suger på puppen?

Forøvrig får jeg, som mor til en 5-åring, grøsninger av det hele.. Han er litt opptatt av pupper og det at han fikk melk derfra som baby, men det ser jeg på som naturlig. At han på noen måte skulle kose med puppene mine nå.... Nei, uff.

[Gjest kjøleskapet]

Det finnes barn som liker å kose med puppen lenge etter at melken er forsvunnet, og det finnes mødre som lar barnet gjøre det. Jeg mistenker ikke at det er pedofili eller har andre syke lyster.

Selv kunne jeg ikke tenkt med å la store barn kose med mine pupper. Så mye får de ikke "eie" meg. Samtidig er jeg klar over at jeg kan oppfattes som en avvisende mor for de som lar barna plukke på seg, det måtte være på puppene eller i ansiktet, ører, munn, hender (fingren - når de vil bestemme hvordan mine fingre skal ligge) osv. Jeg makter bare ikke å ha barna så tett på meg hele tiden. Masse klemmer og kos er OK, men ikke når jeg holder på med andre ting, f.eks snakker med andre voksne.

Noen av mine venninner har barna hengende og fingrende hele tiden, og det synes jeg ser utrolig slitsomt ut.

De som har barna så nær at barna eier kroppen til sin mor synes nokt jeg er en kald og avvisende mor

[frosken]

Er det mor eller sønn som tar initiativet til puppekosingen? Hvis det er mor som tar initiativet, så får jeg assosiasjoner til at gutten blir misbrukt. Dersom gutten derimot er nysgjerrig og dårlig til å holde fingrene unna, så synes jeg mer det minner om litt dårlig grensesetting fra mors side.

Har gutten noen noen problemer på andre områder?

[Gjest pårørende]

Hei, jeg er jo ikke nhd, men lurer på hva du mener med at han koser, at han suger på puppen?

Forøvrig får jeg, som mor til en 5-åring, grøsninger av det hele.. Han er litt opptatt av pupper og det at han fikk melk derfra som baby, men det ser jeg på som naturlig. At han på noen måte skulle kose med puppene mine nå.... Nei, uff.

Om han fortsatt suger på puppen i tillegg til å fingre med puppen vet jeg ikke. Men han stikker ofte hånden inn under blusen hennes for å kose med puppen også når jeg er tilstede. Mammaen har i den senere tid sagt "ikke nå" når han har villet kose med henne på dagtid. Det er helt klart at denne puppekosingen er en del av deres kveldsrituale og jeg blir veldig i stuss over hva som er ok for gutten og hva som ikke er det. Jeg er også usikker på hvordan jeg bør reagere. Jeg vil nødig fremstå som en overhysterisk tante, men samtidig vil jeg ikke være en slik voksen som ikke gjorde noe der det var påkrevet. Jeg trenger derfor gode råd og innspill på hva som er en fornuftig fremgangsmåte slik at jeg ikke krenker noen unødig.

[Gjest pårørende]

Er det mor eller sønn som tar initiativet til puppekosingen? Hvis det er mor som tar initiativet, så får jeg assosiasjoner til at gutten blir misbrukt. Dersom gutten derimot er nysgjerrig og dårlig til å holde fingrene unna, så synes jeg mer det minner om litt dårlig grensesetting fra mors side.

Har gutten noen noen problemer på andre områder?

Jeg vet ikke hvem det er som tar initiativet til puppekosingen på kveldstid. Jeg kan bare referere til hans uttalelse om at han nå ikke trengte å puppekose når han var hos meg.

Forøvrig har han problemer med ufrivillig avføring, men dette kan ha sammenheng med en matintoleranse som ikke er utredet ennå.

[Lillemus]

Hm... Følte du at han sa det i betydningen av "nå trenger jeg ikke..." i form av at det er mor som tar initiativ til dette? Eller som om "nå er jeg så stor at jeg ikke trenger det lenger"?

Om det første er riktig er mor langt ute og kjører mener jeg... En 6-åring er for stor til å kose med puppene til mor.

[FGT]

Om han fortsatt suger på puppen i tillegg til å fingre med puppen vet jeg ikke. Men han stikker ofte hånden inn under blusen hennes for å kose med puppen også når jeg er tilstede. Mammaen har i den senere tid sagt "ikke nå" når han har villet kose med henne på dagtid. Det er helt klart at denne puppekosingen er en del av deres kveldsrituale og jeg blir veldig i stuss over hva som er ok for gutten og hva som ikke er det. Jeg er også usikker på hvordan jeg bør reagere. Jeg vil nødig fremstå som en overhysterisk tante, men samtidig vil jeg ikke være en slik voksen som ikke gjorde noe der det var påkrevet. Jeg trenger derfor gode råd og innspill på hva som er en fornuftig fremgangsmåte slik at jeg ikke krenker noen unødig.

Normalt så finner barna ut etter hvert hva som blir naturlig for dem. Når de blir store nok, så vil det ikke at faren eller moren skal bade, eller vaske dem uten klær på, sitte på fanget, ja det vokser fre det, Men hvis du finner det rart eller unaturlig, eller om hans oppførsel ikke virker som naturlig kos eller hengivenhet i forhold til mor og barn, så ville jeg prøve å kommunisere med han om det. Sikkert ikke så lett heller det der, barn er jo så forskjellige.

[Tonette]

Om han fortsatt suger på puppen i tillegg til å fingre med puppen vet jeg ikke. Men han stikker ofte hånden inn under blusen hennes for å kose med puppen også når jeg er tilstede. Mammaen har i den senere tid sagt "ikke nå" når han har villet kose med henne på dagtid. Det er helt klart at denne puppekosingen er en del av deres kveldsrituale og jeg blir veldig i stuss over hva som er ok for gutten og hva som ikke er det. Jeg er også usikker på hvordan jeg bør reagere. Jeg vil nødig fremstå som en overhysterisk tante, men samtidig vil jeg ikke være en slik voksen som ikke gjorde noe der det var påkrevet. Jeg trenger derfor gode råd og innspill på hva som er en fornuftig fremgangsmåte slik at jeg ikke krenker noen unødig.

Jeg ville ikke ha blandet meg opp i dette.

For deg er det unaturlig, men for gutten er det naturlig. Tror nok de finner ut av det ettervært, men jeg mener at de får ta det i sitt eget tempo, og ikke av at noen blander seg inn.

Tror neppe at han blir traumatisert av dette.

[marlenexxx27]

Jeg synes det er over grense for hva som er naturlig. Men det er ikke lett å si om det er

1) relativt uskyldig/ufarlig, i form av at det er gutten som tar initiativ, at det ikke er seksualisert og at det bare er snakk om en mor som har vært litt lat og uomtenksom med grensesetting, eller

2) snakk om en form for seksuelt overgrep, på den måten at det er mor som tar initiativ, at det er seksualisert, at det ikke tar utgangspunkt i et sunt mor-barn forhold.

Om det er det ene eller det andre er ikke lett å si. Men mors psykiske helse er jo et hint. Er mor velfungerende og med en grei psykisk helse? Har mor blitt utsatt for seksuelle overgrep eller upassende seksuell kontakt med voksne i oppveksten? En annen ting er jo at hvis det viser seg at gutten bæsjer seg ut uten at det er noen somatisk grunn, så kan det være tegn på at han sliter med noe psykisk.

[Gjest mammaaaaaaaaaaa]

Jeg håper ikke jeg havner i samme situasjon, har en 15 mnd gammel "baby", men føler hun snart er for stor for pupp. Visstnok anbefaler de amming til 2 år i Europa da, men føler at nå er hun så stor at hun forstår mer.

F.eks. var mannen min så dum at han lærte henne "bø"... dvs at hun kunne dra ned bhn min og der var puppen... er så redd hun gjør det når folk er tilstede

F.eks. nattpuppen skulle jeg sluttet med for lenge siden, men for fredens skyld har jeg latt henne få det, hun sovner med en gang.

Det er jo koselig å gi pupp sånn sett, hun får morgenen, kvelden et par ganger og kanskje en gang om natta, når hun ikke er i barnehagen hender det hun får en gang på dagen og...

fatter ikke hvordan jeg skal trappe ned, hun er veldig bestemt ang. puppen og jeg gir etter for fredens skyld....

Tenker med skrekk o gru om jeg ikke klarer å avvenne henne og hun blir 6 år

nei, hun skal nok slutte før hun blir 2 år, helst før hun blir 18 mnd, da syns jeg hun har fått mer enn nok.

Jeg så en video her på nettet om ei som ammet sine store barn, hun ene var i alle fall 8 år. Syns d var litt smårart.... de gikk bort til mora og løfta opp skjorta og forsynte seg. og de likte ikke at hun hadde bh.

Joda, det er kos med pupp, men pupp er for babyer (i alle fall maks 2 år), større barn klarer seg godt med bare mat!

Tenker med skrekk o gru om jeg skulle huske at jeg fikk pupp med mora mi, æsj...

Pupp må man slutte med før man er i stand til å huske at man fikk pupp.

[Gjest togli]

Jeg håper ikke jeg havner i samme situasjon, har en 15 mnd gammel "baby", men føler hun snart er for stor for pupp. Visstnok anbefaler de amming til 2 år i Europa da, men føler at nå er hun så stor at hun forstår mer.

F.eks. var mannen min så dum at han lærte henne "bø"... dvs at hun kunne dra ned bhn min og der var puppen... er så redd hun gjør det når folk er tilstede

F.eks. nattpuppen skulle jeg sluttet med for lenge siden, men for fredens skyld har jeg latt henne få det, hun sovner med en gang.

Det er jo koselig å gi pupp sånn sett, hun får morgenen, kvelden et par ganger og kanskje en gang om natta, når hun ikke er i barnehagen hender det hun får en gang på dagen og...

fatter ikke hvordan jeg skal trappe ned, hun er veldig bestemt ang. puppen og jeg gir etter for fredens skyld....

Tenker med skrekk o gru om jeg ikke klarer å avvenne henne og hun blir 6 år

nei, hun skal nok slutte før hun blir 2 år, helst før hun blir 18 mnd, da syns jeg hun har fått mer enn nok.

Jeg så en video her på nettet om ei som ammet sine store barn, hun ene var i alle fall 8 år. Syns d var litt smårart.... de gikk bort til mora og løfta opp skjorta og forsynte seg. og de likte ikke at hun hadde bh.

Joda, det er kos med pupp, men pupp er for babyer (i alle fall maks 2 år), større barn klarer seg godt med bare mat!

Tenker med skrekk o gru om jeg skulle huske at jeg fikk pupp med mora mi, æsj...

Pupp må man slutte med før man er i stand til å huske at man fikk pupp.

Jeg ammet mine to eldste til de var 16-17 mnd gamle og minsten til rett før toårsdagen. Minsten ble kun ammet morgen og kveld (og ikke i full offentlighet ;-)) de siste månedene. Hos oss måtte avvenning til. Jeg forsøkte å lure meg unna kveldspuppen først. Pappaen la ungene og da glemte de å be om pupp. Morgenene var det vanskeligere å slippe unna, men når de ikke lenger fikk kveldspupp, så glemte de oftere morgenpuppen også. Det gikk faktisk mye lettere enn jeg trodde å trappe ned

Når ungene var ferdige med pupp, så var puppene "mine". De fikk ikke "fy,fy-blikk" når de tok på puppene, men jeg avledet oppmerksomheten deres og tok bort hånda. Igrunnen virker det litt merkelig at noen tror barna føler seg avvist dersom de ikke får lov til å klå på puppen... Det er jo bare å ta bort barnets hånd og gi barnet en skikkelig bjørneklem istedet ;-)

[Katt-ja]

Jeg ammet mine to eldste til de var 16-17 mnd gamle og minsten til rett før toårsdagen. Minsten ble kun ammet morgen og kveld (og ikke i full offentlighet ;-)) de siste månedene. Hos oss måtte avvenning til. Jeg forsøkte å lure meg unna kveldspuppen først. Pappaen la ungene og da glemte de å be om pupp. Morgenene var det vanskeligere å slippe unna, men når de ikke lenger fikk kveldspupp, så glemte de oftere morgenpuppen også. Det gikk faktisk mye lettere enn jeg trodde å trappe ned

Når ungene var ferdige med pupp, så var puppene "mine". De fikk ikke "fy,fy-blikk" når de tok på puppene, men jeg avledet oppmerksomheten deres og tok bort hånda. Igrunnen virker det litt merkelig at noen tror barna føler seg avvist dersom de ikke får lov til å klå på puppen... Det er jo bare å ta bort barnets hånd og gi barnet en skikkelig bjørneklem istedet ;-)

Jeg selv ammet ikke i nærheten av så lenge som det er anbefalt nå... Sluttet ved 6-7 måneders alder - de var ikke spesielt interessert etter det heller, ville heller ha fra flaske/kopp. Jeg synes det ser litt rart ut med unger som selv går bort til moren og bretter opp - og tenker at man må håpe at de ikke kan huske tilbake til det senere... Tror i alle fall min tenåringsgutt ville blitt kvalm om han hadde hatt minne av noe sånt :-)

Kjenner noen som har en 3-4-åring som får lov å stappe ned en arm mellom puppene på moren, og jeg synes faktisk det er litt ekkelt å se på...

[Gjest togli]

Jeg selv ammet ikke i nærheten av så lenge som det er anbefalt nå... Sluttet ved 6-7 måneders alder - de var ikke spesielt interessert etter det heller, ville heller ha fra flaske/kopp. Jeg synes det ser litt rart ut med unger som selv går bort til moren og bretter opp - og tenker at man må håpe at de ikke kan huske tilbake til det senere... Tror i alle fall min tenåringsgutt ville blitt kvalm om han hadde hatt minne av noe sånt :-)

Kjenner noen som har en 3-4-åring som får lov å stappe ned en arm mellom puppene på moren, og jeg synes faktisk det er litt ekkelt å se på...

Det skjønner jeg godt

Jeg hadde bestemt meg for å sette en grense ved max to år og syntes det var helt greit for min egen del. Det kom allikevel ikke på tale å amme offentlig så lenge. Jeg kan forstå at folk reagerer på en som nesten er to år og får pupp også

Pga astma og allergier i familien, så har det vært viktig for meg å amme såpass lenge. Ingen av ungene er allergiske Den eldste var imidlertid plaget av atopisk eksem når hun var yngre. Dessuten var hun fryktelig mye syk.

Hun ble også ammet kortest av de tre, dog uten at man kan konkludere med noen sammenheng...

[Katt-ja]

Det skjønner jeg godt

Jeg hadde bestemt meg for å sette en grense ved max to år og syntes det var helt greit for min egen del. Det kom allikevel ikke på tale å amme offentlig så lenge. Jeg kan forstå at folk reagerer på en som nesten er to år og får pupp også

Pga astma og allergier i familien, så har det vært viktig for meg å amme såpass lenge. Ingen av ungene er allergiske Den eldste var imidlertid plaget av atopisk eksem når hun var yngre. Dessuten var hun fryktelig mye syk.

Hun ble også ammet kortest av de tre, dog uten at man kan konkludere med noen sammenheng...

:-) Jeg ble sikkert farget av mine ungers minkende interesse for ammingen,- så for min del synes jeg at 2-åringer er store i den sammenheng....mens 6 år,- det er liksom over alle grenser - skoleunge! Hvilke mobbemuligheter. Og garantert å huske det senere i livet.

Det er klart at dem som har ekstra behov for immunforsvar kan trenge morsmelk lenger enn andre...jeg selv har vel tenkt at hvis jeg skulle holdt på lenger enn hva jeg selv (eller mine nære omgivelser) syntes var OK, så er det jo fullt mulig å pumpe seg, og servere melken i flaske/kopp....

[Gjest engla]

Jeg synes ikke du overreagerer! At moren premierer han på denne måten, virker svært merkelig. Da virker det nesten som om hun byr fram brystet, og sier: ta her!

Som om denne kosen er vel så god for henne som for han. Når guttungen i tillegg bruker ordet "behøver", kan det bety "må"? Dette er unaturlig kroppslig omgang med forelder. Barn som blir utsatt for slik, kan også selv ta initiativ til "kosen" fordi de opplever at forelderen da blir glad og bekrefter dem.

Hvordan ville du følt situasjonen om det var faren som var i morens sted her? Tror langt flere ville reagert da. Mødre som har unaturlig nær kroppskontakt på sine mest private områder, normalt forbeholdt seksualitet, er så og si fredet i dette landet. Det er minst like skadelig som når det er en mann datter relasjon. Kanskje også ennå mer skamfullt... Nei, her ville jeg vurdert å ringe barnevernstjenesten og drøfte saken anonymt først.

[Gjest togli]

:-) Jeg ble sikkert farget av mine ungers minkende interesse for ammingen,- så for min del synes jeg at 2-åringer er store i den sammenheng....mens 6 år,- det er liksom over alle grenser - skoleunge! Hvilke mobbemuligheter. Og garantert å huske det senere i livet.

Det er klart at dem som har ekstra behov for immunforsvar kan trenge morsmelk lenger enn andre...jeg selv har vel tenkt at hvis jeg skulle holdt på lenger enn hva jeg selv (eller mine nære omgivelser) syntes var OK, så er det jo fullt mulig å pumpe seg, og servere melken i flaske/kopp....

Jeg husker jeg på forhånd tenkte at barn som nærma seg to år var altfor store for pupp, men min unge var det ikke ;-P

Pumping fiksa jeg aldri, så det var uansett uaktuelt for min del.

WHo anbefaler amming til barnet er minst to år gammelt, så det var nok en av grunnene til at jeg lot det stå til

[hidi, the scorpion]

Jeg husker jeg på forhånd tenkte at barn som nærma seg to år var altfor store for pupp, men min unge var det ikke ;-P

Pumping fiksa jeg aldri, så det var uansett uaktuelt for min del.

WHo anbefaler amming til barnet er minst to år gammelt, så det var nok en av grunnene til at jeg lot det stå til

Synes det er flott det. Og det var ikke lenge siden de hadde et TV-program om barn som fikk morsmelk til skolealder...

Jeg er ingen ekspert, men synes det gjør vondt langt inn i sjela, når noen skal gjøre det til en stygg ting....

[Gjest togli]

Synes det er flott det. Og det var ikke lenge siden de hadde et TV-program om barn som fikk morsmelk til skolealder...

Jeg er ingen ekspert, men synes det gjør vondt langt inn i sjela, når noen skal gjøre det til en stygg ting....

Det er sant det - men samtidig er det vel ingen grunn til å amme så lenge? Toåringer er greit, men seksåringer? Der tror jeg nesten det er mor som sliter litt med å løsrive seg Man kan jo ha fantastisk nærhet til sine unger, men uten å involvere puppene

[....AV]

:-) Jeg ble sikkert farget av mine ungers minkende interesse for ammingen,- så for min del synes jeg at 2-åringer er store i den sammenheng....mens 6 år,- det er liksom over alle grenser - skoleunge! Hvilke mobbemuligheter. Og garantert å huske det senere i livet.

Det er klart at dem som har ekstra behov for immunforsvar kan trenge morsmelk lenger enn andre...jeg selv har vel tenkt at hvis jeg skulle holdt på lenger enn hva jeg selv (eller mine nære omgivelser) syntes var OK, så er det jo fullt mulig å pumpe seg, og servere melken i flaske/kopp....

Når man ammer ungen lenge legger man jo ikke merke til at den blir stor på samme måte som når utenforstående ser på. Jeg ammet mine lenge og følelsesmessig for meg var det det samme å amme en 3-åring som en baby. Jeg har imidlertid forståelse for at det virker litt rart for andre, så jeg ammet jo ikke hvor som helst etter at han ble stor.