Menn med barn

[glennb]

Jeg er i mine 30 og har daglig omsorg for en gutt på 3. Moren er "helgemamma". Her er en quizz til jentene her;

La oss anta du ikke har barn fra før, og er ute å leter etter mann...

1) Alenepappaer er sexy, det bidrar til ønske om å innlede et forhold til en ny person, "Two for the price of one!"

2) Det gjør ingen forskjell fra eller til, barn er vanlig "baggasje" når man begynner å komme opp i årene, og noe man må forholde seg til.

3) Uff. Nei.. Jeg vil oppleve å få barn sammen med partneren min for første gang ,sammen. Det høres også stress ut å måtte forholde seg til et barn som ikke er mitt eget, for ikke å snakke om en x-kone.... Dette blir vanskelig!

[Glimtipper]

To. Med forbehold om at forholdet til eksen er tilnærmet konfliktfritt, jeg kommer overens med barnet/barna og vi finner en måte å omgås på (barn og voksne) som fungerer tilfredstillende for alle involverte parter.

[Lora]

To. Så sant eks'en din ikke er like korka som hun jeg må forholde meg til.

[Gjest Ulvinnen]

I utgangspunktet hadde jeg ønsket at du ikke hadde barn fra før. Men siden jeg forelsker meg i deg, så tar jeg barnet på kjøpet, og er klar over at et barn alltid vil være den viktigste personen for deg.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg foretrekker en evt ny partner uten barn. Men faller jeg pladask og han har barn fra før så er det ikke helt uaktuelt det heller.

[candyqueen_83]

Helst nr 3, men nr 2 går vel an om man faller pladask. Men jeg må innrømme at det hadde hindret meg litt.

[Gjest Nickløsheletia]

Om jeg var i passende alder for deg og jeg var kjempeforelsket, ville jeg kanskje sagt nr. 1. En flink alenepappa= stødighet, hadde jeg mulignes tenkt.

Men siden jeg er godt voksen i forhold til deg og siden jeg er godt forsynt med de barna jeg har, ville jeg aldri i dag innledet et forhold til noen med småbarn om jeg nå skulle blitt skilt. Jeg hadde ikke en gang tillat meg selv å bli forelsket i noen med småbarn.

[Gjest Elextra]

Før jeg fikk barn selv var jeg en klar 3'er. Men nå snakker jeg om utgangspunktet, det kunne godt skjedd at jeg ble forelsket i en som hadde barn. Tror jeg i en slik situasjon greit ville taklet at barn var en del av pakka.

[morsan]

Den gang jeg var ung og fri og frank var jeg definitivt en 3'er!

Om jeg hadde vært 10-12 år eldre enn da jeg traff min mann, hadde jeg kanskje tenkt annerledes - vanskelig å si.

Nå, 20 år etter at jeg traff han, ville jeg definitivt ikke ønsket en ny mann med småbarn, hvis jeg skulle bli skilt! ;-) Men en med litt størree barn hadde gått greit. Kanskje ville en slik mann lettere forstå mine prioriteringer mht mitt barn enn en som er barnløs?

[jubalong70]

Jeg svarer "B"

[Mary Poppins]

Nå er jeg ganske ung da så jeg svarer alt. 3. Hadde jeg vært nærmere 30 ville jeg kanskje sett annerledels på det.

[srp1365380487]

Jeg har prøvd alle varianter. Jeg er en som utvilsomt stemmer på nr 3.

HOLD DEG UNNA menn med barn. Det er alltid en grunn til at de erskilte - og de er alltid litt ekstra på vakt og bedriver service overfor ekskona. Nesten uten unntak. Finn en uten bagasje, dersom det er mulig, eller skaff deg en uforpliktende kjæreste. Nyfamilien eller lappeteppefamilien er en fryktelig vanskelig konstellasjon å leve i hvis man vil være et kjærestepar også midt oppi det.

[filiokus81]

Jeg hadde nok foretrukket mann uten barn, det hele blir litt mindre komplisert da. Men er forelskelsen et faktum er det klart at jeg ville strukket meg for å få det til å fungere, selv om det involverte en mine-/dine-/våre- barn-kabal. Hadde forholdet ditt til eksen vært av det utfordrende slaget hadde jeg imidlertid holdt meg unna.

[Gjest sånn er det med den saken]

Helt klart nr 3.. jeg er over 30 år.. Var ilag med en fyr med et barn, orker det ikke en gang til.. Kjenner faktisk heller ingen som synes det er ok å være "stemor"..

Er så heldig å ha funne meg en supergrei gutt på over 30 år uten barn..

[mamma til ni]

I mitt tilfelle var det klart ein fordel at han hadde barn frå før. Trur ikkje han hadde takla mine 9 om han ikkje var vant til mange barn.

[Gjest Dize]

Da jeg var ung og single var enslige fedre uaktuelle, for jeg ville leve livet og ha hans fulle og hele oppmerksomhet. Nå når jeg er voksen og har barn selv er barnløse menn uaktuelle. Jeg vil ha en mann som virkelig vet hva det vil si å være forelder, og som skjønner at barna alltid kommer i første rekke.

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

For min del - alternativ 2.

Må bare føye til at jeg stilte omtrent samme spørsmålet her inne for noen år siden, som desillusjonert alenemamma til 4. Og svarene var nedslående - langt de fleste svarte at jeg ikke ville være en særlig aktuell kjærestekandidat...

Nå har jeg hatt kjæreste i tre år, og vi flyttet sammen for et halvt år siden.

Moral: Det majoriteten mener, er sjelden det ALLE mener :-)