Gjest in therapy Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 Jeg går til en psykolog nå, blant annet for å snakke om det vanskelige forholdet jeg har til mine foreldre og min søster. Psykologen er veldig opptatt av at jeg skal fortelle om hvordan jeg opplevde det å miste en lillesøster. Jeg hadde opprinnelig tvillingsøstre, men den ene døde da hun var baby. Psykologen roter så veldig med dette søskenforholdet. Hun tror stadig at det er jeg som hadde en tvillingsøster som døde, og jeg må forklare for ernte gang at det ikke var min tvillingsøster men min søsters eneggede tvillingsøster som døde. Nå har jeg snakket om det en del ganger, og jeg synes at hun burde ha det klart for seg nå, hvordan det var. Jeg merker at jeg blir litt frustert og irritert av å måtte forklare igjen og igjen hvem som var tvillingsøster til hvem. Spesielt føles det sårt når det er såpass sårbare ting jeg snakker om, da blir jeg ekstra forstyrret når jeg må oppklare slike misforståelser. Har jeg grunn til å føle irritasjon? Kan jeg forvente at hun pugger det det til hun kan det? Er slike søskenforhold veldig kompliserte? Eller er jeg urettferdig mot denne psykologen som kanskje er overarbeidet og har alt for mange klienter å holde styr på? 0 Siter
Gjest tenker jeg Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 Å oppklare det en gang i tillegg til første gangs forteling er akseptabelt. Flere ganger er absolutt ikke greit. Jeg synes du skal konfrontere henne, hvis du orker, og si hva dette får deg til å føle. Jeg blir nesten irritert bare av å høre om det. 0 Siter
bibben Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 Jeg synes helt klart at du kan forvente at hun holder styr på dette. Det er slett ikke urimelig. Jeg forstår at du syntes at dette er ubehagelig og at det er sårene å skulle repetere dette gjentatte ganger. Jeg håper at du neste gang får snakket om dette på en måte som vekker henne litt i stolen. Av og til kan man mistenke at det går litt på "auto-piloten"...dessverre. Ha en fin kveld ) 0 Siter
Gjest in therapy Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 Å oppklare det en gang i tillegg til første gangs forteling er akseptabelt. Flere ganger er absolutt ikke greit. Jeg synes du skal konfrontere henne, hvis du orker, og si hva dette får deg til å føle. Jeg blir nesten irritert bare av å høre om det. jeg bare lurer på om dette er spesielt komplisert. Gikk til en psykolog tidligere som også surret med dette. Ikke i så stor grad, men hun syntes tydeligvis også at det var rotete. 0 Siter
Gjest tenker jeg Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 jeg bare lurer på om dette er spesielt komplisert. Gikk til en psykolog tidligere som også surret med dette. Ikke i så stor grad, men hun syntes tydeligvis også at det var rotete. I terapi er det ganske stor forskjell på å miste en tvillingsøster og å miste en søster som mistet en tvilling. Spesielt psykologer burde være merke seg den forskjellen, da det er en del teorier rundt hva det kan innebære å være tvilling. Hun husker det godt nok til å dra det frem selv, men må be om presisering. Det gjorde en jeg gikk med også, og det irriterte meg veldig, så jeg sluttet hos henne. Ubrukelig teraput på alle måter. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 Dette kan du forvente. Det er ok å ta feil en gang, men når dette da blir oppklart, bør det sitte en gang for alle. 0 Siter
Carwing Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 Ta det opp som sak at hun ikke husker det. Bli litt irritert så husker hun det i allefall. Jeg hadde aldri gått til en behandler som ikke husker elementære ting. At de glemmer navn og detaljer kan jeg akseptere, men ikke at de glemmer selve "historien". Og spes ikke om det er behandleren som tar det opp!!! 0 Siter
Gjest in therapy Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 I terapi er det ganske stor forskjell på å miste en tvillingsøster og å miste en søster som mistet en tvilling. Spesielt psykologer burde være merke seg den forskjellen, da det er en del teorier rundt hva det kan innebære å være tvilling. Hun husker det godt nok til å dra det frem selv, men må be om presisering. Det gjorde en jeg gikk med også, og det irriterte meg veldig, så jeg sluttet hos henne. Ubrukelig teraput på alle måter. Min historie virker komplett uforståelig på henne. At man kan miste en søster som var tvilling, uten å være tvilling selv, hvordan er det mulig liksom? Skulle ikke forundre meg om hun snart konkluderer med at vi alle var trillinger! 0 Siter
Gjest minnah Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 Min historie virker komplett uforståelig på henne. At man kan miste en søster som var tvilling, uten å være tvilling selv, hvordan er det mulig liksom? Skulle ikke forundre meg om hun snart konkluderer med at vi alle var trillinger! Tegn et lite slektstre til henne. :-) 0 Siter
Gjest in therapy Skrevet 14. juli 2009 Skrevet 14. juli 2009 Tegn et lite slektstre til henne. :-) Jeg fikk en ide. Jeg har en fjern bekjent som er trilling. De to trillingsøstrene hennes er eneggede, hun er den som ser anderledes ut enn de to andre. Hun blir ofte omtalt som "søstera til tvillingene, og det kan nok være sårt det å være den som ikke passer helt inn. Hva om hun oppsøkte min psykolog og fortalte hvordan hun opplevde å være trillingen som ikke så ut som de andre? Da hadde det vel gått helt rundt for psyken! De to andre er eneggede, men likevel ikke tvillinger, fordi de er trilinger. Hun er også triling, men ser ikke ut som de to andre! Det må jo være århundrets utfordring for henne å holde styr på dette! Hadde vært morsomt om hun oppsøkte henne. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.