hvordan "fikse" trøstespising?

[Gjest trøstespiseren]

Jeg er en jente på 31 som trøstespiser mye. Jeg har gått opp 15 kg det siste året. Jeg har kommet fram til at jeg spiser fordi det får meg til å føle meg bra og jeg blir glad. Men jeg vet bare ikke hvordan jeg kan slutte med dette.

Noen som har råd til hvordan man kommer ut av denne vonde sirkelen? Jeg har forresten diagnosen sosial angst, men det har jeg hatt hele livet. Og det er først de siste årene jeg har trøstespist.. Hva er metoden for å fikse trøstespising?

[Gjest engla]

Kan det være du har en spiseforstyrrelse ,BED? (Om du tidligere også har slitt med periodisk og systematisk overspising?)

[Gjest trøstespiseren]

Etter hva jeg _tror_ jeg kan erfare kan trøstespising henge sammen med depresjon... selv om et av symptomene faktisk er spisevegring... for etter at jeg begynte på Cipralex (antidepressiva) så har jeg ikke trøstespist en eneste gang! Faktisk har jeg fått liten matlyst...

(Uten at jeg går ned av den grunn, med mitt kosthold... = mye cola.)

Men jeg går også på cipralex.. har ikke merket noe mindre matlyst dessverre..

Det kan nok stemme at det kan være en depresjon jeg lider av for det har jeg jevnlig. Men jeg vil så gjerne få kontroll på spisingen min. Bare si nei til meg selv når jeg føler jeg "trenger" noe.

[Gjest trøstespiseren]

Kan det være du har en spiseforstyrrelse ,BED? (Om du tidligere også har slitt med periodisk og systematisk overspising?)

Har vært inne på tanken.. vet ikke helt, men noe er det. Jeg vet jo jeg ikke har godt av alt jeg putter i meg, men klarer ikke la vær..

[Gjest trøstespiseren]

Hva hjelper det å få en diagnose: "du spiser ikke normalt"?

Det finnes visstnok ingen psykologiske intervensjoner som hjelper mot overspising. Ifølge NHD.

jeg vet jo jeg ikke soiser normalt. trenger bare gode råd for hvordan jeg skal holde meg unna mt når jeg ikke er sulten. noe jeg kan si til meg selv f.eks.. jeg har null viljestyrke!

[Gjest trøstespiseren]

Si til deg selv at du _har_ VILJESTYRKE!!!

hehe.. ok, skal prøve det ikveld:)

[Enit78]

Ja, rop det ut. :-)

JA!! hehe

Takk for svar:)

[Gjest trøstespiseren]

Ja, rop det ut. :-)

Enit78 er forresten også meg;)

[Gjest profile]

Om du klarer å finne noe annet som gjør deg glad (bare ikke opium eller noe slikt da)? Men da må du passe på å slutte å trøstespise slik at du ikke ender opp med begge deler.

Jeg tror ikke jeg trøstespiser så mye selv, men jeg blir veldig sulten når jeg kjeder meg. For meg hjelper det å være i aktivitet, da mener jeg ikke nødvendigvis trene, men det å være opptatt med noe, spesiellt utenfor hjemmet da det ikke er så lett å få tak i mat. Da kan jeg holde på i flere timer nesten uten å bli sulten, men om jeg sitter hjemme forran datamaskinen så blir jeg sulten like selv om det er like etter at jeg har spist:(

Nå vet jeg ikke om det er noe spesiellt du spiser mye av, men et litt brutalt råd er jo å ikke gå til innkjøp av det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mange søker (lettvinte?) "fikseløsninger" på kompliserte vansker som f.eks dette.

Svaret er dessverre at det her som ofte ellers ikke er annet som hjelper enn en fast egen bestemmelse og stor viljestyrke.

[Gjest Det er ikke enkelt, men det er mulig!]

For min del hjalp det å tenke at det faktisk er et valg å trøstespise. Det er ingen viljeløs handling jeg ble utsatt for. Jeg valgte selv å spise, eller å la være.

For å snu trenden forsøkte jeg å stoppe opp foran hver gang jeg ville putte noe i munnen, for å gjøre valget mer bevisst. Ville jeg faktisk spise, eller ikke? Og hvorfor ville jeg spise? Var det noen annet hyggelig jeg kunne gjøre i stedet for?

Som regel valgte jeg det bort. Men jeg ble også oppmerksom på en del tanker som førte meg til kiosken eller kjøkkenskapet. De tankene måtte også jobbes litt med, men det lot seg gjøre. Helt på egenhånd.

Ønsker deg en god sommer og lykke til med bevisstgjøringa.

[Gjest trøstespiseren]

For min del hjalp det å tenke at det faktisk er et valg å trøstespise. Det er ingen viljeløs handling jeg ble utsatt for. Jeg valgte selv å spise, eller å la være.

For å snu trenden forsøkte jeg å stoppe opp foran hver gang jeg ville putte noe i munnen, for å gjøre valget mer bevisst. Ville jeg faktisk spise, eller ikke? Og hvorfor ville jeg spise? Var det noen annet hyggelig jeg kunne gjøre i stedet for?

Som regel valgte jeg det bort. Men jeg ble også oppmerksom på en del tanker som førte meg til kiosken eller kjøkkenskapet. De tankene måtte også jobbes litt med, men det lot seg gjøre. Helt på egenhånd.

Ønsker deg en god sommer og lykke til med bevisstgjøringa.

Takk for rådet:). Skal forsøke dette. Og du har rett i at det nok ligger noen årsaker bak trøstespisingen. Må ta tak i dette før jeg putter noe i munnen..

[Adriana]

Det viktigste er nok å ha nok viljestyrke, men det er ikke alltid at man klarer å ha det...

Noen råd:

- Trøstespise grønnsaker eller i hvert fall bestemme deg for å spise litt grønnsaker før du overspiser noe annet

- Bestemme deg for å gå en tur på 15-30 minutter før du spiser noe (det brenner kalorier og i tillegg så rekker du å tenke deg litt om før du skal spise noe og du mister kanskje lysten på å spise når du vet at du må gjøre noe først)

- Kutte ut én ting om gangen (først sjokolade, så potetgull osv.)

- Begynne å trøstespise andre ting enn du gjør nå (helst grønnsaker, men hvis du ikke klarer det så bytt til noe annet som du klarer å spise. Da kommer du ut av den vanen du er i nå)

- Skriv opp alt du spiser i løpet av dagen. Da blir det lettere å se hva du skal kutte ut og gjør at du kanskje får litt mer motivasjon. Du tenker deg kanskje litt nøyere om før du stapper i deg noe også, når du vet at du må skrive det opp.

Lykke til! Jeg vet at det ikke er enkelt...

[Gjest trøstespiseren]

Det viktigste er nok å ha nok viljestyrke, men det er ikke alltid at man klarer å ha det...

Noen råd:

- Trøstespise grønnsaker eller i hvert fall bestemme deg for å spise litt grønnsaker før du overspiser noe annet

- Bestemme deg for å gå en tur på 15-30 minutter før du spiser noe (det brenner kalorier og i tillegg så rekker du å tenke deg litt om før du skal spise noe og du mister kanskje lysten på å spise når du vet at du må gjøre noe først)

- Kutte ut én ting om gangen (først sjokolade, så potetgull osv.)

- Begynne å trøstespise andre ting enn du gjør nå (helst grønnsaker, men hvis du ikke klarer det så bytt til noe annet som du klarer å spise. Da kommer du ut av den vanen du er i nå)

- Skriv opp alt du spiser i løpet av dagen. Da blir det lettere å se hva du skal kutte ut og gjør at du kanskje får litt mer motivasjon. Du tenker deg kanskje litt nøyere om før du stapper i deg noe også, når du vet at du må skrive det opp.

Lykke til! Jeg vet at det ikke er enkelt...

Tusen takk!

Det var mange gode råd:)

Likte spesielt den med å kutte ut en ting av gangen. Jeg har en tendens til å slutte med alt når jeg bestemmer meg, noe som alltid fører til at jeg sprekker for det blir for tøft.

Skal virkelig prøve ut rådene dine:)

[Adriana]

Tusen takk!

Det var mange gode råd:)

Likte spesielt den med å kutte ut en ting av gangen. Jeg har en tendens til å slutte med alt når jeg bestemmer meg, noe som alltid fører til at jeg sprekker for det blir for tøft.

Skal virkelig prøve ut rådene dine:)

Bare hyggelig! Håper virkelig du lykkes!

[Gjest Det er ikke enkelt, men det er mulig]

Det viktigste er nok å ha nok viljestyrke, men det er ikke alltid at man klarer å ha det...

Noen råd:

- Trøstespise grønnsaker eller i hvert fall bestemme deg for å spise litt grønnsaker før du overspiser noe annet

- Bestemme deg for å gå en tur på 15-30 minutter før du spiser noe (det brenner kalorier og i tillegg så rekker du å tenke deg litt om før du skal spise noe og du mister kanskje lysten på å spise når du vet at du må gjøre noe først)

- Kutte ut én ting om gangen (først sjokolade, så potetgull osv.)

- Begynne å trøstespise andre ting enn du gjør nå (helst grønnsaker, men hvis du ikke klarer det så bytt til noe annet som du klarer å spise. Da kommer du ut av den vanen du er i nå)

- Skriv opp alt du spiser i løpet av dagen. Da blir det lettere å se hva du skal kutte ut og gjør at du kanskje får litt mer motivasjon. Du tenker deg kanskje litt nøyere om før du stapper i deg noe også, når du vet at du må skrive det opp.

Lykke til! Jeg vet at det ikke er enkelt...

Jeg er ikke helt enig i alle rådene dine, Adriana.

For å ta det positive først: Jeg tror det er et godt råd å gå en tur eller noe annet som utsetter spisinga før man tar det endelige valget. Da får man tid til å ta et fornufts- og ikke følelsesbasert valg.

Det å bytte ut maten som trøstespises hjelper kanskje for vektmessige konsekvenser, men det gjør ikke noe med årsaken til problemet. Det er verken bra for tenner eller selvfølelse å trøstespise. Selv om det er et aldri så sunt kålblad man kaster seg over.

Selvfølelse er ofte et sentralt stikkord, og da kan lister over inntatt mat være vel så ødeleggende som de er motiverende. For trøstespiserne er ikke akkurat bevisstløse i forhold til hva de foretar seg, men føler tvert i mot ofte både skyld og skam over at de ikke klarer å vise større viljestyrke.

[Adriana]

Jeg er ikke helt enig i alle rådene dine, Adriana.

For å ta det positive først: Jeg tror det er et godt råd å gå en tur eller noe annet som utsetter spisinga før man tar det endelige valget. Da får man tid til å ta et fornufts- og ikke følelsesbasert valg.

Det å bytte ut maten som trøstespises hjelper kanskje for vektmessige konsekvenser, men det gjør ikke noe med årsaken til problemet. Det er verken bra for tenner eller selvfølelse å trøstespise. Selv om det er et aldri så sunt kålblad man kaster seg over.

Selvfølelse er ofte et sentralt stikkord, og da kan lister over inntatt mat være vel så ødeleggende som de er motiverende. For trøstespiserne er ikke akkurat bevisstløse i forhold til hva de foretar seg, men føler tvert i mot ofte både skyld og skam over at de ikke klarer å vise større viljestyrke.

Jeg tenker at det å bytte ut det man trøstespiser med noe annet kan hjelpe med mer enn bare å spare kalorier. Jeg tenker at det kan gjøre at man bryter vanen litt. På samme måte som det for noen røykere kan hjelpe å bytte sigarettmerke for å klare å slutte å røyke. Da har man noe annet å "trøste" seg med i den perioden man fortsatt savner det man pleide å spise eller røyke.

Hvis man klarer å gå over til å trøstespise grønnsaker så er det det beste, men hvis man kun klarer å gå fra å spise for eksempel sjokolade til å spise Mentos, så mener jeg at det er bedre enn ingenting. Hvis man da klarer å venne seg helt av med sjokolade så er det kanskje lettere å venne seg av med Mentos etterpå fordi man har vært avhengig av sjokolade over lengre tid.

Men dette er bare mine meninger, ingen tvangsråd ;-)

[Gjest bipolarinnen]

Mange søker (lettvinte?) "fikseløsninger" på kompliserte vansker som f.eks dette.

Svaret er dessverre at det her som ofte ellers ikke er annet som hjelper enn en fast egen bestemmelse og stor viljestyrke.

''Svaret er dessverre at det her som ofte ellers ikke er annet som hjelper enn en fast egen bestemmelse og stor viljestyrke''

ja men det betyr vel ikke at andre tips er helt uten betydning?. For mange som har dette problemer hjelper det mye å finne ut hva man skal erstatte atferden med. For folk som har behov for å putte noe i munnen, så kan det vel neppe skade om de begynner å spise gulrøtter istedenfor sjokolade? Eller alltid har en tyggegummipakke med seg når trangen nærmer seg. Eller tenker du at det også er et problem?

[Gjest bipolarinnen]

jeg vet jo jeg ikke soiser normalt. trenger bare gode råd for hvordan jeg skal holde meg unna mt når jeg ikke er sulten. noe jeg kan si til meg selv f.eks.. jeg har null viljestyrke!

Jeg leste et tips om å pusse tenner når man fikk lyst på noe godt. Da kjenner du smaken av mint i munnen og du får (forhåpentligvis) mindre lyst på noe søtt.

Ellers er jeg enig i forslagene om å erstatte det du småspiser med noe sunnere. Kan du trøstespise fruktsalat? eller gulrøtter?

Jeg vet også om mange som har gått på et kosttilskudd som heter Crom, det får deg til å miste lysten på det som er søtt og fett. Vet du om du får i deg nok næringstoffer, om du kan ha mangel på noe som gjør at du higer etter den maten du trøstespiser?