Sosial modenhet på barn

[Gjest prust]

Jeg har flere ganger skrevet inn om det midterste barnet mitt, som nå er 8 år - hun er og har vært krevende på mange måter helst siden 3 års alderen, men ting har bedret seg på mange plan etter at hun begynte på skolen - heldigvis. Hun har gode venner, og vi opplever at hun fungerer godt i forhold til dem, og kontaktlærer sier at hun fungerer godt sosialt i klassen.

MEN - det er en del ting jeg merker med henne - og ser det spesielt nå i ferien når vi er mye sammen :

* Hun hopper veldig fra ting til ting når hun snakker - dveler sjelden ved samme tema lenge og går veldig raskt ut og inn av ulike situasjoner og sammenhenger

* Hun er veldig høylytt - bruker mye stemme og lager mye lyd, ofte helt tydelig for å få oppmerksomhet

* Hvis barna får noe (f.eks. kjeks eller gulrot eller tyggis), så sier hun nesten alltid "Bare én????!!!!" eller "Kan jeg få en til?" - mens de andre to sier takk, og er fornøyde

*Hun klager ofte, ser ofte det negative i situasjonen og fokuserer på dette

*Hun oppfatter ofte ikke når det er "nok" - enten det gjelder herjing med søsknene, hvis hun kiler andre, hvis hun synger høyt det samme om og om igjen, hvis hun er morsom, så overdriver hun gjerne slik at andre blir lei.....

*Hun er livredd for flygende insekter, uansett om det er flue, veps eller knott.

*Hun er veldig kosete, og elsker å bli kilet på ryggen, sitte på fanget

*Hun kan leke veldig fint rollelek med lillesøstera på 5, og de er veldig gode venner fo tiden - det går da mye i "mor og barn"

*Hun har mye uro i kroppen og sitter sjelden stille - unntatt når vi koser henne på ryggen eller når hun ser på tv.

Vi har vært sammen med noen venner noen dager der den ene er spesialpedagog, og hun har observert henne. Hun er litt bekymret for jentas evne til å konsentrere seg, samt hennes modenhetsnivå sosialt, der hun veldig ofte (men ikke alltid) setter seg selv først og ser situasjonen ut fra seg selv og ikke andres.

Er det noen som har noen formening om vi bør gjøre noe mer enn å ha jevnlig kontakt med kontaktlærer? Kontaktlærer mener altså at hun utvikler seg positivt, og er innenfor normalen.

[kaffepiken]

Det jeg syns dere skal tenke på, er i hvilken grad dette er et problem for jenta. Hvis hun fikser det faglige på skolen, har venner og ellers virker fornøyd, tenker jeg at det må være greit å se det an.

Det er en belastning å gå gjennom en utredning også.. Hvis gevinsten ved å utrede virker liten, syns jeg i første omgang det må være bedre å se an utviklingen litt.

[hidi, the scorpion]

Jeg ville si hun er innenfor normalen. Hun er ung, men brytningsprosesse er allrede begynt i henne, den som skal føre henne inn i tenåringslivet....

To av mine hadde lignende perioder. Det var slitsomt avogtil, men det går over. Bare forsett å følge med litt på henne du;)

[KaVa]

Vanskelig å si så mye ut fra det du skriver - det kan meget vel være godt innenfor normalen.

Du skriver hun fungerer godt sosialt, og i samlek med søsken - og det er jo kjempebra!

Det at hun er aktiv og sjelden sitter stille - går det ut over f.eks skolearbeidet? Dersom det gjør det, så ville jeg bedt om at hun ble observert av PPT. Jeg tror dessuten jeg i så fall ville tatt opp med PPT dette med at hun har vansker få å se hvor grensene går under herjing/lek/vitsing.

Det eneste jeg kan si, er at det ikke minner om det som min sønn har, nemlig aspergers syndrom - der det i første rekke er det sosiale som er vanskelig. Han sliter også med å forstå det underforståtte - som hvor grensene går ved lek og herjing, men det er andre faktorer som også spiller inn: Hans manglende evne til å forholde seg til jevnaldrende, spesielt dersom det er flere enn èn. Han har en bestevenn, og er godt fornøyd med det, heldigvis. Ellers har han ingen utenom familien har betegner som "venner".

[puppola]

Lurer på hvordan du møter denne adferden? Det sies jo at adferd som får oppmerksomhet forsterkes(både positiv og negativ).

Man må jo nødvendigvis dempe høylytte og oppmerksomhetskrevende barn men spørsmålet blir jo hvordan man skal gjøre det. Har selv en åtteåring som ligner på det du beskriver og jeg snakker mye med henne om hvordan adferden(bruker ikke det ordet da!) hennes virker på andre og det tror jeg hun skjønner men så glemmer hun seg stadig vekk.

Jeg er litt dobbel på det for hun har bedret seg mye siden hun begynte på skolen og jeg liker jenter som er aktive, tar initiativ, er nyskjerrige, fysiske, tøffe men og sårbar og kosete samtidig som jeg kan synes det blir i overkant innimellom. Hun er selvsagt en gullklump men av og til skulle jeg ønske hun kunne være beskjeden og rolig. Vi må passe oss så vi ikke tenker at de ikke er feminine nok for vi tåler ofte så mye mer av gutter, dette handler også om forventninger ifht kjønnsroller!

[Gjest mora2]

Her var det mange likheter med min gutt. Han er noe yngre, 6år.

Men de mener han har ADHD. Skal begynne på skolen til høsten..Spennende... Vi vil ikke utrede enda.

Jeg ville tatt et møte med skolen. Bedre med et for mye, enn et for lite. Jeg tror tett samarbeid med skolen er løsningen. Det er ikke bare bare å skulle være den jenta som aldri får med seg noe heller...

Lyke til!

[Gjest det du skriver er veldig sant!]

Lurer på hvordan du møter denne adferden? Det sies jo at adferd som får oppmerksomhet forsterkes(både positiv og negativ).

Man må jo nødvendigvis dempe høylytte og oppmerksomhetskrevende barn men spørsmålet blir jo hvordan man skal gjøre det. Har selv en åtteåring som ligner på det du beskriver og jeg snakker mye med henne om hvordan adferden(bruker ikke det ordet da!) hennes virker på andre og det tror jeg hun skjønner men så glemmer hun seg stadig vekk.

Jeg er litt dobbel på det for hun har bedret seg mye siden hun begynte på skolen og jeg liker jenter som er aktive, tar initiativ, er nyskjerrige, fysiske, tøffe men og sårbar og kosete samtidig som jeg kan synes det blir i overkant innimellom. Hun er selvsagt en gullklump men av og til skulle jeg ønske hun kunne være beskjeden og rolig. Vi må passe oss så vi ikke tenker at de ikke er feminine nok for vi tåler ofte så mye mer av gutter, dette handler også om forventninger ifht kjønnsroller!

Dette er supert skrevet!! Ofte tror man at barn har diagnoser i hytt og pine kun for å få en unnskyldning for oppførselen til barna. Men så lenge barna fungerer i det daglige og har venner og ikke blir ertet, så bør man tåle mye mer før man setter spørsmålstegn ved dem bestandig.

Sant er det at gutter får lov til å være mye mer høylytte, lekne, rampete, og aktive enn jenter. Så her er nok egentlig en guttejente som foreldrene ønsker skal oppføre seg mer "jentete"!.

Min jente oppfører seg også svært høylytt og krever oppmerksomhet og vil høre seg selv snakke bestandig. Men venner har hun og kan sette seg ned for å leke i rolige former også, men foretrekker liv og røre rundt seg.

Så lenge skolen er fornøyde så burde man være fornøyde selv også. Skolen er en arena som fort ser barn som trenger oppfølging og div. i følge læringssituasjon og om det oppstår venneproblemer.

[Gjest prust]

Det jeg syns dere skal tenke på, er i hvilken grad dette er et problem for jenta. Hvis hun fikser det faglige på skolen, har venner og ellers virker fornøyd, tenker jeg at det må være greit å se det an.

Det er en belastning å gå gjennom en utredning også.. Hvis gevinsten ved å utrede virker liten, syns jeg i første omgang det må være bedre å se an utviklingen litt.

Gjennom leksene ser jeg jo at hun ikke kan konsentrere seg lenge om gangen, men jeg vet jo ikke mer om situasjonen på skolen enn det kontaktlæreren sier. Hun maser en del, men alt går i riktig retning, ifølge læreren.

Du sier at en utredning kan være belastende. Hva går egentlig en utredning ut på?

[Gjest prust]

Jeg ville si hun er innenfor normalen. Hun er ung, men brytningsprosesse er allrede begynt i henne, den som skal føre henne inn i tenåringslivet....

To av mine hadde lignende perioder. Det var slitsomt avogtil, men det går over. Bare forsett å følge med litt på henne du;)

Jeg er ikke helt enig med deg i at det er brytningstiden i forbindelse med tenårene som har begynt - jeg tror heller det er trassing og reaksjonsmønster fra 3-4 års alderen som fremdeles sitter i.

[Gjest minnah]

Lurer på hvordan du møter denne adferden? Det sies jo at adferd som får oppmerksomhet forsterkes(både positiv og negativ).

Man må jo nødvendigvis dempe høylytte og oppmerksomhetskrevende barn men spørsmålet blir jo hvordan man skal gjøre det. Har selv en åtteåring som ligner på det du beskriver og jeg snakker mye med henne om hvordan adferden(bruker ikke det ordet da!) hennes virker på andre og det tror jeg hun skjønner men så glemmer hun seg stadig vekk.

Jeg er litt dobbel på det for hun har bedret seg mye siden hun begynte på skolen og jeg liker jenter som er aktive, tar initiativ, er nyskjerrige, fysiske, tøffe men og sårbar og kosete samtidig som jeg kan synes det blir i overkant innimellom. Hun er selvsagt en gullklump men av og til skulle jeg ønske hun kunne være beskjeden og rolig. Vi må passe oss så vi ikke tenker at de ikke er feminine nok for vi tåler ofte så mye mer av gutter, dette handler også om forventninger ifht kjønnsroller!

"Vi må passe oss så vi ikke tenker at de ikke er feminine nok for vi tåler ofte så mye mer av gutter"

Noe å tenke grundig over for alle foreldre. Takk for påminnelsen!

[Gjest prust]

Vanskelig å si så mye ut fra det du skriver - det kan meget vel være godt innenfor normalen.

Du skriver hun fungerer godt sosialt, og i samlek med søsken - og det er jo kjempebra!

Det at hun er aktiv og sjelden sitter stille - går det ut over f.eks skolearbeidet? Dersom det gjør det, så ville jeg bedt om at hun ble observert av PPT. Jeg tror dessuten jeg i så fall ville tatt opp med PPT dette med at hun har vansker få å se hvor grensene går under herjing/lek/vitsing.

Det eneste jeg kan si, er at det ikke minner om det som min sønn har, nemlig aspergers syndrom - der det i første rekke er det sosiale som er vanskelig. Han sliter også med å forstå det underforståtte - som hvor grensene går ved lek og herjing, men det er andre faktorer som også spiller inn: Hans manglende evne til å forholde seg til jevnaldrende, spesielt dersom det er flere enn èn. Han har en bestevenn, og er godt fornøyd med det, heldigvis. Ellers har han ingen utenom familien har betegner som "venner".

Læreren sier det går greit på skolen - men jeg ser jo på leksene at hun ikke kan sitte lenge om gangen og konsentrere seg - så jeg vet ærlig talt ikke helt om det stemmer.

Hun krangler og diskuterer veldig mye, både med oss foreldre og med søsken. Hun leker fint med lillesøstera i denne rolleleken de har i sommer - og nå vi bader og er på stranda leker hun fint med begge søsknene - men ellers blir det fort konflikter....

[Gjest prust]

Lurer på hvordan du møter denne adferden? Det sies jo at adferd som får oppmerksomhet forsterkes(både positiv og negativ).

Man må jo nødvendigvis dempe høylytte og oppmerksomhetskrevende barn men spørsmålet blir jo hvordan man skal gjøre det. Har selv en åtteåring som ligner på det du beskriver og jeg snakker mye med henne om hvordan adferden(bruker ikke det ordet da!) hennes virker på andre og det tror jeg hun skjønner men så glemmer hun seg stadig vekk.

Jeg er litt dobbel på det for hun har bedret seg mye siden hun begynte på skolen og jeg liker jenter som er aktive, tar initiativ, er nyskjerrige, fysiske, tøffe men og sårbar og kosete samtidig som jeg kan synes det blir i overkant innimellom. Hun er selvsagt en gullklump men av og til skulle jeg ønske hun kunne være beskjeden og rolig. Vi må passe oss så vi ikke tenker at de ikke er feminine nok for vi tåler ofte så mye mer av gutter, dette handler også om forventninger ifht kjønnsroller!

Vi har ikke en konsekvent strategi. Vi prøver jo å fokusere på det positive hun gjør og overse det negative - men det blir liksom feil å overse det negative synes jeg, fordi hun fortsetter jo bare da....

Men jeg er forsåvidt enig med deg i det du skriver at det er flott med tøffe jenter - og jeg har absolutt ikke noe ønske om at hun skal være beskjeden og forsiktig - men jeg ønsker å ha et barn som er godt likt, og som trives sammen med venner og i familien, og som forholder seg til sosiale regler.

[Gjest prust]

Dette er supert skrevet!! Ofte tror man at barn har diagnoser i hytt og pine kun for å få en unnskyldning for oppførselen til barna. Men så lenge barna fungerer i det daglige og har venner og ikke blir ertet, så bør man tåle mye mer før man setter spørsmålstegn ved dem bestandig.

Sant er det at gutter får lov til å være mye mer høylytte, lekne, rampete, og aktive enn jenter. Så her er nok egentlig en guttejente som foreldrene ønsker skal oppføre seg mer "jentete"!.

Min jente oppfører seg også svært høylytt og krever oppmerksomhet og vil høre seg selv snakke bestandig. Men venner har hun og kan sette seg ned for å leke i rolige former også, men foretrekker liv og røre rundt seg.

Så lenge skolen er fornøyde så burde man være fornøyde selv også. Skolen er en arena som fort ser barn som trenger oppfølging og div. i følge læringssituasjon og om det oppstår venneproblemer.

Nei - vi ønsker absolutt ikke at hun skal oppføre seg mer jentete - men jeg ønsker at mine barn skal oppføre seg ordentlig slik at de har det godt sammen med andre - og da må de forstå de sosiale spillereglene som er mellom venner, i en familie, og forholdet barn-voksen.

Jeg synes det er kjempeflott at hun klatrer høyt i trærne, balanserer, hopper og herjer i vannet, synger av full hals, danser osv - men det er andre ting som vi har trøbbel med å få festet hos henne - som jeg skrev i hovedinnlegget.

[Gjest prust]

Her var det mange likheter med min gutt. Han er noe yngre, 6år.

Men de mener han har ADHD. Skal begynne på skolen til høsten..Spennende... Vi vil ikke utrede enda.

Jeg ville tatt et møte med skolen. Bedre med et for mye, enn et for lite. Jeg tror tett samarbeid med skolen er løsningen. Det er ikke bare bare å skulle være den jenta som aldri får med seg noe heller...

Lyke til!

Er det barnehagen som mener at han har adhd? Jeg hadde egne samtaler med avdelingsleder da hun var 4-5-6 år, og allerede da var det ting jeg ikke helt skjønte med henne.

Men ting har hele tiden gått riktig vei, men mye mye seinere enn jeg skulle ønske.

[kaffepiken]

Gjennom leksene ser jeg jo at hun ikke kan konsentrere seg lenge om gangen, men jeg vet jo ikke mer om situasjonen på skolen enn det kontaktlæreren sier. Hun maser en del, men alt går i riktig retning, ifølge læreren.

Du sier at en utredning kan være belastende. Hva går egentlig en utredning ut på?

I første omgang er det vanligvis PPT som utreder hennes hjelpebehov i forhold til skolearbeid. Da er det jo ulike evnetester som gjennomføres, barnet observeres i klassen og det er noen skjema ang. atferd og konsentrasjon som både foreldre og lærer skal fylle ut. Dette er forsåvidt greit nok, og hvis den som gjennomfører utredningen er flink, er det ikke engang sikkert barnet får med seg at det skjer en utredning.

(Mitt barn reagerte hvertfall ikke på dette fordi all testing foregikk på skolen. Unger i dag er uansett vant til mye testing på alt mulig..)

Så kan PPT vurdere om barnet trenger ekstra hjelpetiltak i skolen. Men PPT setter ikke diagnoser, det er det BUP som gjør.

Når BUP kommer inn i bildet, blir det litt annerledes fordi barnet ikke utredes på skolen men på et annet sted. Barnet vil lure på hvorfor, og man må selvfølgelig gi en forklaring på dette. Det kan oppleves som en belastning på barnet fordi barnet skjønner at det ikke er "som andre barn"..

Man må først gå via fastlegen og få en henvisning til BUP. Så kalles barnet inn etter hvert til vurderingssamtale og eventuelt utredning etter det. Det er ulike måter det gjøres på, men det er leke-observasjon, evnetester, utfylling av div. skjema. Det gjøres en legeundersøkelse for å utelukke nevrologiske forstyrrelser og evt EEG. Hvis barnet får f.eks en veldig mild ADHD-diagnose, og man _ikke_ velger medisinering, kunne man kanskje kommet akkurat like langt med PPTs hjelpetiltak og dermed sluppet "diagnosestemplet"?

Hvis hun henger greit med faglig og sosialt, ville jeg hvertfall ikke koblet inn BUP enda, men heller valgt å henvise til PPT i første omgang. Dette kan dere be skolen gjøre. De kan ved behov sette inn målrettede tiltak i skolen, uten at hun får noen diagnose. Vår erfaring med BUP er at de utreder, stiller diagnosen og deretter tilbyr medisin. Det var ikke tilbud om noen annen hjelp derfra. Tiltak i skolen skulle PPT ta seg av.

PPT vil også gi dere en anbefaling etter utredningen om de mener det er behov for videre utredning på BUP.

Lykke til videre! Dere kjenner jo henne best av alle og jeg syns dere skal tillate dere å stole på deres egen vurdering og ikke høre for mye på hva vi her inne "synser" om. :-)

[hidi, the scorpion]

Jeg er ikke helt enig med deg i at det er brytningstiden i forbindelse med tenårene som har begynt - jeg tror heller det er trassing og reaksjonsmønster fra 3-4 års alderen som fremdeles sitter i.

Kanskje det, ja;)

[Gjest mora2]

Er det barnehagen som mener at han har adhd? Jeg hadde egne samtaler med avdelingsleder da hun var 4-5-6 år, og allerede da var det ting jeg ikke helt skjønte med henne.

Men ting har hele tiden gått riktig vei, men mye mye seinere enn jeg skulle ønske.

Helsesøter, barnehage, ppt og psykologen som har testet han. Vi som foreldre, og min mor. Så blir endel ;0)

Vi har vel egentlig visst det siden han var liten. "Halve" min familie har adhd! ;P

Veldig bra det går rett vei for dere! Men ikke vær redd for å kreve hjelpen hun evt trenger. Her nytter det ikke gå stille i dørene... Man må mase, kjefte, purre, purre og purre.... Det er litt av et system... Jeg holdt på å spy av alle de møtene vi skulle i...Og ikke minst av alle tlf som måtte tas... Urk.. Og dette er bare begynnelsen for oss.

Men han skal frem i verden. Og det skal vi hjelpe han med. :0)

[Lotte :o)]

Er det barnehagen som mener at han har adhd? Jeg hadde egne samtaler med avdelingsleder da hun var 4-5-6 år, og allerede da var det ting jeg ikke helt skjønte med henne.

Men ting har hele tiden gått riktig vei, men mye mye seinere enn jeg skulle ønske.

'' Jeg hadde egne samtaler med avdelingsleder da hun var 4-5-6 år, og allerede da var det ting jeg ikke helt skjønte med henne. ''

Og nå, flere år senere, er du som mor fortsatt bekymra? Jeg ville fått mitt barn utredet så snart som mulig. Det er for dumt om barnet går gjennom hele barndommen og at noe ikke stemmer, og at foreldrene hele til har merket seg avvik i forventet oppførsel?

Det kan godt være at jenta er helt utenfor enhver bokstavdiagnose, men du vil vel ikke få fred før du får det svart på hvitt?

[hidi, the scorpion]

Er det barnehagen som mener at han har adhd? Jeg hadde egne samtaler med avdelingsleder da hun var 4-5-6 år, og allerede da var det ting jeg ikke helt skjønte med henne.

Men ting har hele tiden gått riktig vei, men mye mye seinere enn jeg skulle ønske.

Er litt enig med Lotte:o), du burde kanskje spurt litt mer den gangen...

[AneM1365380603]

Gjennom leksene ser jeg jo at hun ikke kan konsentrere seg lenge om gangen, men jeg vet jo ikke mer om situasjonen på skolen enn det kontaktlæreren sier. Hun maser en del, men alt går i riktig retning, ifølge læreren.

Du sier at en utredning kan være belastende. Hva går egentlig en utredning ut på?

Sønnen vår gikk gjennom noen tester hos PPT. Alle testene viste at evnene ligger godt innenfor normalen, men at han samtidig ikke klarer å utnytte egne ressurser i store grupper. Spesielt i fag som han synes er kjedelig.

Han har ikke laget uro i timene på et par år, men han forsvinner av og til mentalt. Skjer det noe interessant er oppmersomheten hans der hundre prosent. Jeg føler at dette går mye på modenhet, eller umodenhet om du vil

Jeg er glad for testene hos PPT, for nå får han ekstahjelp i engelsk, noe han virkelig trenger