Hele sommeren uten terapi?

[Gjest Ellipse]

Er det vanlig å være uten noen kontakt med behandler hele sommeren (2-3 mndr.)?

Har ikke blitt noe vesentlig bedre med bahandling, så kanskje de tenker at det ikke er vits å prioritere med om sommeren...

Men nå, når jeg ikke har noen å snakke med, frykter jeg at jeg blir værre... Tror at terapien har vært med på å holde meg flytende...men nå synker jeg:-( Føles iallefall sånn. Det kjennes også utrygt å gå så lenge uten noen timeavtaler. Det er liksom ingen der da til å "hanke meg inn" igjen hvis det skulle trengs. Jeg er ikke flink til å be om hjelp heller, spesielt ikke når jeg føler meg skikkelig dårlig (og kanskje trenger det mest).

Merker at det ikke er bra for meg å være uten rutinene og det faste holdepunktet som arbeidet vanligvis gir...Arbeidsplassen er dessuten så og si min eneste sosiale arena. Så etter at jobb var slutt blir det til at jeg vaser rundt alene her da. Har altfor mye tid å bruke på spiseforstyrrelsen og negative tanker. Roter det bare mer oh mer til. Sukk:-( Jeg vet jeg må finne på noe annet å gjøre, men klarer det ikke!!!

[Glimtipper]

Du må nå prøve å ta vare på deg selv. I hovedsak handler dette om å gjøre positive handlinger og tenke positive tanker. Jeg kan si mye mer om dette om du ønsker det, men rådene er forholdsvis enkle (om enn kompliserte å faktisk utføre).

Om du føler du mister kontrollen og blir i overkant selvdestruktiv, så betyr det å ta ansvar for seg selv også at du må be om hjelp ved behov. Det er ikke et valg å være syk, men det er et valg å be om hjelp i tide.

[frosken]

3 måneder er en ganske lang terapipause, men siden du har gått en stund i behandling nå, så kan det også være greit å ha en slik pause for å se hva du evt. har lært og hva du trenger å ta mer tak i til høsten.

Er det noe du kan gjøre i ferien som gir deg litt mer struktur? Hva med f.eks. å gå en lang tur i fjellet? Hvis du går fra hytte til hytte, så virker det ekstremt strukturende på dagene dine. Pakke sekken - frokost - matpakkesmøring - ut å gå i minst 6-8 timer - dusj - middag - litt småprat og så sove. Neste dag gjentar du akkurat det samme. Kanskje vil en lengre tur både gi deg en form for ro og samtidig en mulighet til både å få gode opplevelser og rom for følelser og tanker.

[Gjest Ellipse]

3 måneder er en ganske lang terapipause, men siden du har gått en stund i behandling nå, så kan det også være greit å ha en slik pause for å se hva du evt. har lært og hva du trenger å ta mer tak i til høsten.

Er det noe du kan gjøre i ferien som gir deg litt mer struktur? Hva med f.eks. å gå en lang tur i fjellet? Hvis du går fra hytte til hytte, så virker det ekstremt strukturende på dagene dine. Pakke sekken - frokost - matpakkesmøring - ut å gå i minst 6-8 timer - dusj - middag - litt småprat og så sove. Neste dag gjentar du akkurat det samme. Kanskje vil en lengre tur både gi deg en form for ro og samtidig en mulighet til både å få gode opplevelser og rom for følelser og tanker.

Skulle gjerne gått tur alene i fjellet jeg, men de overnervøse foreldrene mine vil ikke la meg gjøre det (har nemlig forsøkt før).

[frosken]

Skulle gjerne gått tur alene i fjellet jeg, men de overnervøse foreldrene mine vil ikke la meg gjøre det (har nemlig forsøkt før).

Men er ikke du gammel nok til å avgjøre dette selv?

Dine handlinger i hverdagen er jo adskillig farligere enn fottur i fjellet.

[Gjest Ellipse]

Du må nå prøve å ta vare på deg selv. I hovedsak handler dette om å gjøre positive handlinger og tenke positive tanker. Jeg kan si mye mer om dette om du ønsker det, men rådene er forholdsvis enkle (om enn kompliserte å faktisk utføre).

Om du føler du mister kontrollen og blir i overkant selvdestruktiv, så betyr det å ta ansvar for seg selv også at du må be om hjelp ved behov. Det er ikke et valg å være syk, men det er et valg å be om hjelp i tide.

Ja, det er sant..

''rådene er forholdsvis enkle (om enn kompliserte å faktisk utføre)''

Det er nettopp der jeg sliter: å omgjøre teori til praksis.

[Gjest Ellipse]

Men er ikke du gammel nok til å avgjøre dette selv?

Dine handlinger i hverdagen er jo adskillig farligere enn fottur i fjellet.

Joda, men for dem er jeg et lite barn som må passes på. Og jeg orker ikke kjempe mot dem akkurat nå. Hvis jeg drar på tur kommer de til å sette himmel og jord i bevegelse for å stoppe meg.

[Gjest Ellipse]

Jeg går ikke i terapi, jeg har bare en avtale med psykiateren om at jeg kan kontakte han om det skulle være noe relatert til medisiner jeg trenger hjelp med...

Savner tryggheten av faste samtaler. Men har på en måte vendt meg til å leve på egenhånd...

Huff, liker ikke at jeg har blitt så avhengig av hjelpeapparatet:((

[Gjest Ellipse]

3 måneder er en ganske lang terapipause, men siden du har gått en stund i behandling nå, så kan det også være greit å ha en slik pause for å se hva du evt. har lært og hva du trenger å ta mer tak i til høsten.

Er det noe du kan gjøre i ferien som gir deg litt mer struktur? Hva med f.eks. å gå en lang tur i fjellet? Hvis du går fra hytte til hytte, så virker det ekstremt strukturende på dagene dine. Pakke sekken - frokost - matpakkesmøring - ut å gå i minst 6-8 timer - dusj - middag - litt småprat og så sove. Neste dag gjentar du akkurat det samme. Kanskje vil en lengre tur både gi deg en form for ro og samtidig en mulighet til både å få gode opplevelser og rom for følelser og tanker.

Du har ikke tilfeldigvis en tur-rute å anbefale (må være godt oppmerket og ikke altfor tøff/mye stigning)?

[frosken]

Du har ikke tilfeldigvis en tur-rute å anbefale (må være godt oppmerket og ikke altfor tøff/mye stigning)?

Gå på den sør-østlige delen av Hardangervidda. Der er det flatt, ekstremt godt merket og omtrent umulig å gå seg vill. I tillegg er det flott terreng å gå i.

Du kan lese om ulike ruter på turistforeningen sine nettsider.

Jeg tenker at en slik tur kan være et bra prosjekt for sommerferien din. Først må du bruke en del tid og energi på planleggingen, og så kan du få en super tur.

Hvis foreldrene dine lager altfor mye trøbbel, så er det jo også et mulig alternativ å melde seg på en av de fellesturene DNT arrangerer.

[Gjest Deppa-gutten]

Psykologen min er så grei at han har gitt meg sin private e-post adresse, så om det var noe måtte jeg bare sende en mail. Sikkert ikke alle som er like heldige som meg tenker jeg.

[Helmi]

Jeg har visst nevnt det før, men sier det igjen: min psykolog tok ferie ved St.Hans-tider og er ikke tilbake før i begynnelsen av august. Det er veldig lenge - tatt i betraktning at jeg går i terapi en gang i uken. Føles veldig usikkert å ikke ha noen å støtte seg til...psyk.sykepl., som jeg også har fast kontakt med, er også på ferie akkurat nå.

Men... det må jo gå dette også, på et vis...