Hva er det som.....

[Gjest luuurer]

Hva er det med personer som for en halv verden til å gråte når de går bort?? Kjendiser går bort hele tiden, men noen enkelte etterlater seg veldige spor?

Jeg gråt over Elvis, for ikke å snakke om Diana og nå Michael Jackson??

Er det vår innestengte gråt som kommer ut , eller hva er det med disse personene.??

[Intuition]

Dette er jo tross alt vært store personligheter som det har vært mye mye mediafokusering rundt, og som man har hatt et kjennskap til i mange år. Det blir en slags kollektiv sorg/tristhet når slike personer går bort. jeg merket det spesielt med MJ. da gråt jeg. men det er mye pga jeg vet hvor tøft han har hatt det, og hvor mye dritt mennesker rundt han, media osv har skapt. Jeg tror ikke på noe av det, og velger å huske han for de tekstene han skrev:)

[hidi, the scorpion]

Tror man gråter en skvett for menneskeheten også jeg;)

[Gjest luuurer]

Dette er jo tross alt vært store personligheter som det har vært mye mye mediafokusering rundt, og som man har hatt et kjennskap til i mange år. Det blir en slags kollektiv sorg/tristhet når slike personer går bort. jeg merket det spesielt med MJ. da gråt jeg. men det er mye pga jeg vet hvor tøft han har hatt det, og hvor mye dritt mennesker rundt han, media osv har skapt. Jeg tror ikke på noe av det, og velger å huske han for de tekstene han skrev:)

enig med du i det... velger å tro på det gode i mennesker

[Gjest illus]

De må ha betydd noe svært viktig for deg, ellers blir det jo bare massehysteri

[Gjest luuurer]

De må ha betydd noe svært viktig for deg, ellers blir det jo bare massehysteri

Jeg og halve resten av verden... bare lurer på hvorfor noen etterlater seg slike spor, men andre kjente personer ikke gjør det.....

Jeg var ingen M.J fan... liker selvsagt mange sanger han skrev, men der stoppet det. Allikevel da jeg hørte på radioen at han var borte tok jeg til tårer?? samme med Diana og Elvis??

Nå var disse selvsagt veldig mye imedia, men det er det mange kjente personer som er, men som ikke får verden i tårer når de faller fra??

Så mulig mange av oss mennesker bærer på en indre sorg som får forløp, eller hva det er som skjer med oss...

[Gjest illus]

Jeg og halve resten av verden... bare lurer på hvorfor noen etterlater seg slike spor, men andre kjente personer ikke gjør det.....

Jeg var ingen M.J fan... liker selvsagt mange sanger han skrev, men der stoppet det. Allikevel da jeg hørte på radioen at han var borte tok jeg til tårer?? samme med Diana og Elvis??

Nå var disse selvsagt veldig mye imedia, men det er det mange kjente personer som er, men som ikke får verden i tårer når de faller fra??

Så mulig mange av oss mennesker bærer på en indre sorg som får forløp, eller hva det er som skjer med oss...

Media har fokusert mye på de nevnte personer, som kommer inn i din egen stue. Du har ingen frustrasjoner, problemer med disse menneskene, du blir kjent med de på en positiv måte. Men alt dette er jo mye en illusjon, virkeligheten her noe helt annet. Du reagerer sikkert også på en film, der en god omtenksom, sympatisk mann eller kvinne skjer noe trist med, eller blir rørt av den kjærligheten en person viser, etter at du har blitt godt kjent med disse skuespillerne i filmen ? Ja det er jo bare skuespill. Vi lar oss lettere reagere følelsemessig en fornuft på slikt.

[Helmi]

For å si det slik: MJ's død har ikke fremkalt en eneste tåre eller trist tanke hos meg.

Her kan du lese litt filosofering rundt temaet:http://www.dagbladet.no/2009/07/12/nyheter/debatt/michael_jackson/tv_og_medier/kommentar/7161548/

''Hvis du lurer på hvorfor den tidligere suspekte, tvetydig omtalte, halvkriminelle og i alle fall høyst tvilsomme typen nå er blitt mannen verden og særlig barna gråter for, så er det altså denne mekanismen som forklarer saken. DE MORTIUIS NIL NISI BENE. Som den gjorde det for Diana (diagnostisert som paranoid og halvgal mens hun levde) eller Elvis (opprinnelig omtalt som vulgaritetens dypeste hull). Apoteosen omskaper den levende og gjør den døde til en helgen.''

[Gjest Ulvinnen]

For å si det slik: MJ's død har ikke fremkalt en eneste tåre eller trist tanke hos meg.

Her kan du lese litt filosofering rundt temaet:http://www.dagbladet.no/2009/07/12/nyheter/debatt/michael_jackson/tv_og_medier/kommentar/7161548/

''Hvis du lurer på hvorfor den tidligere suspekte, tvetydig omtalte, halvkriminelle og i alle fall høyst tvilsomme typen nå er blitt mannen verden og særlig barna gråter for, så er det altså denne mekanismen som forklarer saken. DE MORTIUIS NIL NISI BENE. Som den gjorde det for Diana (diagnostisert som paranoid og halvgal mens hun levde) eller Elvis (opprinnelig omtalt som vulgaritetens dypeste hull). Apoteosen omskaper den levende og gjør den døde til en helgen.''

Vi er ganske mange som er drittlei av å lese om MJ. Jeg har inntrykk av at det bare er media som hyller ham, har ikke støtt på noen i RL som har forgudet ham. Men det er noen dolere som mener at han var større en Elvis, har jeg sett. Og det forundrer meg storligen.