kaos i tankeland barn mann

[Gjest vivienne]

Jeg sliter for tiden. jeg er sammen med verdens snilleste type, og har det egentlig bedre enn jeg noengang har hatt det. har ikke hatt det så bra før, og nå står jeg i ei fæl klemme..vet nesten ikke hvordan jeg skal skrive det, men.. Typen min er psykisk syk. familien min lever langt vekke fra meg. Jeg er tvunget til å enten leve her med han, eller flytte langt vekk til min familie. jeg er ikke enkel å leve med pgav div ting.og føler ikke noen har forstått meg slik som nå. i det siste har jeg vært lei av han og allt. vennene mine begynner å få unger og lager sine familier. JEG VIL OG!! kjenner det tynger meg...jeg har begynt å stresse pgav alderen min,må få gjordt noe snart. men det er så vanskelig...vet egentlig hva jeg MÅ gjøre,men det høres så lett ut. Problemet er at jeg nekter å få barn her jeg er nå, typen min nekter å flytte på seg, + at han er syk..vet ikke om barn er best for han ...familien min vil jeg være nermere dersom jeg får min egen familie..og hodet mitt er fullt av kaos..tar imot litt oppmuntring med et stort smil..føler alderen min gjør at alle de beste er tatt, ikke så enkelt å bare bli sammen med en potensiell barnefar på en måte...+at jeg elsker mannen min.

[FGT]

Det er ikke lett, det kan jeg skrive under på. Men jeg ville tenkt om med å sette barn til verden nå i den situasjonen du er i, hvis det er slik jeg forstår deg, at denne sydomen er noe som kan vare over lang tid. eller livet ut.

[Gjest vivienne]

Det er ikke lett, det kan jeg skrive under på. Men jeg ville tenkt om med å sette barn til verden nå i den situasjonen du er i, hvis det er slik jeg forstår deg, at denne sydomen er noe som kan vare over lang tid. eller livet ut.

Sykdommen hans varer nok livet ut ja..og barn er ikke aktulet slik ting er nå. men må velge mellom han og noe jeg absolut vil..